Merete Hodne ble ilagt en bot på 8 000 kr for å ha diskriminert konvertitten Malika Bayan (tidligere Charlotte) i fjor i Bryne. Bayan oppsøkte Hodnes frisørsalong og ble nektet å få farget håret. Hodne er en profilert islammotstander (blant annet aktiv/vært aktiv i Pegida), og man kan selvsagt undre seg om det stemmer at Bayan ikke kjente til Hodnes syn på islam og hijab. Var det en bevisst provokasjon fra Bayans side? Selv sier hun nei. For egen del kan jeg garantere leseren at jeg aldri ville funnet på å handle i en butikk eller kjøpe tjenester av en antidemokrat, islamist, høyreekstremist eller fascist i annen sjanger. Hvorfor Bayan var i Bryne – som ikke er hennes bosted – mener jeg således har interesse.
Men dersom det var en provokasjon – en felle – så får ikke det rettslig innvirkning på saken. Det er Hodnes handling som prøves for retten.
Charlotte Antonsen før hun konverterte, her fra bloggen smilepower93.
Det interessante er også at det var Antirasistisk senter som tok kontakt med den norske konvertitten og ba henne anmelde forholdet. Det er derfor lett å få følelsen av at dette er regissert. Uansett, Hodne sier selv i dag at hun angrer på behandlingen av Bayan, som hun begrunner med angst for totalitær ideologi.
Nå i ettertid sier frisøren at hun skulle ønske hun hadde beholdt roen den dagen. At hun burde pratet med Malika heller enn å kaste henne ut.
– Selvfølgelig burde jeg behandlet henne annerledes. Jeg burde spurt om hun var villig til å sitte uten hijab i salongen min, som har vinduer ut mot veien på alle kanter.
Hodne forklarte videre sin reaksjon slik i retten i dag:
– Jeg var på jobb og tittet ut vinduet. To jenter med hijab kom mot salongen min. Jeg fikk hetta og angst. Hva gjør jeg nå, tenkte jeg? De kom til døren og jeg møtte dem der. Hun ene spurte hva det kostet å stripe håret, men jeg sa at jeg ikke ville behandle dem. Jeg var kort og avvisende, og ga ingen begrunnelse, sier frisøren.
– Jeg vet at ikke alle som er ekstreme bruker hijab, men for meg er det et ekstremt symbol. Jeg blir dårlig når jeg ser noen med hijab.
– Hva er det denne saken handler om, hvis det ikke er religion? spør forsvarer Linda Ellefsen Eide.
– Redsel. Det skjer mye i Europa og muslimske land. De tar livet av hverandre i muslimske land og jeg er redd det skal spre seg. Jeg har vært aktiv motstander mot ekstrem muslimer i mange år – aktiv i aviser, leserinnlegg og på VGTV.
Vi kan alle gjøre feil. Hodne innser hun overreagerte. Hun tråkket feil. Det står respekt av å beklage når man innser man har gjort nettopp det.
Lik behandling
Vi vet alle at en viss religion/ideologi, som vokser raskest i Norge og Vest-Europa, står for det stikk motsatte av likebehandling. Den form for islam som har fått makt i sjia- og sunnimiljø er en totalitær ideologi, der jenter og kviner er underlagt gutter og menn. De har færre rettigheter. Denne islam rangerer også mennesker rettighetsmessig etter om du er muslim eller ikke-muslim. Det er ren fascisme, altså. Nettopp derfor er det et vektig argument at vi som kjemper mot disse mørke kreftene, ikke går i samme fella som dem, men at vi insisterer på likebehandling av borgere.
Det er dessuten lenge siden vi forlot ættesamfunnet der «loven» var øye for øye, tann for tann. Hodnes avvisning av Bayan kan nettopp tolkes inn i dette tankesettet: Hodne føler seg forulempet av islams fremvekst grunnet blant annet kvinneundertrykkingen – og tar «hevn» ved å handle på tvers av rettsstatens prinsipp om likebehandling av borgerne. Neste steg etter dette hevntankesettet, kan bli voldelig. Det ønsker nok verken Hodne eller hennes likesinnede seg. Det koker allerede nok i samfunnet vårt over hvordan islam ubehøvlet presser sine særkrav inn i offentlige institusjoner og svekker både likebehandling og hva som er ansett som god kutyme. Skal islams maktbegjær kunne presses på retrett, må vi holde fast ved rettsstatens prinsipp om at vi alle har de samme rettigheter og plikter – og holde fast ved at vi behandler hverandre anstendig. Også når det har en sur smak.
To undersøkelser
Jeg minner for øvrig om de to eneste undersøkelsene i Europa som jeg har registrert om kvinner, bruk av isamske slør og det frivillige/ufrivillige aspektet. (Ikke fordi jeg tror at konvertitten er under tvang til å bruke hijab, men fordi det har relevans i forhold til hvordan vi møter slørkledde kvinner.) Undersøkelsene er utført i Roma og en bydel i Paris, Courneuvre. Målingen i Roma viste at hele 85 prosent av muslimske kvinner der sier de bruker slør ”ut av frykt”. I Courneuvre sa 77 prosent av kvinnene at de de er tvunget inn i sløret. Undersøkelsene er rundt ti år gamle. Jeg ville dristet meg til å gjette at tvangen/det sosiale presset om å bruke slør/hijab, ikke er blitt mindre med årene, samtidig vet vi at også kvinner er islamister. Men det er viktig å ha med seg i det daglige livet at sannsynligheten nok er større for at hijaben/sløret er på hodet fordi jenta eller kvinnen er tvunget inn i det.