Hege Storhaug, HRS
Videre, kom jeg over den vantro qadiyanien, Hiba Khan, sitt debattinnlegg med tittel «En god muslim». For det første, så er denne kvinnen IKKE muslim! Hun er qadiyani som tilhører den vantro sekten som kaller seg selv «Ahmadiya». Denne forkastelige sekten forsøker å villede mennesker fra Islams sanne lære og rette tro ved å utgi seg for å være muslimer, samtidig som de er blant de verste vantro!
Som Islamsk Råd Norge og alle andre muslimske trossamfunn jeg kjenner til i Norge er det ingen som anerkjenner ahmadiyyaene som muslimer. Ei heller OIC. Så her er Mohyeldeen i godt lag, hvis slike ord kan brukes. Hva gjelder krig, plukker han lett ut disse sitatene som motargument:
Allah sier i Koranen: «Og krig mot dem helt til det ikke er mer oppvigleri og all religion tilhører Allah…» (nær mening, surat Al-Anfaal, vers 39) Og vår Profet Muhammad (Fred og velsignelser være over Hans sjel) sa: «Jeg har blitt beordret til å krige mot menneskene, helt til de bevitner at det ikke er noen gud utenom Allah, og at Muhammad er Hans Sendebud, og oppretter bønnen og betaler zakaat. Dersom de gjør dèt, vil dems penger og ære beskyttes, bortsett fra dets rett i Islam. Og dems regnskap er hos Allah, den mest Opphøyde.» (Nær mening, Sahih Bukhari) «…Men Æren tilhører Allah, Hans Sendebud, og de troende, men hyklerne vet det ikke.» (nær mening, Koranen 63:8).
I forrige ukes Ny Tid var det en ahmadiyyamuslim som prøvde å koble HRS til Behring Breivik ”xenorasisme”. Han svares slik i morgendagens utgave:
Venner og fiender
Det hele begynte i 1974 med statsminister Ali Bhutto som trengte politisk sympati fra ortodokse muslimer. Derfor ble ahmadiyyamuslimene definert som ikke-muslimer, men de fikk praktisere sin tro. Det ble verre enn som så, langt verre. Diktatoren Zia ul-Haq (1977 – 1988) tok flørten med islamistene helt ut og innførte et eget lovverk mot ahmadiyyaene i 1984. Sektens medlemmer fikk fra nå av ikke kalle seg muslimer, ikke opptre som om de er muslimer, ikke ta i koranen, ikke utføre islamske ritualer, med mer. Bryter de denne loven, trer blasfemilovverket inn, med dødsstraff som øvre strafferamme.
En lang historie kort fortalt: for et par år siden hjalp jeg en ung sunnimuslimsk kvinne til Norge på turistvisum. Hun var kjæreste med en ahmadiyyamuslim bosatt i Pakistan, han med europeisk statsborgerskap. Forbudt kjærlighet etter pakistansk lovverk: hun er muslim, han er jo ikke det, derfor sier loven nei til ekteskap. De fikk gifte seg i Europa, og dro hjem igjen. Avdekkes deres forhold av ekstremister i Pakistan, vil de blant annet dømmes for sex utenfor ekteskap.
Ahmadiyyaene er den mest forfulgte minoriteten i Pakistan. Forfulgt av islamister. Og åpenbart også av staten. Jeg besøkte ahmadiyyaenes hovedsete i Pakistan, Rabwa, i 1997. Ingen innkalling til bønn. Den mest stille byen i Pakistan, vil jeg påstå. Kuede, forsiktige folk ruslet i gatene.
Deres trossamfunn her får ikke være medlem av Islamsk Råd Norge. Også muslimer i bredt monn i Norge fordømmer dem som ikke-muslimer. Norsk media har ikke funnet sekten verdig en mikrofon. Mikrofonen er overlatt til de mange sunnimuslimske talspersonene. Heller ikke våre politikere fører såkalt dialog med ahmadiyyaene. De er ”ikke-eksisterende”. Bildet er gjengs over hele Europa. Nettopp derfor viste knapt en eneste muslim seg da Noman Mubashir arrangerte demonstrasjon i 2004 mot terror. Han er jo ikke-muslim, ahmadiyya.
Opp mot dette dystre bildet, bør man lese ahmadiyyamuslimen Osamah Rajpoots innlegg i Ny Tid forrige utgave. Her prøver han å lenke menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Service (HRS) til den totalitære massemorderen ABB’s verdensanskuelse, og begrepet ”xenorasisme”.
Jeg tror jeg har svart han tilstrekelig innledningsvis.
I Vesten står religiøs frihet sterkt. Heldigvis. Derfor er det så utålelig at eksempelvis Rajpoot, Mubashir og dets like, skal oppleve hets og trakassering grunnet deres tro. Derfor vil HRS fortsette arbeidet mot islamismens kamp for å undergrave frihetsverdiene våre, undertrykke alt og alle som defineres som ikke-muslimer, og kampen for å underlegge kvinner menn. Vinner islamismen ytterligere terreng i Norge og Europa, som denne ideologien dessverre har gjort de siste råene, er det grunn til å frykte at eksempelvis ahmadiyyaenes frihetskår forringes.
Jeg ville således tro at Osamah Rajpoot og HRS har en god felles plattform for dette arbeidet. Ikke minst burde det være enkelt for Rajpoot å sortere hvem som er han og hans likes fiender og venner?