Den vanvittige avtalen som EU har inngått med Tyrkia har så mange svakheter at det etter all sannsynlighet bare vil stå igjen én vinner: Han heter Erdogan og er president i Tyrkia. Islamisten Erdogan vil neppe sky mange midler for å få det som han vil. Og makta er han tildelt, via Angela Merkel, av EU, fordi Merkel tror at Tyrkia er det som kan redde Tyskland fra hennes, i bokstavelig forstand, grenseløse, feilslåtte innvandringspolitikk.
Det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel melder at Tyrkia plukker ut de svakeste syriske flyktningene i Tyrkia som skal sendes til Europa. Dette fremkommer fra interne EU-møter i Brüssel.
I avtalen med Tyrkia er det foreløpige tallet på flyktninger begrenset oppad til 72.000, hvilket altså kan bety at Europa fremover vil motta en rekke syke og ufaglærte i bytte fra Tyrkia. Det må jo kunne kalles en suksessoppskrift på integrering, i jobb fra dag én og økonomiske bidragsytere.
De velutdannede, akademikere som ingeniører og leger, holder tyrkerne tilbake. Spiegel hevder, ifølge opplysninger fra Tyskland, Nederland og Luxembourg, at flere utreisetillatelser for syriske flyktninger i Tyrkia nylig er trukket tilbake. Dette handler om familier der far har høyere utdannelse, heter det.
I avtalen mellom EU og Tyrkia ble det notert at det skal tas hensyn til syriske flyktninger med «særlige behov». Det betyr ifølge Spiegel syke og traumatiserte personer, men det heter også at det skal tas hensyn til personer som allerede har familie i Europa.
Tyrkia skal nå ha henvendt seg til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og påpekt at syriske akademikere ikke lenger tilhører den såkalte en-til-en mekanismen. Hvordan UNHCR vil forholde seg til denne tolkningen fra Tyrkia sier historien ingenting om, men EU har tidligere godkjent at det er UNHCR som skal stå for utvelgelsen. Skal Erdogan og Tyrkia få lov til å overstyre dette også?
En rekke EU-land skal være opprørt over Tyrkias praksis – så da er det kanskje på tide å innse at denne avtalen ikke holder vann? Eller skal man først kjøre den helt ut i grøfta, for deretter å påstå at man ikke skjønte hvor det bar hen?