Finansavisen gjør som vanlig den jobben resten av hovedmediene ikke gjør og stiller spørsmål ved de råflotte påstandene til de tre innvandringsvennlige, men faktafiendtlige økonomene Terje Strøm, Per Valebrokk og Victor D. Norman. Svarene de ikke får har en viss underholdningsverdi.
Alle tre har i tur og orden stått modig frem og hevdet – til tross for at alt materiale som foreligger sier det motsatte – at masseinnvandringen til Norge vil redde velferdsstaten.
Først ut var samfunnsøkonom og tidligere politisk rådgiver for Høyre Terje Strøm og byrået NyAnalyse, hvis bestillingsverk for den flerkulturelle avisen Utrop fant at Norge tjente «milliarder på innvandringen». I rapporten, som for øvrig ble grundig tilbakevist av Document.nos Christian Skaug da den utkom i 2013, hadde Strøm og NyAnalyse beleilig utelatt en hel rekke kostnader og generasjonselementet.
Når Finansavisen spør om saken, har Strøm dette meget overbevisende svaret å gi:
Det er flere år siden.
Det er imidlertid ikke så mange år siden og allerede da viste alt tilgjengelig statistisk materiale at konklusjonen hans var, for å si det høflig, en smule mangelfull. En pekepinn er at Brochmann-utvalgets rapport var blitt publisert to år før Strøms rapport.
Nestemann ut var E24s redaktør og administrerende direktør Per Valebrokk som kom på banen med en absurd artikkel hvor han gjentok dokumenterbart feilaktige påstander.
Argumentet hans var at gitt de lave fødselsratene i Europa, så var flyktninger nødvendige for å bedre den demografiske utviklingen.
Men gitt den høye arbeidsledigheten i Europa, og lave arbeidsdeltagelsen blant asylsøkerne, er det vanskelig å se hvordan disse skal berge vel- ferdsstaten, ifølge vår ABC.
Norge har hatt felles arbeidsmarked med Eu- ropa i ti år, og vi mangler overhodet ikke ufag- lært arbeidskraft. Utdanningsnivået til syrere er blitt grovt overvurdert av norske kommentatorer.
På spørsmål om Valebrokk kan forklare spriket mellom virkeligheten og egne påstander, har han dette økonomiske svaret:
Jeg er i pappaperm og kan ikke bruke min tid på dette.
Det er forståelig, men det hadde nok vært en fordel for alle om han hadde tatt pappaperm før han kringkastet for lengst tilbakeviste påstander.
Verst er imidlertid tredjemann, som til støtte for sitt syn faktisk bruker en rapport som slett ikke sier det han påstår at den gjør. Det er om ikke annet en klar anskueliggjøring av hva man kan slippe godt fra når man har med ukritiske medier å gjøre. På bakgrunn av sin enten manglende eller feilaktige lesing av Statistisk sentralbyrås rapport, tok tidligere arbeidsminister og professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH) Victor D. Norman til orde for å ta i mot 100.000 flyktninger fra Syria.
– Norge bør tilby seg å ta imot 100.000 flyktninger fra Syria. Vi har plass nok; vi har råd til de investeringene det vil kreve; vi har de siste ukene vist at det ikke skorter på nordmenns hjertelag – og på toppen av det hele vil vi i det lange løp selv tjene på å bli litt flere, forsikret Norman landets befolkning.
Her oppsto en viss diskrepans, for Finansavisen regnet på hva Normans 100.000 flyktninger kunne komme til å koste og fant at dersom nye syriske migranter og flyktninger får samme lave sysselsetting som de tidligere ankomne – og de sistnevnte er den lavest sysselsatte gruppen fra Midtøsten – vil belastningen for den norske velferdsstaten bli enorm.
Ifølge Finansavisen – som baserer sitt regnestykke på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) – vil nettokostnadene til Normans forslag i beste fall beløpe seg til 430 milliarder norske kroner. Regnestykket er basert på at 54 prosent av dagens syriske flyktninger kommer i arbeid. Den faktiske situasjonen i dag er, slik som HRS har dokumentert tidligere, at syrere har en sysselsettingsgrad på 26,3 prosent. Finansavisen skriver:
Dersom man anvender enkel regresjon med den sysselsettingsgraden, vil nettoforpliktelser pr. syrer kunne havne på 10 millioner kroner i gjennomsnitt.
Da vil regningen for Victor Normans scenario bli 1.000 milliarder kroner.
Så hvor hadde Norman sine opplysninger fra? Fra en rapport som sier det motsatte:
Hans kilde var en SSB-rapport (2015/43) som viser det motsatte. Som det står der: «Innvandrerne gjør det dårligst, og de uten innvandrerbakgrunn best.»
2. generasjon gjør det bedre enn sine foreldre, men signifikant dårligere enn «nordmenn», og spredningen mellom innvandrergrupper er stor.
De gruppene som det nå kommer mange av til Norge, er blant de gruppene hvor 2. generasjon gjør det dårligst.
Sysselsettingen er lavere og de oppnår færre grunnskolepoeng.
Vi kan legge til at han i et bemerkelsesverdig intervju med Minerva kommer med ytterligere påstander som gjør det vanskelig å tro at Norman aner hva han snakker om:
Men det vi vet er at for nær sagt alle innvandrergrupper er det slik at andre og tredje generasjon jobber like lenge, like mye og like hardt som de som er innfødte nordmenn.
Nei, det vet vi slett ikke. Det finnes nemlig ikke mange hundre i 3.generasjon og de er knapt kommet i skolealder. Det finnes derimot det som kalles 2,5 generasjon (hvor en av foreldrene er født i utlandet), og heller ikke disse bidrar like mye som «innfødte nordmenn», hvilket fremgår av Statistisk sentralbyrås rapport Innvandring og offentlige finanser.
Men hva svarer så Norman på Finansavisens spørsmål om hans påstander versus det som faktisk står i rapporten han bruker som kilde?
Ingenting.
Det er sannelig litt av et sammentreff, ettersom det er nøyaktig like mye som gjenstår av Victor D. Normans og de to andre økonomiske tryllekunstnernes troverdighet når det gjelder innvandring og dens økonomiske konsekvenser for Norge.
Finansavisens artikkel ble publisert lørdag 7. november 2015 og finnes ikke på nett.