President Obama har vært på en lynvisitt i Storbritannia, der han prøver å overtale det britiske folket til å forbli i EU. Obamas beveggrunn er økonomi, eller mer presist: handelsavtaler. Derfor fastslår Obama at Storbritannia mer enn noen andre er og forblir en venn og alliert til USA.
Presidenten er også klar på at det som skjer i Europa vil ha innvirkning på USA. Ikke minst synes han kritisk til hvordan Europa håndterer migrasjonen, som han kaller et stort nasjonalt sikkerhetsproblem fordi det kan destabilisere Europa.
“We consider it a major national security issue that you have uncontrolled migration into Europe. Not because these folks are coming into the United States, but because if it destabilizes Europe, our largest trading block, trading partner, it’s going to be bad for our economy.”
Ifølge Obama vil en splittelse av Europa svekke NATO og by på indre stridigheter, samtidig som han påpeker at globaliseringen betyr at vi står overfor transnasjonale utfordringer. Da nytter det ikke, ifølge Obama, å fokusere på ett og ett land.
“We’ve got some divisions and difficulties between the southern and northern parts of Europe that’s created some strains. I think the migration crisis amplifies a debate that is not only taking place in Europe, but the United States as well.”
The president added, “At a time of globalization, at a time when a lot of the challenges that we face are transnational as opposed to just focused on one country, there is a temptation to just pull up the drawbridge either literally or figuratively. We see that played out some of the debates that have taken place in the U.S presidential race.”
Åpenbart prøver USAs president å redde stumpene av et EU som er totalt ute og kjører med sin manglende kontroll på migrasjonskrisen, og det til tross for at Obama skryter av forbundskansler Angela Merkels håndtering av situasjonen. Men spørsmålet er hvordan et land som f.eks. Storbritannia vil forholde seg til at en stormakt som USA skal «fortelle dem hvor veien skal gå». USA er jo ikke akkurat kjent for å gi bort noe av sin selvråderett, jf. f.eks. en rekke internasjonale konvensjoner som USA ikke har gitt sin tilslutning til.