Om abdikasjon skriver Språkrådet følgende på sine hjemmesider:
Abdisere kjem av det latinske verbet abdicare av ab ‘frå’ og dicare ‘gjere kjent, tileigne, (inn)vie’. Den som abdiserer, seier frå seg krona, regjeringsmakta e.l. Ordet abdisere har vore brukt om kongar, regjerande dronningar, keisarar o.a. Det er brukt også om det at paven no har kunngjort at han går av. Den katolske kyrkja i Noreg har brukt nettopp ordet abdisere i tilknyting til kunngjeringa frå pave Benedikt.
Men ordet har òg fått ein vidare bruk, om å ‘gå av frå andre posisjonar eller verv’: I seinare år har både popkongar og idrettskongar og mange andre òg abdisert. Ordet har dessutan fått ein nyanse som å ‘la vere å ta ansvar’, som når parti eller statsrådar abdiserer i politiske spørsmål, eller blir skulda for å gjere det.
Det er i den siste setningen av bruken av ordet ‘abdikasjon’ at Språkrådet har tillagt en svært interessant nyanse. Sett i lys av migrasjonen som pågår fra øst og sør for Middelhavet til Europa, er nyansen mer enn bare dagsaktuell. Den er alvorlig for flere tiår fremover.
Europeiske politikere, både innenfor og utenfor EU, har fått en sak i fanget de verken har forutsett eller tenkt gjennom. Hundretusenvis av mennesker har søkt, søker og vil søke lykken i Europa. Bort fra alle livets store og små utfordringer i land fra Marokko i vest til Bangladesh i øst. Noen har grunnlag for å frykte for sine liv. Andre ikke.
Det som synes helt klart er at innvandringstakten til Europa ikke er bærekraftig og vil føre til store sosiale, økonomiske og kulturelle utfordringer.
Alvoret i situasjonen blir ikke mindre ved virkelighetsfornektelse. Men det er her mange politikere har abdisert. De tar ikke innover seg konsekvensene. Selv ikke våre egne hjemlige politikere ser ut til å ta det innover seg. Selv ikke når statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (FrP) fredag 30. oktober 2015 la frem sitt mye omtalte tillegg til statsbudsjettet for 2016 synes alvoret å synke inn.
I Finansavisen 4. november 2015 (ikke på nett) er det et oppslag som slår beina under en del av forutsetningene til Erna og Siv sitt tilleggsnummer. Tallgrunnlaget i form av beregnede asylankomster til Norge er utdatert før Stortinget i det hele tatt har mottatt tillegget og skal behandle dette sammen med det øvrige budsjettet. Tilleggsnummeret er preget av ostehøvelprinsippet. Det tas fra hist og her, plusses på noen friske midler fra avkastningen til Statens pensjonsfond – utland, og plutselig skal Kongeriket Norge være på par. Summa summarum er beregnet kostnad over de neste seks årene 85 mrd. kroner.
Men tallgrunnlaget er utdatert. I oktober 2015 ankom 8800 asylsøkere til Norge. Antallet ankomster må halveres frem til nyttår for at det beregnede antallet asylankomster på 33 000 personer skal holde stikk. Finansavisens beregninger viser at om antallet ankomster stabiliserer seg på ankomstnivået i oktober, vil 40 000 asylsøkere ha ankommet Norge før Erna holder sin nyttårstale. Holder oktobertallene seg vil antallet ankomster til Norge ligge på 105 000 i 2016.
Finansavisens poeng er såre enkelt: ekstrakostnadene de neste seks årene kan vokse fra 84,9 mrd. kroner i tilleggsnummeret til 373,6 mrd. kroner om antallet ankomster øker fra anslaget på 66 000 i 2015-2016 til 145 000, demografikostnader og statlige investeringer, en økning i antallet innvilgede oppholdstillatelser øker fra 59 til 67 prosent og som innvilges opphold får familiegjenforening med en faktor på 1,67.
Tallmaterialet er av en slik art at det burde få noen hver av lovgiverne på Stortinget til å stille spørsmål. Mange spørsmål. De svarene de får burde så omarbeides i forslag og vedtak som kan gjøre noe vesentlig for å motvirke en slik utvikling. Konsekvensene vil være at færre skaper verdier som så skal omfordeles og velferdstjenester produseres, det vil bety høyere skatte- og avgiftstrykk på befolkningen, og konsekvenser på nær sagt et hvert samfunnsområde.
Men lovgiverne våre har abdisert. I alle fall kan det synes slik når man ser hva de kommer med av spørsmål og forslag i Stortinget. Som de fleste vet skal Stortinget behandle forslag som kommer fra regjeringen i form av lovendringer, skatte- og avgiftsvedtak og politikkendringer generelt. I tillegg kan lovgiverne foreslå og kreve saker behandlet på ordinær måte.
Men inneværende stortingssesjon er i så måte en stor skuffelse, hvis man tar Stortingets nettsider som kildemateriale. Per 3. november 2015 har lovgiverne sendt 152 skriftlige spørsmål til regjeringen. 10 av disse spørsmålene berører i større eller mindre grad utfordringene knyttet til asylstrømmen til Europa og Norge:
SVs Karin Andersen stiller i et skriftlig spørsmål, Dok. 15:141 (2015-2016) følgende spørsmål til justisminister Anders Anundsen (FrP):
«Utgiftene til mottaksdrift er svært høye. Mange blir sittende svært lenge der, noe som forutsetter at de kvalitetskrav som stilles oppfylles hvis det skal være forsvarlig. Dette gjelder brannsikkerhet, personale, hygiene, tilbud til barn og skjerming av sårbare, osv. Dette er et meget lukrativt forretningsområde nå og mye tyder på at kontraktskravene tøyes pga. manglende kontroll. Hvordan sikrer statsråden at leverandører leverer i tråd med alle kontraktskravene?»
