Den danske regjeringen mener at integrasjonsbyrden og asylpresset er blitt for stort, og har derfor suspendert ordningen med kvoteflyktninger på ubestemt tid. Danmark har siden 1989 tatt i mot cirka 500 kvoteflyktnnger i året, men fra 2017 har regjeringen innført en midlertidig stans i mottagelsen.
Tiltaket er blitt sterkt kritisert av nødhjelpsorganisasjoner – Dansk Flygtningehjælp kaller det «skrekkelig» – og dansk venstreside, men har stor oppbakning i folket. Det viser en ny måling Norstat har utført for nettsiden Altinget.
46 prosent støtter vedtaket om midlertidig stans, mens 38 prosent er mot og 16 prosent svarer «vet ikke».
”Det glæder mig, at der er opbakning til vores beslutning at sætte modtagelse af kvoteflygtninge på pause. Vi ønsker at få flere ressourcer til at tage hånd om de mange flygtninge og illegale migranter, der kom til Danmark sidste år. Men samtidig får vi også flere penge til at hjælpe flygtninge i nærområderne,” siger Marcus Knuth, udlændingeordfører i Venstre.
Danmark har forpligtet sig til at modtage 500 personer i udlandet, der er kategoriseret som flygtninge med de største behov for sikkerhed og hjælp af FN’s flygtningehøjkommissariat, UNHCR – deraf kvoteflygtninge.
Det er derefter de danske myndigheder, der hidtil har udvalgt, hvem af disse personer, der skal til Danmark som kvoteflygtning.
Partiet Venstre tar høyde for at asylkrisen raskt kan blusse opp igjen, og mener at vedtaket om en pause er blant verktøyene regjeringen trenger for å minimere integrasjonsbyrden. Regjeringen vil heller ikke sette noen dato for når landet skal begynne å ta i mot kvoteflyktninger igjen.
”Det vil vi helst ikke sætte dato på. Set med danske øjne er vi glade for at have det laveste antal asylansøgere i flere år. Men det kan hurtigt blusse op igen, hvis eksempelvis Tyrkiet-aftalen braser sammen, og flygtningene igen vælter ind fra Balkan. Vi ser på situationen et år ad gangen.»
Det er nok lurt, for selv om asylankomstene i Nordeuropa for øyeblikket er færre, er tilstrømningen til Europa fortsatt svært stor. I Italia er den like stor nå som under rekordåret i fjor: Ifølge UNHCR har det ankom det 132 043 asylsøkere i perioden januar-september 2016, mot 132 071 i samme periode i 2015. Hittil i år har det kommet 156 948. De største enkeltgruppene er fra Eritrea, Nigeria, Gambia og Somalia.
I samme periode har det ankommet 169 459 asylsøkere til Hellas. De største enkeltgruppene er fra Syria, Afghanistan, Pakistan, Irak og Algerie.
Samtidig spekulerer menneskesmuglere i det faktum at europeiske skip går i skytteltrafikk helt oppunder Libyas kyst for å frakte ytterligere migranter til Europa. I begynnelsen av oktober plukket europeiske skip opp 6.055 asylsøkere bare i løpet av et døgn rett utenfor Libya. Det skal være det høyeste antallet italiensk kystvakt har registrert på en dag.
Bare på lørdag 23. okotber plukket det norske skipet Siem Pilot opp 2 400 migranter i Middelhavet.
EUs avtale med Tyrkia fungerer heller ikke etter hensikten og det stilles spørsmål om avtalen i det hele tatt vil bestå stort lenger. Avtalen gir Hellas rett til å returnere syrere og andre asylsøkere som kommer via Tyrkia – etter at de har fått asylsøknaden behandlet – men for hver syriske asylsøker Tyrkia tar tilbake, har de rett til å sende en som allerede oppholder seg i landet til Europa. Så langt i år har Hellas bare sendt tilbake 600 av de over 14 000 som ankom i løpet av de seks månedene avtalen har vært gjeldende.
Norge på topp. Kilde: Altinget/UNHCR.
Men der den danske regjeringen tar noen grep, krever naturligvis gjennomført uansvarlige politikere og partier som f.eks. KrF-leder Knut Arild Hareide at Norge tar i mot flere kvoteflyktninger siden antallet asylsøkere for øyeblikket – bokstavelig talt – ligger kunstig lavt. Tall fra UNHCR viser for øvrig at Norge allerede er best i klassen, og tar i mot 0,42 kvoteflyktninger per innbygger. Nestemann på listen er Canada, som tar i mot 0,28 per innbygger.
Til tross for at den politiske ledelsen forsøker å gi inntrykk av noe annet, er det lite som tyder på at tilstrømningen til Europa vil minske med det første. Snarere er det motsatt.
Eurostats – EUs statistiske byrå – befolkningsfremskriving anslår nemlig at nettoinnvandringen til Europa de neste 53 år vil være på svimlende 77 millioner mennesker. Innen 2080 vil de nye innvandrerne og deres etterkommere ha ført til en befolkningsvekst i Europa på hele 121 millioner i løpet av 64 år.
FNs demografiske beregninger fremskrivinger tyder da også på at den regelrette folkevandringen mot Europa så vidt har begynt, med alle de sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske «utfordringene» dette vil medføre for våre samfunn. Verden opplever en rask befolkningsvekst av historisk ukjente dimensjoner og mer enn halvparten av veksten finner sted på det afrikanske kontinentet og i verdens 49 minst utviklede land. Den totale fertilitetsraten på det afrikanske kontinentet er hele 88 prosent høyere enn i resten av verden. Gjennomsnittlig antall barn per kvinne globalt er 2,5, mens det per afrikanske kvinne er 4,7.
Følgelig økte befolkningen på det afrikanske kontinentet med hele 30 millioner bare i 2015. Innen 2050 vil den årlige veksten være på 42 millioner mennesker.
Vi går spennende tider i møte.