Et nytt ord ble aktualisert i 2015 – ordet «godhetstyranni». Begrepet blir tolket forskjellig, og den tidligere biskop Gunnar Stålsett har foretatt sin egen kreative tolkning av begrepet. I talen han holdt for konfirmantene i Vestre Aker kirke den 20. desember, gjengitt i sin helhet i Dag og tid 24. desember, skriver han: «Dette kyniske nyordet går inn inn vår kulturhistorie som uttrykk for vår forakt for det grunnleggende i vår kristne tro, som fornektelse av vår felles humanitet.»
I talen brukte han bildet av tre år gamle Alan Kurdi, liggende død på stranden, som et symbol på at det ikke er «rom i herberget» for alle som vil bosette seg i Europa. Stålsett dikter sin egen historie rundt barnet, noe som viser at han ikke har satt seg inn i omstendighetene rundt denne hendelsen.
Mye kunne vært skrevet om dette, men jeg lar det ligge og vil heller fokusere på lignelsen om den barmhjertige samaritan som Stålsett også bringer inn i sin tale.
Kortversjon av «Den barmhjertige samaritan»
En jødisk mann blir overfalt av røvere og mange går forbi den halvdøde mannen uten å hjelpe. En samaritaner stoppet opp, stelte sårene hans og brakte ham til et vertshus. Han betalte verten for å stelle mannen og sa seg villig til å betale mer dersom verten hadde mer utlegg.
Denne historien vil Stålsett at vi skal lære av. Som Stålsett skriver: «Samaritanere og jøder hadde ikke noe med hverandre å gjøre. Han [samaritaneren] er en fremmed, med et annet språk, en annen tro. Det er ham Jesus gjør til rollemodell.»
Vi legger merke til at samaritaneren førte jøden til det nærmeste stedet han kunne få hjelp. Han påla ikke andre å betale for opphold og stell. Han ga heller ikke andre dårlig samvittighet fordi om de ikke bidro. Han gjorde det motsatte av hva en godhetstyrann ville ha gjort. Han betalte av egen lomme og ga beskjed om at verten skulle få flere midler om han anså det som nødvendig. Han forsøkte ikke å presse andre til å handle slik som han selv gjorde og fordømte dem heller ikke.
Hadde samaritaneren vært en godhetstyrann, ville følgende hendelser kunne ha utspilt seg
Samaritaneren ville tatt jøden med seg til vertshuset og bedt verten om å pleie mannen til han ble frisk. Dette måtte da skje på vertens bekostning. Hvis verten ikke hadde vært enig i at denne mannen nå var hans ansvar, ville han blitt definert som en ond person. Samaritaneren ville også ha framhevet at en god og rettskaffen mann ville gi jøden opphold også etter at han var blitt frisk, siden det var så urolig i jødens hjemtrakter. Jøden måtte selvsagt også få lov til å hente sin kone og alle sine barn slik at de også kunne bo på vertshuset.
Hvis verten hadde protestert og sagt at han ikke hadde plass, ville samaritaneren ha stilt spørsmål ved vertens hjertelag. Der det er hjerterom er det nemlig også husrom. Samaritaneren ville også ha påpekt at verten burde gi mannen en jobb slik at han kunne forsørge familien sin. Hvis verten hadde protestert og fortalt at han allerede hadde store problemer med å gi sine egne sønner jobb, ville samaritaneren stilt spørsmålstegn ved vertens moral og påpekt at en god mann ville vise nestekjærlighet og barmhjertighet overfor de svake. Ønsket ikke verten framstå som en god mann?
Jesus manipulerte ikke
Slik jeg tolker bibelhistorien, utla ikke Jesus sine lignelser på en slik måte at han spilte på folks samvittighet. Han viste oss i stedet hvordan vi burde handle. Han følte seg ikke høyt hevet over dem som ikke gjorde som ham selv og foraktet ingen.
Noen godhetstyranner vil for eksempel forakte dem som vil hjelpe flyktninger i deres nærmiljø siden de selv betrakter det som mer høyverdig å hjelpe flyktninger til et godt liv i Norge.
En godhetstyrann vil for eksempel ikke selge bilen eller hytta for å hjelpe de nødstedte, men vil i stedet mene at andre (staten) må bidra. En godhetstyrann påpeker gjerne at de som er urolige for framtiden, er dårligere mennesker enn de som ikke er urolige. En godhetstyrann vil også ofte forakte dem som føler seg utrygge. Disse blir gjerne stemplet som fulle av fremmedfrykt eller fremmedfiendtlige, og en godhetstyrann mener at et godt menneske ikke vil la seg styre av slike følelser. Kort sagt vil en godhetstyrann betrakte det den står for, det den forfekter og egne ideer som høyverdige og rakke ned på dem som mener noe annet.
I et samfunn der mennesker blir stemplet som gode/onde ut fra en rekke parametre definert av dem som anser seg selv som «de gode», vil frykten spre seg. Når jeg hører folk si «Dette sier jeg til deg under fire øyne. Hvis jeg sier dette høyt, kan jeg nemlig bli stemplet som ond og egoistisk», innser jeg at godhetstyrannene har stor makt. Det er skremmende og en klar trussel mot demokratiet.
Jesus lærte oss hvordan vi kan påvirke på en ærlig og redelig måte – nemlig ved eksemplets makt. Han fikk aldri noen til å føle seg små fordi de ikke gjorde det samme som ham. Han rettferdiggjorde heller aldri seg selv eller dømte andre ut fra sine egne forestillinger. Tvert imot, han ba den som var uten synd være den «som kastet den første stein». Et eksempel til etterfølgelse?