Knut Arild Hareide stiller i Dok. 15:108 (2015-2016) følgende spørsmål til justisminister Anders Anundsen (FrP):
«Kan unntaksbestemmelsene i Dublin III-forordningen praktiseres slik at de gjøres gjeldende for syriske flyktninger som er gift med norske statsborgere, og at asylsøknader i denne kategorien kan realitetsbehandles i Norge?»
Karin Andersen (SV) (den mest vitebegjærlige stortingsrepresentanten på asylområdet, om man teller antallet skriftlige spørsmål. I alt 2) ønsker svar på følgende spørsmål, Dok. 15:106 (2015-2016):
«Kan justisministeren redegjøre for hva som er praksis når enslige mindreårige asylsøkere søker asyl sammen med søsken, men de faller inn under to forskjellige registreringskategorier, under/over 15 år og under/over 18 år, samt praksis der mindreårige asylsøkere søker asyl sammen med andre i familien som for eks. tante, onkel eller besteforeldre, og hva gjøres for å sikre at PU har kompetanse til barnets beste-vurderingen i disse sakene?»
Andersens partikollega, Torgeir Krag Fylkesnes, undrer på om kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har noe godt svar på om statsråden «ser de prinsipielle, menneskerettslige og praktiske problemene ved departementets krav til politiske flyktninger om politiattest fra hjemlandet for å få godkjent lærerutdanning?» Dok. 15:96 (2015-2016)
Venstres Trine Skei Grande lurer på sin side om justisminister Anders Anundsen vil se på ulike tiltak for å forenkle saksbehandlingen i UDI som følge av den økte asyltilstrømmingen vi nå ser, ref. Dok. 15:94 (2015-2016)
Ap-veteranen Svein Roald Hansen lurer i Dok. 15:83 (2015-2016) på om justisminister Anundsen kan svare på om regjeringen har besluttet om Norge på frivillig basis vil delta i EUs relokalisering av 160.000 flyktninger og i tilfelle med hvor mange.
Hansens partikollega, Stein Erik Lauvås, lurer i Dok. 15:72 (2015-2016) om hvordan justisdepartementet vurderer effekten av forslaget som et innvandringsregulerende tiltak på kort og lang sikt.
Senterpartiets Per Olaf Lundteigen lurer i Dok. 15:42 (2015-2016) på om finansminister Siv Jensen deler statsråden SSB-sjefen sitt syn om at SSB sine tall overvurderer de negative virkningene av innvandring på offentlige finanser.
Lundteigens partikollega Heidi Greni på sin side, stiller i Dok. 15:39 (2015-2016) er urolig for at regjeringen skal kutte planene til UD/NORAD/ambassadenes tiltak for å finansiere asylstrømmen til Norge.
Anniken Huitfeldt (Ap) lurer i Dok. 15:25 (2015-2016) hva justisminister Anundsen vil gjøre for å redusere ventetiden for familiegjenforening med ektefelle som kommer fra land utenfor EØS-området?
Utover dette har ingen interpellasjoner blitt fremmet og antallet spørretimespørsmål er 3. Når det gjelder representantforslag, omhandler 3 av 13 noe som helt eller delvis har noe med migrantstrømmen å gjøre:
Dok. 8:1 (2015-2016) fra SV om et nytt system for bosetting av flyktninger
Dok. 8:10 S (2015-2016) fra Venstre om å åpne for muligheter for doble statsborgerskap
Dok. 8:13 S (2015-2016) fra KrF om tiltak for å forbedre omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere.
For de som måtte lure på hvor Høyres og FrPs stortingsrepresentanter er i forhold til dette, er det offisielle svaret at det ikke er kutyme for regjeringspartiers grupper å fremme forslag som kan sette egen regjering i forlegenhet. Skriftlige spørsmål stilles omtrent kun hvis det er snakk om å fremme regjeringspartienes egne små og store seire i media. MDG er ikke på ballen heller.
Det er vanskelig å konkludere annet enn at Stortinget ikke interesserer seg nevneverdig for å ta opp problemstillinger som er knyttet til den mest presserende saken i Norge i moderne tid, med alle de statsfinansielle sider det medfører. Noe vil bli tatt opp i budsjettbehandlingen, selvsagt, men Stortingets arbeidsform tillater omtrent ikke at radikale grep tas når de bør tas. Dette ser man også i forbindelse med tilleggsnummeret til budsjettet. Regjeringen vil først et stykke ut på vårparten legge frem en stortingsmelding om integreringspolitikken, noe som vil medføre endringer i utlendingsloven mv. Men dette kommer først i forbindelse med budsjettrevisjonen i mai måned. Innen den tid må tiltak gjennomføres som bremser veksten i antallet ankomster. I forbindelse med tilleggsnummeret fremmet også regjeringen en tiltakspakke for innstramminger på asyl- og innvandringsområdet. Selv denne er ikke drastisk nok til å kunne stoppe veksten, selv om noen av tiltakene er positive.
Hva er situasjonen? I en situasjon der stortingspartiene preges av atrofi og regjeringens verktøykasse er tom, slik den kan se ut nå, vil den såkalte «flyktningkrisen» omvandles til en normaltilstand. Konsekvensene vil merkes i det tildelingsbrevene fra regjeringen til underliggende etater og til kommunene har fått sine rammetilskudd og andre overføringer.
Stortingsåret 2015-2016 kan bli en het affære. Hvis Finansavisens prediksjoner holder stikk vil det måtte legges frem flere tilleggsnummer og tiltak for å bøte på konsekvensene nåtidig og fortidig politisk dårlig håndverk gir og har gitt.