Da vi på tirsdag meldte om bråket sist helg, under tittelen «Rockefellerkonsert endte i MIK», manglet det ikke på tilbakemeldinger. Det mange reagerte på var tausheten fra øvrige medier. I går ettermiddag publiserte Aftenposten en sak om hendelsene, under tittelen «Flere pågrepet og siktet etter at folkeansamling angrep politiet på Rockefeller i helgen».
Så selv om Aftenposten skal ha skryt fordi de faktisk omtaler saken, så utelater de, eventuelt de har ikke mottatt slike opplysninger, at «folkemengden» vi snakker om skal være av utenlandsk opprinnelse og at grunnen til aggressiviteten skal være at politiet pågrep «en av deres».
Det Aftenposten derimot finner grunn til å poengtere er at vi skrev at politiet tok i bruk MIK-konseptet, noe Aftenposten mener å ha fått avvist.
La oss ta det siste først.
MIK-konseptet
I vår sak opererer vi med anonyme politikilder. Hvorfor våre kilder i politiet velger å være anonym, bør snart bli åpenbart for enhver. Som vi har kommentert mange ganger er det tilnærmet en risikosport å uttale seg om negative utslag av innvandringen, særlig for offentlig ansatte og kanskje spesielt for offentlige ansatte med monopol til å bruke vold. Det kan nok politiinspektør Thomas Utne Pettersen i Haugesund skrive under på.
I august i år avdekket for øvrig Klassekampen at politiet kom dårligst ut i en rapport om offentlige ansattes mulighet til å si fra om kritikkverdige forhold.
Våre kilder rapporterte at situasjonen på Rockefeller var av en slik karakter at MIK-konseptet ble tatt i bruk, hvorpå vi skrev:
Måtte bruke MIK
Politiet så seg nødt til å ta i bruk det såkalte MIK-konseptet. MIK står for Mobiltaktisk Innsatskonsept og brukes i forbindelse med voldelige demonstrasjoner og opptøyer (massetjenester), for å ha kontroll på store menneskemasser. Konseptet ble innført våren 2005 etter modell fra dansk politi.
Natt til lørdag skal det ha vært 12-15 patruljer til stede på Rockefeller. Og selv om norsk politi har lagt bort køller og skjold, var aggressiviteten så høy hos gruppen på 40-50 personer at politiet måtte trekke batonger og bruke hunder for å beskytte seg.
En av tjenestemennene ble skallet ned.
Politiet betegner situasjonen som alvorlig og mener det kunne ha «gått virkelig ille».
Aftenpostens vinkling er som følgende:
Avviser bruk av MIK-patruljer
Human Rights Service gjengir på sine nettsider informasjon fra en anonym kilde som påstår at politiet måtte bruke det såkalte MIK-konseptet (Mobiltaktisk Innsatskonsept) for å få situasjonen under kontroll. Artikkelen på nettsiden er delt flere tusen ganger.
MIK er et konsept politiet bruker ved voldelige sammenstøt og demonstrasjoner, og innebærer blant annet bruk av spesialbygde kjøretøy som kan motstå angrep med kasteskyts.
Thorsen avviser at det ble satt inn MIK
– Men en del av taktikken som ble brukt kan være gjenkjennbar til MIK-konseptet. Det er noe innsatsledelsen på stedet bestemte, og det kan hende det ble brukt der, sier han.
Som vi ser viser Aftenposten til MIK-patruljer og forteller i teksten at MIK-konseptet blant annet innbærer bruk av spesialbygde kjøretøy. Men vi har aldri hevdet at denne form for kjøretøy ble brukt. Vi sier at politiet «så seg nødt til å ta i bruk det såkalte MIK-konseptet» – noe som lederen for ordensavsnittet ved Sentrum politistasjon i Oslo, Robert Thorsen, langt på vei bekrefter overfor Aftenposten ved å si at «en del av taktikken som ble brukt kan være gjenkjennbar til MIK-konseptet» – og videre «det kan hende ble brukt der».
