Sveriges Televisjon (SvT) forteller at Sverige står overfor en aldri så liten utfordring: det er beregnet at landet skal bosette, utdanne og skaffe jobb til ikke færre enn 160 000 nye asylsøkere med innvilget oppholdstillatelse og familiegjenforente i løpet av inneværende år og neste.
Antalet asylsökande låg redan på en hög nivå när Sverige förra hösten skakades av en aldrig tidigare skådad asyl- och flyktingvåg. Nära 163.000 asylsökande på ett år var nästan en fördubbling jämfört med toppnoteringen under 90-talets Balkankrig. En del talade om en svensk systemkollaps.
Man gjør oppmerksom på at politiet har advart om konsekvensene i allerede «utsatte områder» hvis «integrasjonen mislykkes».
Hvis?
Den aktuelle politirapporten blir ikke navngitt, men etter omtalen å dømme dreier det seg om rapporten fra svenskenes svar på Kripos – Nationella operative avdelningen (Noa) – som ble offentliggjort i februar. I rapporten har Noa kartlagt 52 områder eller bydeler i Sverige som har havnet på listen over «lovløse, farlige og utsatte steder».
Politiet har kartlagt 20 utsatte områder i Stockholm. De fire verste, rødmerkede distriktene i eller rundt hovedstaden er bydelene Hallunda/Norsborg, Husby, Ronna/Geneta/Lina og Rinkeby/Tensta. Tilsammen bor det over 75.000 mennesker i det politiet karakteriserer som verstingbydeler. 1944 av dem er registrert som straffedømt.
Kartleggingen beskriver områdene som nesten lovløse og der kriminalitet foregår åpent. De beskriver vider hvordan nesten ingen tør å vitne i straffesaker om det de ser og gjengir hendelser der politiet angripes og må kjøre flere patruljebiler når de rykker ut til disse stedene.
Noa lister opp en rekke eksempler på den fremherskende kriminaliteten og lovløsheten i de forskjellige bydelene og forstedene. Fellesnevneren er høy andel innvandrere, høy arbeidsledighet og dårlige boforhold. Det samme er tilfelle i flere andre områder. Beboerne er livredde for snakke med politiet, få våger å anmelde forbrytelser. Ifølge politiet er trusler og utpressing et stort problem. Politifolk blir kastet stein på når de ankommer. Forretninger flytter på grunn av utryggheten, sivile – barn inkl. – får skuddskader i oppgjør mellom kriminelle gjenger på åpen gate. Grupper av unge menn forsøker å frigjøre personer som er pågrepet av politiet, som alltid må være to patruljer når de beveger seg inn i det aktuelle områdene.
Og enda bedre: politiet ser tegn til kriminaliteten har spredt seg og nå involverer lokale beslutningstagere. På arbeids- og sosialkontorer forekommer det korrupsjon.
Det er i disse områdene mange asylsøkere og nyankomne innvandrere havner. – Vi mener ikke at de som kommer er kriminelle, men de som styrer der er det og de har stor påvirkningskraft. De som kommer er utsatte, forklarer sjefen for svensk politis informasjonsvirksomhet, Linda H. Staaf.
Det värsta som kan hända är att de kriminella stärker greppet, enligt henne. Samhället måste arbeta vidare för att vända den negativa utvecklingen.
Og det skal sannelig det svenske samfunnet få arbeide for å gjøre noe med; problemstillingen er velkjent fra en rekke andre land med stor ikke-vestlig innvandring og har vært forsøkt løst uten hell de siste 30 år.
Den stora utmaningen är jobben. För många utomeuropeiskt födda är det svårt på en arbetsmarknad som i dag är ljus för infödda svenskar med utbildning.
Av de arbetslösa som var inskrivna på Arbetsförmedlingen i juli var 148.000 födda utanför Europa. Det är 42 procent av alla arbetslösa. Av dem hade 69.000 högst grundskoleutbildning.
Sjefen for utdannelse og arbeidsmarked i Sveriges Kommuner og Landsting (SKL), Per-Arne Andersson, er da heller ikke optimistisk. Han tror ikke engang det mulig å få gitt alle de unge voksne som har ankommet en regulær gymnasutdanning eller høyere utdannelse. Han mener at man må forsøke nye metoder for å utdanne personer som mangler basiskunnskaper.
Å ha en gruppe på kanskje 20 000-30 000 unge som ikke engang har gått grunnskole kommer til å stelle i stand ulike problemer – ikke utfordringer, altså – for samfunnet, hvis det samme samfunnet ikke kan ta hånd om dem, mener han.
Asylkollapsen har imidlertid ført til at realismen så smått har begynt å sive inn i det offisielle Sverige, så selv SvT innrømmer at det ikke er noen grunn til optimisme når det gjelder utfordringene landet står overfor.
Men erfarenheterna av att få lågutbildade flyktinginvandrare i arbete, även på sikt, är nedslående, enligt regeringens finanspolitiska råd.
Flera utmaningar
En studie visar att efter sju år i Sverige var bara hälften av flyktinginvandrarna sysselsatta. I politiken debatteras nu behovet av fler enkla jobb, som inte kräver utbildning, och lägre ingångslöner, som en lösning.
