Etter at Venstre igjen kom til makta, har de tenkt å fylle en «ny, stram og konsekvent utlendingspolitikk» med innhold. I Norge drives som kjent «en stram og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk» som er alt annet enn stram og rettferdig.
Integreringsminister Inger Støjberg (V) ligger ikke på latsiden
I dag kommer utlendings- og integreringsminister Inger Støjberg med «ennå en bunke forslag på utlendingsområdet» som skal virke i skjerpende retning. Og som Politiko påpeker: forslagene er ikke de første – og blir heller ikke de siste. For siden Regjeringen gikk i gang har statsråd Støjberg «vært i arbeidstøyet» og snekret sammen en rekke avtaler både innenfor den blå blokken og mot det politiske sentrum.
Den driftige Støjberg har allerede fått følgende på plass:
Innføring av en ny integreringsstønad
Sammen med DF, Liberal Alliance (LA) og Det Konservative Folkeparti (K) kom det til en avtale om en ny integreringsstønad for alle nytilkomne.
Integreringsstønaden for denne gruppen består av en reduksjon av den tidligere ytelsen (kontanthjelp) til SU-nivå (som er dansk utdanningsstøtte, forkortet SU, studentutgifter). Reduksjonen er fra ca. 11.000 kroner i måneden til ca. 6.000 kroner.
I tillegg tilfaller en språkbonus (dansktillegg) som utløses når man har bestått nivå 2-språkprøven. Den lyder på 1.500 kr. i måneden. Intensjonen er at man skal lære seg språket, og derav komme seg (raskere) inn på arbeidsmarkedet eller i utdanning.
Integreringsstønaden trådte i kraft 1. september. Ifølge Udlændinge- og integrationsministeriet omfattes ca. 1.700 personer av ordningen.
Skjerpede krav til statsborgerskap
I begynnelsen av denne måneden ble det inngått en avtale med Socialdemokraterne (SD), DF, LA og K om å skjerpe kravene til dansk statsborgerskap.
- Språkkravet heves fra nivå 2 til nivå 3.
- Vedkommende skal ha vært selvforsørgende i fire og et halvt år av de siste fem år.
- Karensperioden for kriminalitet økes med 50 prosent.
- Statsborgerskapstesten skjerpes fra dagens krav om at 22 av 30 spørsmål skal besvares korrekt til 40 spørsmål med krav om 32 korrekte svar.
- Færre muligheter for dispensasjon på grunn av psykiske lidelser, herunder PTSD (post traumatiske lidelser), hvor det nå skal innhentes legeerklæring fra spesialister og gjennomføres en psykiatrisk utredning.
Avtalen trådte i kraft 15. oktober.
Forenklet statsborgerskap for unge
Muligheten for at barn av innvandrere kunne få dansk statsborgerskap ved en erklæring hvis de hadde bodd i Danmark i 12 år, bestått grunnskoleeksamen og ikke begått kriminalitet, fjernes.
Lovforslaget er sendt på høring og ventes fremsatt i november. Ifølge Politiko har Regjeringen allerede et flertall på plass sammen med DF, LA og K.
Opptjeningsprinsippet gjeninnføres
I august ble Regjeringen sammen med DF, LA og K enige om et lovforslag som gjeninnfører opptjeningsprinsippet for innvandrernes tilgang til barnetrygd og barnetilskudd (sistnevnte er tilskudd som enslig forsørger).
VK-regjeringen vedtok i 2010 opptjeningsprinsippet som betyr at innvandrere skal ha arbeidet i minst to år for å få full rett til barnetrygd og barnetilskudd. Opptjeningsprinsippet blir gradvis innfaset slik at man etter 6, 12 og 18 måneder kan få utbetalt 25, 50 og 75 prosent av hele barnetrygden.
Lovendringen ble iverksatt fra 1. september, men har ikke tilbakevirkende kraft.
Alderspensjon for flyktninger
Samme dag som opptjeningsprinsippet ble vedtatt ble det også fremmet et forslag om å avskaffe flyktningenes gunstige posisjon i forhold til alderspensjon. Tidligere kunne flyktningene inkludere botid i deres opprinnelsesland når alderspensjon skulle beregnes, noe øvrige innvandrere og dansker som har bodd i utlandet ikke kunne gjøre.
Dermed harmoniseres reglene slik at flyktninger skal leve opp til de alminnelige gjeldende regler, og kan de ikke motta full alderspensjon, kan de etter en konkret vurdering tildeles et personlig tillegg etter pensjonsloven.
Endringen trådte i kraft 1. september.
Men statsråd Inger Støjberg har flere planer. Ifølge Politiko skal det være ytterligere fem innstramninger på vei.
