Lily Bandehy
I essayet «Det tapte slaget om terrorismen» i Aftenposten 17. januar bruker Bushra Ishaq to hele sider av avisen til å forsvare islam. Så mye plass i en stor avis er bare en drøm for oss sekulære eksmuslimer. En drøm som ingen norske aviser vil oppfylle for oss.
Artikkelen er så godt formulert at til og med jeg, som kjenner islam på kroppen, kunne ha blitt lurt.
Etter å ha lest artikkelen tre ganger får jeg med meg at dette ikke er noe nytt.
Ishaq sier det samme som Ali Linstad har skrevet på mindre plass i samme avis, det er det samme som Linda Noor sa i Urix, det samme som Mohammad Usman Rana har skrevet utallige ganger og ikke minst det samme som det iranske regimet sier: «Det er ikke islam».
Hennes artikkel kan oppsummeres slik.
1. Terrorisme er Vesten og USAs skyld. Det er invasjoner av ulike muslimske land som skaper frustrasjon. De som har kommet til Vesten har ikke fått tilhørighet og arbeid.
2. Alt som skjer skyldes bare Daesh, for «Daesh har en blasfemisk tilnærming».
3. Kjernen i kronikken: «Islam blir så lett årsak til alt det onde».
Religionen tok bort muligheter
Mitt svar til punkt 1: Hvor lenge skal muslimer få lov til å skylde alt på USA og Vesten? Når skal vi ta ansvaret for det som skjer i våre land?
Krigen mellom ulike grener av islam har vart i 1400 år, mens et land som USA er under 300 år. «Islams hus» begynte å ta fyr allerede i Muhammad sin tid, da en gruppe muslimer skilte seg ut. Muhammad kalte dem khavarej (utenfor), og han utryddet dem. Han begrunnet det med at de skapte uenighet mellom muslimer.
Hvis de muslimske landene hadde vært enig med hverandre, hadde de vært sterke nok sammen til at ingen kunne angripe dem.
Islamsk ideologi, med alle sine begrensninger for individets evne til å tenke og handle, er blitt en bremse for utvikling i den muslimske verden.
De som kom til Vesten, og spesielt de som kom til Norge, har fått alle muligheter til å etablere seg og skaffe seg utdanning, jobb og nye venner. Alle flyktninger og innvandrere har fått den samme mulighet som deg og meg.
Vi klarte oss. Jeg var muslim, alenemor med tre små barn, og du er muslim og jente.
Mange har fått flere muligheter enn etniske nordmenn, men religionen deres, som deler folk inn i troende og vantro, med halal og haram, og med synet på Vesten gjennom en skitten brille, tok mulighetene fra dem.
En annen bremsekloss for denne gruppen er det at de er blitt behandlet med silkehansker.
Hvorfor har somaliske innvandrere klart seg meget bra i USA, men kommet dårligere ut av det i Norge? I USA måtte de klare seg selv, der er det ikke en velferdsstat som gir alt uten å kreve noe tilbake.
Det «mainstream islam» står for
Mitt svar til punkt 2: Vi kan ikke skylde alt på Daesh, heller. Den psykiske eller usynlige terroren som foregår i hele Europa mot kvinner og mot samfunnet, er det ikke Daesh som står for. Det er det som Usman Rana kaller «mainstream islam».
Det er vanlige unge menn med arabisk og afrikansk bakgrunn, som har vokst opp i et samfunn med en ukultur preget av et sterkt skille mellom menn og kvinner.
Gjennom sin islamske oppvekst har de fått med seg at kvinner uten hijab, er horer. De har ikke hatt kontakt med andre kvinner enn de som er i familien, på skolen, på bussen og i moskeen.
De har lært seg kjønnsdiskriminering. De kan ikke håndhilse på en kvinne, de er ikke vant til å se håret eller låret på en kvinne. Og de har vokst opp med de sataniske vers som sier at «kvinner er deres åker, du kan forsyne deg hvordan du vil», og «kvinner må adlyde menn».
Daesh er islam, og denne islam er ikke veldig langt fra islamistens islam. Bare deres metoder for å oppnå et kalifat, er ulike. Den første gruppen bruker brutalitet og våpen, den andre bruker barnevogner og ord som våpen.
Daesh består ikke bare av dumme folk, mange av deres ledere er godt utdannet, de er flinke til å planlegge og de handler strategisk. De tok Mosel i Irak med bare 800 krigere mot 25.000 irakske soldater. Vi ser at massakren i Paris var godt planlagt.
De er bokstavtro muslimer som har lest Koranen og hadithene godt. De bruker samme metoder som profeten Muhammad. Halshugging, slaveri, konkubiner og vold mot alle som ikke oppfører seg som dem.
