Hege Storhaug, HRS
Vis meg den politikeren på Stortinget gjennom 40 år som selv ville satt pris på å bli giftet bort – gjerne til et fremmed søskenbarn. Nå finnes det jo én politiker på dagens Stortinget som kom til Norge fra Pakistan i 1982 gjennom ekteskap med ei kusine bosatt her, SVs visepresident Akhtar Chaudhry, som han selv fortalte på en debatt i regi av Humanetisk forbund for noen år siden. Ekteskapet endte i skilsmisse, fortalte han videre. Khalid Mahmoud (Ap) har også vært innom Stortinget, og på 1990-tallet stod han frem i Dagbladet med sitt arrangerte ekteskap med en kvinne hentet fra Punjab, fødebyens hans Jehlum. Da kommer jeg ikke på flere Stortingspolitikere gjennom disse om lag 40 årene som ville vært villig til å spille russisk rulett med følelseslivet sitt, med det vakreste av alt, det største av alt: kjærligheten.
Kulturrelativismen som har rådet i forhold til kollektivistiske praksiser som arrangert ekteskap, ”sitter i Stortingsveggene” fremdeles. Holdningene er dog ikke så fastlåste som de var på 90-tallet. Men det sitter langt inne hos den gjengse Stortingsrepresentant å ta et verdimessig generaloppgjør med tradisjonen som ikke minst følges av grov diskriminering og undertrykkelse i strid med grunnleggende universelle menneskerettigheter vedtatt av FN.
Les kapittel 8 i Hellig tvang. Unge norske muslimer om kjærlighet og ekteskap