At mange av asylsøkerne hadde med seg sykdommer som til dels var ukjent i Norge, som har vært utryddet for flere hundre år siden og/eller som vi ikke har eller hadde medisiner for, skal ha utløst en politisk nødsituasjon: Hvordan håndtere dette? Helseberedskapen ble i all hemmelighet satt til nivået rødt, etter hva vi forstår først og fremst i Nord-Norge, og det ble vurdert hvordan dette skulle håndteres for ikke å utløse frykt og sosial uro i befolkningen. Ikke minst fordi risikoen for alvorlig smitte gjaldt barn i barnehager og på skoler. Vi ble videre fortalt at de (få) som kjente til dette, holdt egne barn borte fra «risikoområder».
Dette var informasjon HRS mottok i fjor og i fortrolighet. Å sjekke sannhetsgehalten var vanskelig. Derfor spekulert vi ikke videre i hvor alvorlig trusselen kan ha vært eller rettere sagt: er.
Skadevirkninger av større omfang – hvis offentlig
Helseminister Bent Høie (H) har kanskje ikke så god grunn til å smile?
Bilde: Bent Høie
I går ble det kjent at helseminister Bernt Høie (H) nekter innsyn i et dokument knyttet til asylsøkernes helse. I følge ABC Nyheter heter det fra departementet at opplysningene kan ha «skadevirkninger av et større omfang» hvis de blir offentlige.
Dokumentet, datert 27. juli og merket«fortrolig», skal være en del av korrespondansen mellom Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og omhandle «forskjellige problemstillinger og utfordringer knyttet til helse i forbindelse med økte asylankomster til Norge».
I avslaget fremkommer det at dokumentets innhold kan være så skadelig at det kan påvirke både sikkerheten i Norge og forsvaret av landet.
Departementet hevder videre at det aktuelle skrivet går inn på «problemstillinger knyttet til helse i forbindelse med økte asylankomster. Dette er informasjon som det er viktig at ikke tilfaller uvedkommende».
ABC Nyheter har prøvd å få informasjon fra flere sentrale personer i Helse-Norge, men ingen av dem skal ha hørt om at redsel for landets sikkerhet kan begrunne hemmelighold av slike opplysninger.
Det uklare avslaget til ABC Nyheter, ikke minst at det synes uklart hvem som har sendt hva til hvem, sendte departementet dokumentet til direktoratet eller motsatt, tilsier at departementet må komme med et nytt og bedre begrunnet avslag, jf. offentlighetsloven.
Ute av kontroll
Allerede i begynnelsen av september kunne HRS avsløre via kilder i Politiets Utlendingsenhet (PU) at registreringen av alle nyankomne asylsøkere mer eller mindre hadde brutt sammen. Det ble foretatt en overfladisk såkalt «forenklet registrering». Presset på PU var så stort at det ble hentet inn uerfarent personell til å bistå. Bare i slutten av august i fjor antok politiet at 1.500 asylsøkere var sendt videre ut i landet på bakgrunn av en slik registrering.
LES VÅR AVSLØRING: Politiet er i ferd med å miste kontrollen. Kaos råder i asylstrømmen. (12.09.15)
Den manglende kontrollen bevitner også dette om: Registreringen avdekket materiale som kunne knyttes til IS, og dermed ble Politiets sikkerhetstjeneste (PST) koblet inn.
LES VÅR AVSLØRING: Politiet finner IS-materiell på asylsøkere. Ikke kapasitet til å sjekke alle. (14.09.15)
Samme dag, 14.september, gikk justisminister Anders Anundsen (FrP) ut og sa at grensekontroll til Norge ble vurdert. Som kjent ble dette ikke iverksatt og asylstrømmen ble rekordhøy, ikke minst over Storskoggrensa i Finnmark.
Over 5.000 asylsøkere tok seg over Storskog i 2015. Politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark politidistrikt fortvilte, systemet var brutt sammen, POD skjønte ikke alvoret raskt nok, mens politisk ledelse spilte politisk spill. I offentligheten ga både statsministeren, utenriksministeren og justisministeren inntrykk av at de hadde god dialog med styresmaktene i Russland, og at det var de politiske kontaktene som til slutt medførte at asylstrømmen over Storskog stoppet opp. Det var ikke sant. Asylstrømmen stoppet opp – på dagen den 30.november 2015 – fordi én person fra PU tok affære.