Erfaringene med diverse kostbare ordninger for å få asylsøkere og nyankomne migranter er mildt sagt ikke gode. En nylig gjennomgang viste at svenske myndigheter har satset over 50 milliarder kroner bare de siste syv årene for å gjøre det billigere å ansette arbeidsledige. Kostnadene for tiltaket har steget fra drøye to milliarder årlig i 2008 til nesten 10 milliarder i 2015. Resultatet er imidlertid magert, konstaterte Dagens Nyheter (DN). Flere av de statlige støtteordningene for å ansette nyankomne asylsøkere gjør ansettelsen nesten gratis, men bare et fåtall går videre til en vanlig, ikke-subsidiert jobb. Andelen som går fra en såkalt innslusningsjobb, som er en ordning som er spesielt rettet mot nyankomne, til en vanlig jobb har attpåtil sunket for hvert år og er nå på knappe 7 prosent. DN studerte hvordan det hadde gått for samtlige som fikk permanent oppholdstillatelse i 2004 og fant at ikke en gang annenhver asylsøker hadde en inntekt på over 13.000 i måneden ti år senere. Minst tre av ti fikk økonomisk bistand fra kommunen.
Som følge av den massive innvandringen til Tyskland i 2015 spratt champagnekorkene i næringslivet, som mente at den historisk høye asylinnvandringen ville legge grunnen til et «økonomisk mirakel» i landet fordi den tilførte nødvendig arbeidskraft. Realiteten er en annen. Avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung foretok en ringerunde til landets 30 største børsnoterte selskaper. Disse omsetter sammenlagt for 1100 milliarder euro i året og har tilsammen 3,5 millioner ansatte. Antall ansatte asylsøkere: 54. I følge den tyske innvandringsmyndigheten BAMF har nesten en femtedel av asylsøkerne høyskoleutdanning, mens 20 prosent har avsluttet gymnas og 20 prosent grunnskole. Problemet er at de fleste mangler arbeidslivserfaring eller har utdannelser som det tyske arbeidsmarkedet rett og slett ikke etterspør. Hele 58 prosent av de asylinnvandrerne som hadde jobb for de dro til Europa tilhører kategorien lavkvalifiserte som kun kan utføre enklere “hjelpearbeid”, fortsetter Lundin. Av 663.000 ledige arbeidsplasser i Tyskland i juni 2016 var det bare 113.000 som ikke krevde høy kompetanse eller svært lang erfaring.
Det samme er tilfelle i Danmark, hvor bare en av fire asylsøkere i arbeid etter ti år i landet. Forsker på etniske minoriteter på Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI), Anika Liversage, forklarer at en stor gruppe av asylsøkerne som kommer ganske enkelt ikke er i nærheten av å ha de kvalifikasjonene det danske arbeidsmarkedet etterlyser.
I Tyskland har Angela Merkels parti Kristendemokratene – som Venstre og andre innvandringspådrivere her hjemme – derfor foreslått å senke minstelønnen til ca. 80 kroner timen de første seks månedene for å få asylinnvandrere inn på arbeidsmarkedet. Tiltaket er imidlertid sterkt omstridt, da dette som kjent vil føre til lønnspress for allerede lavtlønte og urettferdig konkurranse på arbeidsmarkedet for lavkvalifiserte etniske tyskere og etablerte innvandrere. Et lignende forslag er luftet i Danmark, hvor regjeringen har som førsteprioritet å få de nyankomne asylsøkerne i jobb raskest mulig. Formennene for to av Danmarks største fagforbund (3F og HK) er derimot ikke optimistiske. Formannen for 3F, Per Christensen, påpekte den åpenbare ønsketenkingen: vi snakker faktisk om et problem det i flere tiår har vært tverrpolitisk enighet om å løse – til store offentlige kostnader – om enn forgjeves. Både Christensen og formannen for HK, Kim Simonsen, advarte også om at ufaglærte dansker fort kan komme til å bli skvist ut av kampen om de ufaglærte arbeidsplassene som finnes dersom regjeringen begynner å plassere flyktninger i opplæringsjobber i næringslivet.
For de som eventuelt lurer, så står det ikke bedre til her på berget. Bare en av fire asylsøkere får seg jobb etter avsluttet introduksjonskurs – som i 2015 var budsjettert til 8,4 milliarder kroner – som består av to års kursing i norsk og samfunnskunnskap. I dette tilfellet regnes arbeid fra èn times lønnet arbeid eller mer. I 2007 kom 51 prosent i en eller annen form for arbeid etter avsluttet kurs, men andelen falt til 35 prosent i 2012. De siste tre årene er bare en av fire kommet i lønnet arbeid etter det såkalte prestisjeprogrammet, som gir deltagere rett til introduksjonsstønad på 176.000 kroner.
Og hva med boligutfordringen, da? Vel, i følge SvT har hele 240 av 290 svenske kommuner allerede meldt om boligmangel. Før de nye 160 000 skal bosettes i landet.
Men nå – etter en historisk høy asyltilstrømning – vil det nok gå mye bedre, skal du se. I hvert fall hvis du passer på å ikke holde pusten mens du venter.