Synd og straff
Bushra Ishaq skrev at Daesh definerer hva som er synd, og det er ikke riktig i islam. «Det innebærer at ingen andre enn Gud avgjør hva som er synd.» Men vi har allerede «Guds ord» som er skrevet i Koranen om hva som er synd. Profeten Muhammad og hans etterfølgere har fått med seg hva som er synd og ikke synd, og hva som er straffen.
Ikke bare Daesh-medlemmer, men også «mainstream» muslimer har fått med seg gjennom morsmelken hva som er synd og ikke synd i Guds øyne.
Hvorfor er kvinner blitt steinet, hender kuttet av, menn halshugget, homofile pint til døde, hvorfor har vi sett barnebruder, æresdrap og så mye krig i de muslimske landene? Imamer i alle muslimske land har fortalt oss om synd og straff i 1400 år.
«Verdien av et liv er sentralt og hellig i den islamske troen, koran 5:32, tar du livet av et menneske er det som å ta livet av hele menneskeheten,» står det i samme artikkel. Men hvorfor er det i Koranen 532 vers om vold og drap? Og hvem defineres som menneske i Koranen? Det er de som har underlagt seg islam totalt. Hva med kvinner? De troende, som jøder og kristne, kan være i fred, men de må betale (jazieh) ekstra skatt til islamsk stat og må leve som annnenrangs, men alle andre er definert som vantro og skal utryddes.
Hvis alle var mennesker i islam, uansett kjønn, tro og legning, hvorfor sto Muhammad for så mange kriger og erobringer? Spørsmålet er hvem som blir definert av islam som et menneske? Er homofile som praktiserer sin legning definert som mennesker? Er en utro kvinne et menneske? Er en som konverterer fra islam et menneske, er en som spotter Gud eller profeten et menneske? Hvorfor er alle straffet til døden på grusomme måter i 1400 år?
Menneskesynet er hovedproblemet
Mitt svar til punkt 3: Alle de som stikker hodet i sanden for ikke å se den bitre sannheten, bruker Anders Behring Breivik for å bortforklare det onde som skjer i Europa.
ABB var én person. Hvis det er én, to eller ti, kan man skylde på mental helse, omsorgssvikt eller adferdsvansker og få en psykologisk forklaring. Men når tusenvis av unge, muslimske menn i Europa angriper kvinner og river av dem undertøyet, putter fingeren i alle hull, brenner dem, og til og med jenter på ti år er utsatt for voldtekter, er det ikke omsorgssvikt som er forklaringen.
Det jeg har sett i løpet av de siste 20 årene, er at den økte volden mot kvinner har sammenheng med økt innvandring fra land med muslimsk bakgrunn. Kvinners frihet er blitt mer og mer begrenset. Skillelinjer mellom kjønnene er blitt streket opp på nytt.
Dette bekreftes når ordføreren i Köln anbefaler kvinner å holde menn på armlengdes avstand. Hvis det var en annen ordfører med litt vett, hadde hun sagt «Mine søstre: reis hvor du vil, dans hvor du vil, kyss hvem du vil og kle deg som du vil, ikke vær redd. Staten og politiet skal beskytte deg».
Mediene har fokusert mye på kvinnesynet i islam, men jeg oppfatter at det er menneskesynet i islam som er hovedproblemet. Ikke bare i Daesh, men i «mainstream islam», også.
Selve mennesket har ingen plass i religionen islam. Islam er basert på hierarki og er totalitær. Gud er øverst, så Muhammad, hans etterfølgere, imamer, menn, kvinner, de som tro på Gud og har bøker. Det finnes ikke plass for noen andre i denne trekanten.
I den islamske ideologien er det ikke plass til den minste tvil. Tvil knyttet til Gud, profeten eller Koranen er synd og skal straffes med døden. Men tvil er det som skaper tenkning og utvikling. Når du er et menneske, så tviler du, tenker, finner nye veier og handler. I islam er Guds ord klart og har bestemt alt for oss, fra dobesøk til sexliv, fra økonomi til jus, fra naboen eller fiendens oppførsel, kone eller mann. Det er Guds ord og kan ikke forandres.
Dette er årsaken til ondskapen. Den kjønnsrangerende, diskriminerende ideologien som står bak handlingen til tusenvis av menn som kriger for Daesh eller mainstream islam, og som ikke tåler kvinners likestilling med menn. En religion som sletter individet, bærer ondskap og føder ondskap. En ondskap som har vart i 1400 år og som kommer til å fortsette.
Først publisert i Aftenposten