I kjelleren under skolen fant de 53 ungdommer og barn helt ned i syvårsalderen, som satt lenket. En tidligere elev ved skolen forteller at kjellerrommet var utstyrt med kjettinger og kroker. En av landets skoleorganisasjoner kaller kjellerens innretning for torturceller.
Talsmenn for den religiøse skolen nekter ikke for at de har lenket elevene, men forklarer handlingen med at ”de er narkomane” og skulle gjøres til ”gode muslimer”.
Under politiets aksjon ble to av skolens religiøse ledere anholdt, mens skolens overhode klarte å flykte.
Talsmænd for den religiøse skole siger, at de havde lænket eleverne, fordi de var narkomaner, som skulle gøres til gode muslimer.
Reguleringen med madrassaer i Pakistan er nærmest ikke-eksisterende og flere av skolene beskyldes for å støtte voldelige ekstremistiske grupper, i tillegg til selv å utklekke og trene militante grupper. Utfordringen er at for mange av Pakistans fattige er madrassaer den eneste muligheten for å gi sine barn noen skolegang, i tillegg til at mange av madrassaene er internat. Dette sikrer de samme barna mat, samtidig som familien får en munn mindre å mette. Slik sett kan barna lett bli ofre for skoler som har andre intensjoner enn å gi barna nødvendig grunnskoleopplæring.
Avsløringen av de lenkede barna i kjelleren har utløst et ytterligere krav om kontroll av madrassaer. I følge etterforskningsleder Mukhtiar Khaskheli er det satt i gang en omfattende etterforskning, og det vil bli undersøkt om skolen har forbindelser til militante.
– Enhver mulighet vil bli utforsket – også eventuelle forbindelser til ekstremisme, sier Sharfuddin Memon fra innenriksministeriet i Sindhprovinsen.
Memon føyer til at saken viser en utbredt brutalitet i deler av det pakistanske samfunn.
Den lokale tv-stasjonen Samaa viste opptak fra madrassaen og de lenkede elevene som jublet og danset da politiet befridde dem.
Ifølge offisielle opplysninger fra Pakistans regjering skal der i dag være over 15.000 madrassaer i Pakistan med over to millioner elever, men registreringen er beheftet med mange problemer. Da HRS besøkte Pakistan i 2004 fortalte den norske ambassaden at det hadde vært en sterk økning av religiøse skoler (koranskoler) den siste tiden. De fattige som har mulighet til det, går på disse, da de som oftest er svært rimelige eller gratis. Ambassaden hadde selv besøkt flere av disse skolene, der variasjonsbredden var blitt bekreftet.
Samtidig er det mange barn som ikke går på skole. I vår rapport fra 2004 var det bare rundt 40 prosent av barna i Pakistan som begynte på skole (offentlig statistikk, baseline year 2000-01). I tillegg droppet over 30 prosent ut gjennom de fem første årene (dvs. frafallsprosenten i grunnskolen). Målsettingen da var at innskrivingsprosenten skulle øke til 58 prosent og at frafallsprosenten skulle minke til 21 prosent fram til 2005-06.
Ifølge Ritzau er det i dag omkring fem prosent av Pakistans 34 millioner barn som er elever i det formelle utdanningssystemet, mens ingen kjenner det konkrete tallet på andelen barn som går på ikke-registerte religiøse skoler.
***
Skolesystemet i Pakistan er ikke enkelt å forstå. Den norske ambassaden i Pakistan ga oss i 2004 følgende inndeling av grove inndeling av skolesystemet:
a) Internasjonale/amerikanske skoler
Dette er skoler med svært høye skolekostnader, dvs. en årlig kostnad fra 12.000 dollar og oppover. Det er ikke mange internasjonale skoler av denne standarden i Pakistan, kanskje tre – fire stykker. Det er først og fremst utlendinger stasjonert i Pakistan sammen med velstående pakistanere som benytter disse skolene til sine barn
b) Britiske skoler og pakistanske eliteskoler, misjonsskoler og militærskoler
Skoler med høy standard, der elevene er barn av velstående pakistanere og utlendinger. Undervisningen foregår både på engelsk og urdu.
Etter 11.09 var det mange som flyttet barna sine fra gruppe a til gruppe b. Dette skyldtes terrorfrykten, blant annet mot skolebussen.
c) Private skoler
Kanskje oppimot 25 % av elevmassen i Pakistan går på private skoler. Disse er oftest opprettet av eierne med hovedformål å tjene penger. Kvaliteten er meget variabel. Enkelte er meget velutstyrte og av god standard. Undervisningsspråk på disse er ofte engelsk. Variasjonsbredden er imidlertid stor, og kvaliteten på i andre ende av skalaen er dårlig. Undervisningsmedium i disse skolene vil (stort sett) være urdu.
d) NGO-skoler
En viktig gruppe skoler er de som støttes av frivillige organisasjoner/hjelpeorganisasjoner. Som regel bra standard. I følge ambassaden kan man ikke forvente særlig økning i antall slike skoler, siden tilgjengelige midler er begrenset.
e) Offentlige skoler, gjerne kalt ”Under-treet-skole”
De fleste offentlige skoler har dårlig standard, men med mange viktige unntak, særlig i byene. Lærerne er dårlig betalt. Det er i Pakistan stor underdekning av skoler. Mange offentlige skoler har ikke tilstrekkelig plass, og man ser ofte at elever får undervisning ute i det fri, gjerne under skyggen av et tre, og også andre fasiliteter mangler.
f) Community schools
Lokalsamfunnet, oftest med støtte gjennom NGOs og myndighetene, oppretter skoler hvor de selv tar ansvar for driften. Dette er et konsept som utprøves av flere aktører med økonomisk støtte utenfra.
g) Koranskoler
Også i denne gruppen er variasjonsbredden stor. Noen er meget velutrustede skoler, hvor også «vanlige skolefag» er på pensum. Den store gruppen av slike skoler gir dog bare undervisning i religiøse fag/koranen (Islamati), og har ofte en dårlig (eller elendig) standard. (Ved koranskoler går man gjerne bare i to til fire år).
Kilde: Norske barn i utlandet – Ute av syne, ute av sinn (HRS, 2004)