LES VÅR AVSLØRING: Sannheten om Storskog? (02.02.16)
Vår ovennevnte sak medførte at vi ble «invitert» til et møte på Stortinget for å utdype vårt kjennskap til hva som skjedde over Storskog. Det resulterte i fullstendig offentlig politisk taushet. I ettertid har politiet slaktet sin egen håndtering av asylstrømmen, mens politikerne altså er taus om sin håndtering. Det som derimot har skjedd i Nord-Norge i ettertid, ifølge avisa Nordlys, er at Utlendingsdirektoratet (UDI) forsøker å løpe fra asylregningen.
Men at landsdelen også kan være (mest) utsatt for en alvorlig helserisiko, har vært holdt skjult for offentligheten. Ifølge ABC Nyheter skal det ha hersket tilnærmet kaos innenfor helsevesenet og informasjonen fra ulike instanser fremsto som ukoordinert. Altså ikke ulikt det som foregikk over Storskog.
Så til det sentrale spørsmålet: Er våre nasjonale politikere i folkevandringskrise-saken villig til å spille rulett med borgernes trygghet? Skal de skjule seg bak «taushetsbelagt informasjon» eller at de ikke kan gå inn i enkeltsaker – som jo vitterlig enhver sak er, selv om det kan omfatte mange, kanskje veldig mange?
Tuberkulosetrusselen
HRS er blitt informert underhånden og fra gode kilder om en sak som kan illustrere Regjeringens unnfallenhet.
En meddommer presenteres for en sak som omhandler tvungen behandling av en tuberkulosesmittet kvinne i Norge. Kvinnen, og to av hennes barn, har ikke lovlig opphold i Norge, men hun er gift med en mann med lovlig opphold. De har i denne perioden fått tre barn sammen, utover de to barna hun har fra før her. Kvinnen og de to barn uten lovlig opphold er begjært utvist fra Norge, men grunnet hennes helsetilstand må hun behandles først. Tuberkulosebehandlingen er estimert til ett år.
Kvinnen og de to barna er utvist da mannen ikke er i arbeid. Det har han ikke vært siden han kom til Norge (over ti år siden).
Den tuberkulosesmittede kvinnen «løser» problemet med avvist opphold slik: Hun avbryter behandlingen og nekter videre behandling – hold dere fast – før hennes tredje datter får komme til Norge (!). Denne datteren er i morens hjemland – hvor også hun behandles for tuberkulose.
Herboende mann og barn nekter videre å la seg teste for tuberkulose av samme grunn som moren har avbrutt behandlingen.
Kvinnen har altså stoppet behandlingen av svært smittsom tuberkulose og bidrar samtidig, med mann og barn, til at sykdommen kan spre seg.
Herboende barn startet i en barnehage i august – uten at personalet skal være informert om deres mulige helsetilstand. Med andre ord kan disse barna (og far) være bærere av smittsom tuberkulose og smitte andre barn og voksne uten at disse har mulighet til å beskytte seg.
Regjeringen vil ikke ta i det?
Her har vi altså mennesker som ikke forstår sitt eller andres beste, og som bruker en smittsom sykdom som pressmiddel til egen fordel og samtidig setter andre mennesker i fare. Dertil har ikke myndighetene mulighet til å informere andre om mulig smittefare.
Systemets unnfallenhet setter med andre ord rikets sikkerhet og trygghet i fare. Ikke ulikt den argumentasjonen som departementet benytter i sitt avslag til ABC Nyheter.
Skal Regjeringen sitte og se på dette? Holde det hemmelig for ikke å skape sosial uro? Vil ulike sykdommer på nytt blusse opp i Norge?
Er dette multikulturelle prosjektet verdt alt dette?
Nå må Storting og Regjering være seg sitt ansvar bevisst. Alt annet er en skandale.
Samtidig bør Regjeringen ta fatt i noe annet – og nærliggende, nemlig: Har vi mistet kontrollen over befolkningen?