Brussel. Terror. Det hele ser ut til å være ute av kontroll. Vi venter i disse minutter på hvor neste bombe kan gå av. Men vil dette vanviddet få våre politikere til å innse – og erkjenne det høyt og tydelig – at de har ført en politikk som har fratatt oss borgere friheten, fratatt oss troen på en god fremtid for våre barn og barnebarn? Eller skal orkesteret fortsette å spille de samme falske tonene? Sistnevnte er nok dessverre det mest sannsynlige.
Jeg kan bare innrømme det med en gang: Da nyheten om eksplosjoner på Brussels hovedflyplass kom rundt klokken 8.30 i dag morges, brast jeg i gråt. Det var nok avmakten som tok overhånd. Avmakt over et totalt uverdig politisk spill og benektelser som har stått i front år ut og år inn. Jeg så for meg den ene norske politikeren etter den andre stå frem med sine «kloke ord»: Vi skal bli enda bedre på integrering! Islam er fredens religion! Ingen navn nevnt, ingen navn glemt. Jeg kjente på den tapte friheten. Som rammer oss alle.
Nå telles døde i Brussel. Vi snakker antakelig om minst 30 drepte. Både på flyplassen og på undergrunnen (metroen). All offentlig transport er stanset. Det skal ha blitt ropt på arabisk da skudd ble løsnet på flyplassen før eksplosjonene. Ifølge belgiske medier skal tre ubrukte selvmordsbombebelter være funnet.
Virkeligheten på flyplassen i Brussel. Faksimile fra VGs forside.
Det er ingen tilfredsstillelse overhodet å være på den siden som har fått rett i dystre spådommer. Vest-Europas tilstand etter årtiers uvettige politikk fratar en livsglede. Våre nasjoner hungrer etter politiske ledere med mot, vett og forstand. Vi trenger ledere som gir oss håp gjennom realpolitisk handling.
Våre ledere har ikke bare sovet, de har også fart med løgn. Midtøsten har inntatt Vest-Europa. Det kan ikke benektes. 800 år gammel lærdom ble tilsidesatt. I det storslagne norske middelalderverket Kongespeilet, bringes det nemlig noen grunnleggende tanker om samfunnsmoral og samfunnskunnskap til 1200-tallets nordmenn, overbragt av en konge til sin sønn, prinsen:
«Om det kommer uår i folket, er det verre enn uår i landet. Et land kan bli hjulpet om det står vel til i grannelandene og kyndige menn ordner med tilførselen derfra. Men om det blir uår i folket, i landets seder, da følges det av de aller største skader. For ingen kan kjøpe fra andre land seder eller mannevett om det ødelegges eller spilles som for fantes i landet.»
Den franske politiske tenkeren og historikeren Alexis de Tocqueville mente at islam «aldri vil dominere lenge i en kultivert og demokratisk tidsepoke». Det er nettopp der vi nå står: Pilene peker mot et Europa som har seilt inn i en ukultivert og udemokratisk periode, der også terror vil være en del av vår hverdag. Hvor dette ender, er det helt umulig å spå her og nå. Utviklingen har hele tiden de aller siste årene gått raskere og raskere i negativ retning.
Jeg minnes ordene til moren til Theo van Gogh ved sønnens kiste i 2004, her sitert i en kronikk jeg skrev i 2007 i Jyllands-Posten: «Frihet er ikke for redde mennesker. Pass godt på fremtiden.»
Arnulf Øverlands ord i diktet «Du må ikke sove» fra 1937, gikk i den politiske glemmeboken. Selv kan jeg kun angre på at jeg ikke har ropt varsku enda høyere og tydeligere.
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. –
Vår tid er forbi – Europa brenner!