I de siste årene er det satt sterkere søkelys på uformelle verdioverføringssystemer (UVS), eller såkalt Hawala-virksomhet, og hvilken rolle disse spiller når det gjelder terrorfinansiering og hvitvasking av penger.
Ifølge Økokrim har behovet for en analyse vokst frem som en følge av en rekke meldinger om mistenkelige transaksjoner fra rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, samt Økokrims erfaringer fra etterforsking av denne type virksomhet.
Økokrims analyse viser at det primært er forskjellige etniske grupperinger (hovedsakelig somaliere og irakere) som driver denne typen virksomhet i Norge. Samtidig påpekes det at det er mange ulike aktører i markedet. Motivene for å drive/benytte disse systemene er blant annet fravær av finansiell struktur i hjemlandet. Økokrim skriver derimot at man vet lite om opprinnelsen til midlene som sendes ut av landet, men at det er snakk om betydelige beløp. Ifølge Økokrim avdekker analysen at dagens system for å håndtere UVS er problematisk, og de skriver i sin melding:
Mangelen på gjennomsiktighet er en utfordring når det gjelder mulig hvitvasking og terrorfinansiering. I analysen pekes det på to ulike strategier for å møte utfordringene. Den ene er at norsk politi i større grad prioriterer denne typen saker, for å søke å redusere omfanget gjennom strengere håndheving av reguleringen. En annen strategi er å vurdere en endring i konsesjonsvilkårene – særlig ved å redusere kravet til startkapital. Ved å gjøre disse virksomhetene lovlige vil de i større grad enn i dag bli gjenstand for regulær forvaltningsmessig kontrollvirksomhet.I tillegg til den strategiske analysen har Økokrim hentet inn erfaringer fra tre andre europeiske land – Sverige, Storbritannia og Nederland – vedrørende deres konsesjonsbestemmelser og erfaringer. Disse landene er valgt, dels fordi de er naturlig å sammenlikne seg med, og dels fordi de representerer ulike strategier for regulering av UVS. Erfaringene er ikke entydige, men viser at regulering av UVS er et komplekst samfunnsspørsmål med mange grenseflater som blant annet berører migrasjon, finansiell stabilitet og kriminalitet. Balansen mellom myndighetenes kontroll og ivaretakelse av ulike etniske grupperingers interesser er særlig viktig. Storbritannia er det landet som enklest gir konsesjon for betalingsformidling til utlandet, samtidig som kontrollmyndigheten er gitt reelle rammevilkår for å gjennomføre tilsyn. Deres erfaringer viser at enklere konsesjonsvilkår ikke fjerner utfordringene med ulovlig virksomhet, men at færre likevel velger å drive på ulovlig måte. På den måten blir utfordringene mer håndterbare i et strafferettslig perspektiv, og politiets innsats kan spisses mot aktører som fortsatt velger å drive ulovlig og derigjennom kan mistenkes for å skjule andre kriminelle handlinger.Økokrim er av den oppfatning at konsesjonsvilkårene for betalingsformidling i Norge bør vurderes endret – særlig med tanke på rimeligere startkapital. Forutsetningen er at tilsynsmyndighetene blir gitt reelle virkemidler for å utføre kontroll og innsyn. Forskjellige etniske grupperinger vil på den måten kunne sende midler til opprinnelseslandet på en lovlig og effektiv måte, samtidig som myndighetene sikres større transparens i forhold til innsyn og kontroll. Økokrim ber om at Riksadvokatembetet og Politidirektoratet vurderer innspillet og tar de videre initiativ som innspillet måtte foranledige. Økokrim bidrar gjerne med ytterligere innspill i den eventuelle prosessen som måtte settes i gang for å foreta en nærmere vurdering av konsesjonsreguleringen av UVS i Norge.