Det skjer nå. Paradigmeskiftet. Karrieristene kommer derfor halsende disse dager. Dagbladets Marie Simonsen kan nå fortelle oss at feminister og Dagbladet alltid har vært på verdipletten knyttet til importert negativt kvinnesyn. Hun ønsker «velkommen etter». Den avisen som i størst grad gjennom årene har brukt nær sagt alle metoder for å brunbeise HRS sitt arbeid mot ekstrempatriarkalske praksiser og verdisyn, ser nå ut til å være villig til å prøve seg på historieforfalsking. Leserne lar seg nok ikke lure så lett. Spørsmålet er: Kan vi nå få lov til å snakke risikofritt om sannsynlige scenarioer de kommende årene for Europas kvinner og Europas sjel grunnet særlig islams fremmarsj?
Det bryter opp nå. Benektelsens tid går mot den historiske søppeldynga. «Alle» forstår nå at islam og æreskultur bringer med seg verdier som går på helsa løs til Europas kvinner, tydeligst symbolisert siste tiden med masseovergrepene på tyske kvinner i Köln. «Alle forstår nå at innvandring fra den islamdominerte verden også bringer med seg økt terrorpotensial, ja, selv PST-sjefen sier det nå. Benedicte Bjørnland peker også på det HRS har advarte mot i så mange år: Økt islamsk ekstremisme og mangelfull verdimessig integrering, kan få høyreekstremisme til å vokse, sist påpekt av meg i boken Islam. Den 11. landeplage.
Vi har vært på den feministiske ballen i flere tiår, sier Simonsen knyttet til islam og verdisyn.
Nå ser det ut til at tiden for å posisjonere seg er her. Først ut var Dagbladets Marie Simonsen i går, en av disse «Dagblad-feministene» som så brutalt har sviktet vår tids viktigste feministkamp: Kampen for (særlig) muslimske jenter og kvinners menneskerettigheter. Så brutalt at jeg for 10 år siden trakk frem «Siv Jensen-kortet» for dem. Dagbladet har standhaftig vært mot nær sagt ethvert realpolitisk forslag som kunne stoppet grove overgrepspraksiser som transkontinentale tvangsekteskap av unge (24-årsgrense og tilknytningskrav), kjønnslemlestelse, søskenbarnekteskap mellom herboende og «derboende», forbud mot ansiktstildekning eller begrensning av hijab-bruk – og listen er langt lengre.
I tillegg har virkelighetsbenektelsen vært påfallende. Så når Simonsen sier at «feminister har kjempet mot Köln i flere tiår», og avrunder med «Velkommen etter», vil jeg gjerne ha lenkene til artikler som dokumenterer dette. De fastlåste feministene har tvert om stått for en åpen dørs politikk – igjen anført av blant andre Dagbladet som har brunbeiset enhver som har ment at innvandringen fra den islamdominerte verden har vært for høy i forhold til muligheten for å få til en reell verdimessig integrering. Beisingen har endog pågått når man har prøvd å ta til ordet for frigjøring av muslimske kvinner.
Som her: man knyttes til «nynazistiske grupper», eller «brun feminisme».
Det vi ser er at den generelle hetsen mot muslimer, basert på ideen om at de truer «vår» likestilling, nå fører til stadig flere direkte angrep på europeiske innvandrerkvinner, både fysisk og juridisk. Det måtte bli sånn. Det er dette som er den tragiske konsekvensen av den nye islamofobe feminismen, som prekes av alt fra nynazistiske grupper til tilsynelatende velmenende organisasjoner som Human Rights Service.
Over hele den vestlige verden har Hege Storhaug-aktige aktører dukket opp og gjort felles sak med krigshissere, høyrepopulister og kristenfundamentalister. Gjennom å skyve omskårne, tvangsgiftete og voldsutsatte minoritetskvinner foran seg har disse Storhaugene gitt legitimitet til en antimuslimsk høyrebølge som sveiper over Europa og USA med skremmende styrke.
Den mest kritiske utfordringen for dagens feminister bør være åpenbar: Vi må vriste likestillingsretorikken ut av hendene på de destruktive kreftene som misbruker den.
Eller man knyttes til «fobi» og «hatefull forakt».
Skal Dagbladet og Simonsen ta av seg niqaben nå?
Eller som denne, der man utsettes for et bombardement fra redaksjonen av vrengebilder og direkte usannheter.
Eller man opplever en annen metode fra avisens redaksjon: en regelrett løgnkampanje, som journalistene selv vet er løgn (de hadde lyttet til opptak som fortalte en helt annen historie), men som brukes som metode for å frata HRS troverdighet og statsstøtte.
Samme kampanjer har Antirasistisk senter holdt på med gjennom årene. Som kronikken «Hatindustrien» i 2010, der det eksempelvis heter at HRS «utgjør hjørnesteinsbedriften i den hjemlige hatindustrien».
Som jeg skrev i tilsvar til kronikken til ARS den gang:
Under tittelen ”Hatindustrien” (26/3), leverer Antirasistisk senter en ukjærlig bredside mot Human Rights Service (HRS). Det konstrueres en fiende som angripes med ganske ”friske” termer; ”ekstremisme”, ”hat og fordommer”, ”fascisme”, ”islamhat”, ”rasistisk hat”, ”religiøst hat”, ”kulturell rasisme”, ”nazisme”, ”krigshissende retorikk”, og det pekes på folkemordet i Srebrenica og Auschwitz, før det hele avrundes med å parallellføre HRS med han som nylig på varslet et mulig 11.september i Norge.
I dag morges var samme Berglund Steen på NRK radionyhetene med en uelegant saltomortale: Selvsagt må kvinnesynet knyttet til de muslimske mennene som forgrep seg i Köln snakkes om, det samme om de samme mennenes potensielle rasisme mot europeere!
I det hele tatt har det gjennom årene vært benyttet et bredt spekter av metoder for å få fokuset bort fra reell og alvorlig problematikk knyttet først og fremst til innvandring fra islamske stater. Så ble disse aktørene til slutt innhentet av virkeligheten. Så hva vil de nå foreslå av konkrete politiske tiltak mens de prøver å fossro bort fra egen debatthistorikk?