Ja, akkurat – det kan hende – og våre politikilder sier at det ble tatt i bruk. Men slik jeg forstår det er MIK-konseptet mer enn spesialbygde kjøretøyer. Uansett burde Aftenposten klare å finne ut av om MIK var en del av politiets strategi ved å få avklart hva som er loggført. Hvis politiet ikke har noe å skjule, burde vel dette være en enkel sak? Men det er kanskje viktigere for Aftenposten å diskreditere HRS enn å få sannheten på bordet?
Dysse ned?
Aftenpostens omtale av saken bærer preg av «svenske-tilstander». Til tross for alvorlighetsgraden i hendelsene, som politiet bekrefter overfor Aftenposten var «en uvanlig hendelse, som vi har opplevd noen få ganger tidligere», virker det som om mediene (som vi så langt ikke har sett gjengitt andre steder) ønsker å dysse hendelsen mest mulig ned.
Det vises til at det ble utøvd vold mot politiet og at politiet tok i bruk både batonger og hunder, men at gruppen, som til oss ble oppgitt å være på 40-50 personer (noe som også forklarer 12-15 patruljebiler på stedet og bruk av MIK-konseptet) så rapporterer Aftenposten:
Thorsen kjenner ikke til hvor mange som var i gruppen som vendte seg mot politiet eller hvorvidt de kommer fra et spesielt miljø, annet enn at alle var besøkende på konserten som var på stedet.
– Kjenner du hva de har forklart om hvorfor de vendte seg mot politiet?
– Nei, sakene er under etterforskning, per nå er det ukjent, svarer han.
Dette kan nok sikkert også loggføringen hos politiet fra hendelsene oppklare.
For ytterligere å ufarliggjøre situasjonen intervjuer Aftenposten styrelederen på Rockefeller, Hans A. Lier. Han sier at «de som vendte seg mot politiet ikke var besøkende hos dem». Det kan være riktig nok, slike «gjester» er jo ikke akkurat noe en vil være bekjent av, men det strider mot informasjonen som politiet gir Aftenposten. Og mens vi har fått rapportert om 40-50 personer, mener Lier det var snakk om 15-25 personer. Kanskje mer interessant er hvem de var:
– De som hang på utsiden av Rockefeller da bortvisningen skjedde er ikke et typisk miljø som vi pleier å ha hos oss. Det har vært elementer rundt omkring i byen som virker til å ikke respektere autoriteter i uniform og vakter. Arrangementet inne gikk smertefritt, sier Lier.
Hva er et «ikke typisk miljø» for Rockefeller?
Hvordan står det til med mediene som vaktbikkje?
Hvis våre politikilder oppgir dette riktig, at «folkemengden» var av utenlandsk opprinnelse og at grunnen til aggressiviteten var at politiet pågrep «en av deres», står vi overfor vesentlig informasjon. Vi har nok av rapporter fra ulike deler av Europa, ikke minst Sverige, hvordan en slik segregering av befolkningen kan skape splid og bråk, og det svenskene definerer som «utenforskap». Men skal vi at tak i det før det utvikler seg, er vi avhengig av våkne og etterrettelige medier, ikke minst slik at vårt politiske lederskap treffer beslutninger på realiteter og ikke ønskedrømmer. Ei heller er lovlydige og skikkelige innvandrere tjent med at slike eventuelle hendelser forties, da de fort kan defineres inn i grupper de ingenting har med å gjøre.
Er så mediene blitt engstelig for å rapportere denne form for hendelser – eller er det politiet som ikke ønsker at denne form for informasjon skal nå offentligheten?
Vi er for øvrig også blitt kritisert for vår rapportering av saken med at vi «kritiserer mediene» ved å påpeke at ingen rapporterte om dette. Men vi kritiserte ingen, selv om vi kunne gjort det. Politiet fordi de ikke rapporterte om alvorlighetsgraden i hva som skjedde (de hadde en neddempet twitter-melding), og mediene fordi de åpenbart mangler kildenettverk.
Er vaktbikkja blitt en slapp bakgårdshund?