Det hersker kaos i ledelsen til Islamsk Råd (IRN). Styret ville sparke generalsekretæren Mehtab Afsar. Han er mer opptatt av halalslakt enn å forebygge radikalisering, hans mediehåndtering er dårlig og svekker omdømmet til IRN, han leverer ikke resultater som avtalt, sier de interne kritikerne om Norges fremste talsperson for islam. Nå kommer støtten til Afsar – fra Norges fremste, åpne salafist, Fahad Qureshi, mannen som blant annet støtter dødsstraff for homofile og steining som straffemetode. Kan mediene nå benytte sjansen og gjøre opp for fortidens synder ved ikke å blottlegge Afsars ideologiske kort?
Mehtab Afsar, født i Norge av pakistanske foreldre, har gått helt fri fra medienes søkelys på hans ideologiske tilhørighet. Dette har vært frustrerende for oss som år ut og år inn har pekt på hvilke krefter han faktisk representerer. Ikke minst fordi han i debatter i mediene, som NRK, aldri har fått et kritisk spørsmål om dette. Han blir derimot behandlet som en «ordinær» muslim.
Afsar har vært i hardt vær siste tiden. Styret ville sparke ham, men medlemmene i IRN ville det annerledes. Dermed trakk styret seg (betalingsmur) og er erstattet av et midlertidig styre (betalingsmur).
Nå kommer den «reddende engelen», salafisten Fahad Qureshi i Islam Net, Afsar til unnsetning i et innlegg i Dagbladet i dag. Qureshi oppsummerer kritikken mot Afsar slik:
I kritikken som kommer frem i Aftenposten er det nevnt at IRN ikke har gjort nok for å forebygge radikalisering, ikke har vært tilgjengelig for samarbeid med en konkret organisasjon, har vært sjalu på at andre fikk støtte for å forebygge radikalisering, ikke har klart å gi muslimene én felles stemme utad, ikke jobbet aktivt nok for å gi et klart bilde av islam, har vært med opptatt av halalsertifisering enn av radikalisering , ikke vært synlig nok i samfunnsdebatten, fremstår som en gutteklubb, at kvinner og unge muslimer har hatt for lite å si og har ikke gjort godt nok arbeid med å bygge broer mellom muslimer og storsamfunnet.
Qureshi avviser all kritikk uten dokumentasjon. Det interessante er dog at han peker på at ingen «store muslimske organisasjoner i Norge eller det etablerte moskémiljøet» kritiserer IRN, altså de er på linje med han fornøyd med Afsar og IRN. Qureshi fremhever at IRN «gjør mye godt for samfunnet».
Det bør ringe noen bjeller både her og der – særlig på Stortinget – når den fremste salafisten i Norge støtter Afsar og IRN. Nå er det slik at HRS siden rapporten i 2006, «To moskeer i Norge – med blikk på kvinners status» har hatt fokus på bevegelsen Afsar også representerer, der han var mangeårig talsmann og i dag er aktiv i styret. Det handler om den kalifatforherligende verdensomspennende organisasjonen Minhaj ul-Quran, med en for våre lesere kjent leder, Tahir ul-Qadri. Sistnevnte blamerte seg selv i København ved å lyge og deretter bli avkledd gjennom en urduvideo der han forklarer – stolt som en hane – hvordan han fikk diktatoren Zia ul-Haq til å innføre dødsstraff for blasfemi. Med Qadris ord skal en såkalt blasfemiker «henrettes som en hund».
Kanskje journalister skulle titte Afsar nærmere i kortene, Afsar som ledsaget Qadri under hans «famøse» visitt i København for å fortelle at det ikke er bra at selvmordsbombere dreper uskyldige?
Enn så lenge er det bare å takke Fahad Qureshi for hans oppklarende varme støtte til Afsar.