Det er et voldsnivå og et kvinnesyn man antakelig aldri har sett før på det europeiske kontinentet som ble rullet opp under rettssaken i Frankrike. Man skulle tro at den franske staten ville sette inn alt på å få en solid domfellelse, og slik sende et krystallklart signal ut i gettoene til gutter og menn som lever med et totalt forkvaklet kvinnesyn. Og ditto et signal til jentene: republikken står hundre prosent ved deres side. Slik gikk det dog ikke.
Da jeg skrev boken Men størst av alt er friheten (2006), var et delkapittel viet de horrible forholdene for jenter i de franske gettoene. Jeg husker godt mine egne reaksjoner da jeg gikk gjennom sak for sak i media med voldsorgier, gruppevoldtekter og endog rene henrettelser av jenter i gettoene. Jeg gråt. Opplevelsen var den totale avmakt.
Man kan knapt forestille seg hvilken fortvilelse og avmakt de to unge fornærmede kvinnene må sitte igjen med i dag etter domfellelsen i går ettermiddag.
”Nina” og ”Stephanie” (pseudonym), var 15 og 16 år gamle da de ble systematisk mishandlet og voldtatt av gjenger. De våget ikke fortelle deres foreldre hvilket helvete de levde i. Voldtektene kunne skje når som helst, hvor som helst.
The alleged Fontenay-sous-Bois attacks took place between 1999 and 2001. Nina, now 29, told the newspaper Libération she had moved to the housing estate aged seven with her mother and brother after a divorce. She was described as good at school and a tomboy. One night returning from the cinema, aged 16 and a virgin, she said, she was grabbed by a local group of youths, taken to basement cellars in the flats, raped and subjected to a series of brutal sex attacks by scores of local boys. The extremely violent, prolonged attacks by large groups of boys continued daily, in car parks, stairwells, apartments, cellars and the empty playground of a local nursery school. She said there would be “at least 25″ youths present during attacks in which she screamed, protested, cried and vomited. One witness described 50 boys “queuing” to attack her.
Hvorfor gikk hun ikke til sin mor og ba om hjelp? Fordi guttene truet med å brenne ned leiligheten deres hvis hun ikke tiet. Og, ikke underlig, laget Nina seg den beskyttelsen hun selv hadde kontroll over: hun utviklet spiseforstyrrelse og laget seg et skjold av fett.
Told that her flat would be burned down if she spoke out, she was afraid to tell her mother, who noticed she was washing eight to 10 times a day.
Nina, who has put on 70kg (150lb) since the attacks, described gaining weight as a “shell” behind which to hide.
Fire dager ut i rettssaken, prøvde Stephanie å ta livet sitt, mens også Nina klarte ikke å være til stede store deler av rettssaken. Hva med de unge mennene? Mange familiefedre i dag i ordinære jobber, som en som er ambulansesjåfør.
Samtlige nektet for forholdene. Jentene ”likte sex”, det var ”frivillig”. Og, hold deg fast: en av de tiltalte klarte å si følgende: hvem hadde orket å voldta slike stygge jenter.
The 14 men on trial, now aged between 29 and 33, many of whom are married with families and jobs including one ambulance driver, deny rape. Some of them said sex took place but was consensual and that the alleged victims “liked sex”. Details from the trial conveyed to the press showed some defendants making comments such as that the women were too ugly to rape, or that sexual relations had not taken place “because if they had I would have heard Nina moaning in pleasure”. The women’s lawyers complained that some had dismissed the alleged victims as “liars or nymphomaniacs”.
Psykiaterrapport slo fast at de to unge kvinnene var ofre for voldtekt. Mennene risikerte inntil 20 års fengsel. Aktoratet la seg på en strafferamme på mellom fem og syv år for åtte av de tiltalte. For de seks andre, mente aktoratet at det var ”tvil” om skyldspørsmålet. Forsvarere til kvinnene var rystet over aktors påstand, og forsvarerne på begge sider klaget over en slett rettergang.
I går falt dommen, av forsvareren til den ene kvinnen kalt ”et juridisk forlis for kvinner”.
De to unge kvinnene ble hyllet av fransk offentlighet for sitt mot ved å gå rettens vei. Dommen er dog et klart signal til alle de andre ofrene for gruppevoldtekter i Frankrike, anslått til et sted mellom 5 – 7 000 årlig (sic!) : det lønner seg å tie.
Republikken har snudd jentene ryggen.
Det er umulig ikke å bekymre seg for at liknende foregår i en by som Oslo, i de innvandrertunge bydelen i øst og nord. Jeg tenker selvsagt ikke på et omfang som man ser i Frankrike. Langt derifra. Jeg tenker heller ikke på gjenger på opptil 50 gutter. Men jeg frykter at det finnes jenter der ute som misbrukes systematisk. Som alle andre overgrepspraksiser som har kommet i kjølvannet av innvandringen, og etablert seg i alle land i Nord-, Vest-, og Sør-Europa, er det nærmest utopi å tro at ikke Norge også rammes av denne groteske utviklingen.
Gang-rape trial shocks France and sparks row over justice system