Skjerpede krav til permanent opphold
Kravene til å tildeles permanent opphold i Danmark ønskes skjerpet:
- språkkravet økes fra nivå 1 til nivå 2
- karenstiden for kriminalitet økes
- innføring av et sysselsettingskrav
- reglene skal også gjelde flyktninger
Forslaget forventes fremmet i februar 2016.
Flere skal omfattes av integreringsstønaden
Den nåværende integreringsstønaden omfattes av nyankomne, men ønskes utvidet til også å omfatte innvandrere som ikke hadde hatt opphold i Danmark i minst syv av de siste åtte år.
Støjberg mener at det er rett og rimelig at man skal ha vært i Danmark en tid før en skal ha samme rett til å motta ytelser som mennesker som har oppholdt seg et helt liv i Danmark og som bidrar til samfunnet.
Endrer kravene til famileinnvandring
Støjberg vil både stramme og myke opp reglene for familieinnvandring (gjelder ikke flyktninger).
Ifølge Venstres utspill i 2014 skal den som ønsker opphold i Danmark som familieinnvandret oppfylle tre av fire nye kriterier, alternativt to i «særlig grad».
- arbeidslivserfaring, familiemedlemmet skal ha arbeidet tre av de siste fem år i hjemlandet
- utdannelse
- kjennskap til engelsk, tysk eller et nordisk språk
- integreringsrelevante forhold, f.eks. frivillig arbeid
Herboende (referansepersonen i Danmark) kan oppleve ytterlige innstramninger:
- herboende ektefelle skal ha hatt gyldig oppholdstillatelse i ti år (mot tre år i dag)
- tilknytningskravet skjerpes
Kravene mykes opp for:
- de som anses som lett integrerbare, som avgjøres ut fra arbeidslivserfaring, utdannelsesnivå og språkkunnskaper.
Flyktninger må selv betale for familiegjenforening
Flyktninger som oppnår familiegjenforening må selv betale transporten til Danmark. I dag betaler den danske stat eksempelvis flybilletten for familiegjenforente flyktninger.
Ifølge tall fra Udlændingestyrelsen kostet det i 2013 den danske stat 2,8 millioner kroner å transportere 528 familiegjenforente personer til Danmark. Til sammenligning ble det i Norge i fjor innvilget 10.847 familietillatelser (hvor mange av disse den norske stat betalte transport for, er for meg ukjent).
Forslaget forventes fremmet i februar 2016.
Utvelgelse av kvoteflyktninger
Danmark mottar ca. 500 kvoteflyktninger (eller FN-flyktninger) i året, et tall som har ligget fast over tid. Til sammenligning ble det nedfelt i budsjettavtalen at Norge i 2015 skal hente 2.120 kvoteflyktninger. Vi har over tid ligget på ca. 1.200 i året. Men som kjent ble jo flertallet på Stortinget enige om 8.000 syriaflyktninger. Hva som blir det endelige tallet for 2015 for kvoteflyktninger vites ikke, det spørs om hvilke tall som skal inkluderes og hva som skal ekskluderes – og imens strømmer asylsøkerne på.
Støjberg ønsker at kvoteflyktningene til Danmark skal velges ut etter deres antatte integreringspotensiale. Hun ønsker å gå etter kriterier som muligheten for å lære seg språket, ta en utdannelse og få seg en jobb.
Lovforslaget forventes fremmet i november.
Hva gjenstår?
Ifølge Politiko gjenstår planene om å se på behandlingen av asylsaker for blant annet å styrke kontrollen med asylsøkernes identitet.
Men derudover – og med forbehold for den udlændingepakke, som Inger Støjberg altså netop har taget hul på forhandlinger om – ser det ud til, at statsministeren allerede nu – og i hvert fald inden længe – reelt kan sætte hak ved størstedelen af de nedfældede visioner for udlændingeområdet.
Så gjenstår spørsmålet om de nye tiltakene på feltet vil føre til færre eller økte utgifter.
Politiko har tatt en titt på Regjeringens finanslovsutspill for 2016 (via Finanslovsdatabasen) og finner at utgiftene til »Ydelser og refusion vedr. indvandrere«, som blant annet omfatter integreringsstønaden og danskopplæring, øker fra 3.122 millioner kr. i 2015 til 3.770 millioner kr. i 2016.
Til gjengjeld faller utgiftene på den post som heter »Udlændinge«, som især omhandler innkvartering og underhold av asylsøkere, fra 3.718 millioner kr. i 2015 til 2.036,9 millioner kr. i 2016.
Jeg vil tro at det er en del nasjonale politikere i Norge som skulle ønske seg Støjbergs driftighet.
Politiko.dk: Her er regeringens udlændinge-stramninger … og dem, der er på vej