Igjen er kjønnslemlestelse på den offentlige agendaen, nesten 16 år etter at temaet ettertrykkelig kom opp til debatt gjennom avsløringer i TV2. Det er vel ingen gruppe i Norge som har presset mer på i årenes løp enn HRS for å beskytte sårbare jentebarn fra dette bestialske overgrepet. Nye tall som nå legges på bordet forteller at 3 – 8 000 jenter i Norge i dag er i risikosonen for lemlestelse. Tallet synes å være for lavt, og nå venter vi på at FrP kommer på banen med realpolitiske grep som de har lovet i over 10 år. Som Siv Jensen sa det i 2005: Hun har «tiltakene mot kjønnslemlestelse klare», som obligatorisk helsekontroll. Hennes nestleder, Per Sandberg, var på sin side høyt på banen i valgkampen i 2013 og krevde en rekke konkrete grep. Er det ikke på tide at FrP-ledelsen «hopper»?
I 2005 kunne HRS melde følgende da vi lanserte rapporten Norskfødte jenter kjønnslemlestes:
«Nye tall som HRS har innhentet fra Statistisk sentralbyrå viser at gruppen jenter med opphav i land der kjønnslemlestelse praktiseres, øker dramatisk. Den totale gruppen er i dag på over 8.000 jenter, mot ca. 5.800 i 2002, altså en økning på i underkant av 38 % de siste tre årene. HRS kan påvise at hele 6.000 av disse jentene kommer fra høyrisikoland hva gjelder kjønnslemlestelse, det vil si land der over 80 % av jentene utsettes for denne praksisen.
I følge nasjonale og internasjonale eksperter frykter man at om lag 50 % av jentene i Europa fra høyrisikoland utsettes for kjønnslemlestelse, som det heter hos Dagbladet.no. Dette betyr at Norge etter all sannsynlighet står overfor massive og grove brudd på både grunnleggende menneskerettigheter for barn, og norsk straffelov.
Det er NRK som meldte i morgentimene i dag at 3 – 8 000 barn er i risikosonen for kjønnslemlestelse. Med den høye innvandringen vi har hatt siste om lag 10 årene, pluss alle barnefødsler i aktuelle grupper, forstår man at forskerne ved NKVTS og HRS teller helt ulikt. HRS tar høyde for at alderen for lemlestelse forskyves ved migrasjon. Ikke minst knyttet til at «babyer ikke kan sladre», noe man så i Frankrike, at for å skjule overgrepet ble det for en del år siden i stort monn utført på babyer uansett hva alderen for overgrepet var i foreldrenes opprinnelsesland. Videre kan også jentene bli lemlestet på et senere tidspunkt, blant annet av praktiske årsaker (reise etc).
Videre heter det at dialogarbeidet må fortsette og intensiveres. Ingen andre tiltak nevnes, verken knyttet til helkroppundersøkelser (som ble fjernet hos jentebarn i 1993), eller til et lovverk som beviselig ikke fungerer: Foreldre som sørger for at barna blir lemlestet, slipper unna med å si at de ikke visste at dette hadde skjedd, eller de sier at det skjedde «bak ryggen deres», typisk under opphold i opprinnelseslandet. Sistnevnte har HRS grepet fatt i og spilt inn lovendring til Regjeringen (det gjorde vi konkret våren 2014 under seminar på Stortinget, og ble møtt med positive reaksjoner, men så ble det stille, dørgende stille faktisk). Vårt forslag til ny lov, som vi utarbeidet i rapporten til FrPs bærekraftutvalg er begrunnet slik av FrPs Per Sandberg i kronikk hos NRK Ytring i august 2013:
Har etterlyst en hel pakke med realpolitikk. Hva nå?
Dagens særlov fungerer heller ikke. Bærekraftutvalget vil at loven skal erstattes med eksisterende lovverk som dekker alle former for legemsbeskadigelse (§229), slik at kulturrelative slør fjernes. Men dette er langt fra nok. For oss er det innlysende at foreldre kjenner til at legemsbeskadigelsen er gjort.
Man ser med det blotte øyet ødeleggelsen når man steller det lille barnet, hvis man snakker om de vanligste typene lemlestelse. Sårene fører også til blødninger, og barnets hygiene kan ikke ivaretas som normalt under helingsprosessen. Når barnet er gammelt nok til å ivareta egen hygiene, har det også språk. Å utsette barnet da for en slik alvorlig rituell legemsbeskadigelse vil utløse så kraftige smertereaksjoner, at det vil være umulig for foreldre ikke å forstå at barnet er skadet hvis overgrepet skulle ha vært gjort bak ryggen deres. Derfor skal foreldre pålegges lovmessig å anmelde avdekket legemsbeskadigelse av eget barn.
I denne kronikken etterlyser også Sandberg det samme som Siv Jensen gjorde i 2005: obligatoriske helkroppundersøkelser. I tillegg etterlyses følgende tiltak:
Frps bærekraftutvalg er kjent med den mest alvorlige norske saken om kjønnslemlestelse som ble anmeldt til Oslopolitiet i 2005. Et foreldrepar fra Gambia ble siktet for å ha lemlestet fem av sine norskfødte jentebarn. Fire av søstrene ble dumpet i Gambia i 2003, i alderen tre til ni år. Politiet har ikke virkemidler for å få dem tilbakeført til Norge. Det skal de få av Frp.
Ved mistanke om utført kjønnslemlestelse i utlandet, og der barn holdes tilbake av foreldre som nekter å samarbeide med norske myndigheter om retur, skal det iversettes økonomiske sanksjonsmidler, som kutt i offentlige stønader. Dersom foreldrene fremdeles nekter å samarbeide om retur til Norge, skal barnet anses som frihetsberøvet, og foreldrene skal straffeforfølges for frihetsberøvelse.
Også et eget nasjonalt organ, på linke med Økokrim, ble foreslått i kampen mot kjønnslemlestelse og æresrelatert vold.
Dette hører vi heller ikke mer om.
Her er konkret hva Sandbergs sjef, Jensen, sa i 2005:
Har hatt tiltakene klar i årevis. Hva nå?
– Vi ønsker å innføre obligatorisk helsekontroll for å stoppe kjønnslemlestelse. Dette er viktig i forhold til å gi innvandrerjenter den tryggheten og rettssikkerheten vi andre tar for gitt, sier Siv Jensen til Dagbladet.no.
(…)
– Vi har hatt mye dialog og vi vet at dialog ikke har fungert. Man skylder på kultur og tradisjon, det er å strekke dette fryktelig langt. Dette er et utrolig overgrep mot unge jenters liv og kropp, sier Jensen.
Jensen lover å ta opp igjen saken når Stortinget trer sammen.
Da kan jeg avrunde med Sandbergs siste to setninger i den meget gode kronikken hos NRK:
Vi legger altså en hel pakke av tiltak på bordet for Norges mest sårbare barn. Hvordan andre partier, i humanismens ånd, skal kunne argumentere mot forslagene, er for meg en gåte.
Ja, hva sier humanismens «fyrtårn», Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande, og hvilke grep tar FrP i regjeringskorridorene? Jeg synes jentene har ventet på overtid kriminelt lenge på å få kroppslig beskyttelse.