Norsk politi går i moskeer for å forebygge såkalt radikalisering. Har de gjort en ideologisk kartlegging av den enkelte moské og imam før de tar av seg skoene og trer inn i lokalene? Det tviler jeg på når jeg ser bilder av langskjeggete menn med hodeplagg sittende på tepper sammen med knelende politibetjent. Tvilen blir enda sterkere når det kommer frem at en «ressursperson» som hentes inn for å holde foredrag er ingen ringere enn den mest kjente salafisten i Norge, Fahad Qureshi i Islam Net. Som tipseren i politiet sier det i e-post: «For den allmenne befolkning, kommer alltid politiet når alt er over.»
«Jevnlig kontakt (mellom politi og imamer) gjør at man får tillit til hverandre», sier Arild Krogset i Øst politidistrikt til fagbladet Norsk Politi (nr 1 mars 2016). Ja, denne tilliten har vi jo nylig blitt eksponert for gjennom dansk TV2s skjulte opptak.
«Moskeene er ikke problemet, men løsningen», sier «minoritetskontakt» på Stovner politistasjon, Rot Cato Einarsen. «De som blir fremmedkrigere, er ikke ungdom som går ofte i moskeen, men ungdom som har falt utenfor. Om moskeene klarer å trekke til seg disse ungdommene og fortelle om islam på en riktig måte og korrigere IS’ vranglære, er mye gjort.»
De to polititjenestemennene får støtte av lederen i Islam Net, Fahad Qureshi.
«Mangel på kunnskap om islam kan være en årsak til radikalisering. Når man mister kontakt med moskeen, blir Internett og venner kildene til informasjon. Og da er det lett å bli offer for radikalisering.»
Jeg minner om alle IS-krigerne som før de dro hadde Grimhøjmoskeen som tilholdssted. I Norge kan man eksempelvis peke på Rabitamoskeen.
I artikkelens fortsettelse kan man lese dette:
«Etter en kopp te vinker Arild Kragset farvel. Det har vært en begivenhetsrik dag både for Kragset og moskeens menn. Smilene sitter løst.
Fra Norsk Politi, skjermdump.
Det fortsetter fra et seminar med ulike politidistrikt og trossamfunn, seks av dem moskeer. Da handler det igjen om å forebygge radikalisering. Her entrer Fahad Qureshi talerstolen:
«Fra politiets talerstol forteller Qureshi blant annet om en jente som på videregående skole bestemmer seg for å praktisere islam, kler seg i niqab og nekter å delta i gymtimer som innebærer fysisk kontakt med gutter. Jenta, som ifølge Qureshi har toppkarakterer i alle andre fag, stryker i gym. Kunne ikke gymlæreren ha gitt henne karakteren to, slik at hun hadde kunne studert videre? spør Qureshi. Ifølge Islam Net-lederen har jenta og hennes yngre søster forlatt Norge og bor nå i et IS-kontrollert område.»
Altså ene og alene på grunn av gymmen?
«Qureshi etterlyser etterlyser mer forståelse fra storsamfunnet for at muslimer kan praktisere islam. Samtidig roser han politiet som i anledning stormøtet har booket ekstra møterom som kan brukes til bønn.
-Det vitner om omtanke, sier Islam Net-lederen.
I en pause forsvinner ni menn ned trappa til andreetasje for å be.
Nysgjerrige som vi er, spør vi om å få bli med. Det er ikke hver dag et møterom ved et norsk politihus gjøres om til bønnerom.
I rommet tar mennene av seg skoene, skyver langbordet inntil veggen og flytter stolene etter. De stiller seg opp på rekker og dagens tredje bønn utføres. Qamar-Ul-Haq, som leder bønnen, har med seg et teppe. De andre kneler på gulvet. Tross nærvær av whiteboard, projector, møtebord og spraglete gulvbelegg, opplever vi høytid.»
Jeg vet jammen ikke om jeg våger kommentere dette noe særlig inngående.
Og alle var enige om at det hadde vært en flott dag.
Saksopplysning fra artikkelen: Sju ansatte i politiet er i dag «radikaliseringskontakt» på heltid, 20 andre har det som deltidsjobb. Når den nye politireformen lanseres, skal alle 12 politidistrikt ha en «koordinator» som jobber heltid med teamet.
Jeg tror det kan være på sin plass å minne om hva David Cameron har forstått, den mye omtalte Birminghamtalen fra i fjor sommer, her sakset fra Islam. Den 11. landeplage:
Å «benekte en forbindelse mellom islam og ekstremisme fungerer ikke», uttalte statsministeren i en bredt anlagt tale om hvordan Storbritannia må bekjempe ekstremisme og styrke det nasjonale samholdet.
Cameron løfter nå frem frihetsverdiene som helt avgjørende for samfunnet. Derfor går han løs på mellomstasjonene, springbrettene, som skaper voldelig ekstremisme, som moskeer og bevegelser som aktivt nører oppunder Medina-islam. Vi «slåss mot en ideologi», «en ekstrem ideologi», sier Cameron:
«(…) du trenger ikke å støtte vold for å abonnere på visse intolerante ideer som skaper et klima der ekstremister kan blomstre. Ideer som er fiendtlig innstilt til grunnleggende liberale verdier som demokrati, frihet og likestilling. Ideer som aktivt fremmer diskriminering, sekterisme og segregering».
(…)
Flere ganger i talen vendte Cameron tilbake til Medina-muslimene og den demokratiske faren deres ideologi representerer. For Cameron er det å «motvirke denne ideologien en nøkkelstrategi». «Dette betyr konfrontasjon av grupper og organisasjoner som ikke trenger å fremme vold – men som promoterer andre deler av det ekstreme narrativet. Vi må vise at hvis du sier ’ja, jeg fordommer terror – men kuffar er mindreverdig’, eller ’vold i London kan ikke rettferdiggjøres, men selvmordsbomber i Israel er en annen sak’, da er du også en del av problemet».
Så falt denne perlen:
«For eksempel finner jeg det oppsiktsvekkende at noen grupper sier ’vi støtter ikke IS’, som om det alene beviser og gir legitimering av anti-ekstreme holdninger. Og la det være klart at al-Qaida støtter heller ikke IS».
Jeg minner for øvrig også om Oslopolitiets Erik Andersens møte med menn i en moské, da den tåpelige filmen Innocence of Muslims nådde overskriftene i 2012. Det hele ble en voksen koseprat med barn.
Vi kapitulerer?