Jeg utfordret Tajik i kronikk i Stavanger Aftenblad for to dager siden. Blant annet spurte jeg henne om å utdype følgende:
Hvem konkret trenger/vil gifte seg arrangert? Hvorfor skulle ungdom, født og oppvokst i Norge, ikke ønske å søke kjærligheten på egenhånd? Har det med religion å gjøre? At særlig unge muslimer er innprentet at de ikke skal ha vennskapelig sosial omgang med det motsatte kjønn, slik jeg har dokumentert til gangs i boken Hellig tvang. Unge norske muslimer om kjærlighet og ekteskap (1998)?
Jeg vil altså vite hvem Tajik konkret sikter til.
(…).
Et siste moment: Tajik er ansvarlig for å følge opp Regjeringens tiltak mot tvangsekteskap, den delen som handler om dialogmøter med trossamfunn. Vil hun fortelle imamene at det er helt uakseptabelt og brudd på menneskerettigheter og norsk lov å nekte muslimske jenter å gifte seg med en ikke-muslim? At islam må moderniseres?
Tajik svarte i samme avis samme dag. Men hun rørte ikke ved mine konkrete utfordringer.
Jeg kan betrygge både Hege Storhaug og andre som eventuelt måtte være i tvil: Både Ap og jeg står meget støtt i vårt verdigrunnlag om frihet, likhet og solidaritet.
Når informasjonsleder Hege Storhaug i Human Rights Service prøver å beskylde meg for noe annet i sitt angrep mot meg1 i Aftenbladet, er det vanskelig å forstå som annet enn et forsøk fra henne på å bruke meg som en del av hennes vanlige skremsler mot et flerkulturelt samfunn.
Mitt verdigrunnlag er godt forankret i en oppvekst i Bjørheimsbygd. I et portrettintervju i Dagens Næringsliv for noen uker siden ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å inngå et arrangert ekteskap. Jeg svarte nei.
Skjærer ikke alle over én kam
I tillegg påpekte jeg at mange norsk-pakistanere undervurderer det problematiske ved å gifte seg arrangert, blant annet fordi det forutsetter tradisjonelle kjønnsrollemønstre og fordi kulturforskjellene ofte kan være store mellom de som gifter seg. I flere andre sammenhenger har jeg påpekt at arrangerte ekteskap kan være nært forbundet med sosialt press. Alt dette overser Storhaug glatt. Hun vil at jeg skal skjære alle arrangerte ekteskap over én kam, og helst si som henne: At alle er ufrie og påtvungne. Selv om dette er i strid med forskningen på området.
Norsk lov tillater alle ekteskap som er frivillige. Det vi må bekjempe er tvangen enkelte kan oppleve.
Fortsetter å bekjempe tvang
Da jeg var politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet under Bjarne Håkon Hanssen, ble det satt av 70 historiske millioner for å bekjempe tvangsekteskap. Samtidig ble det lansert en handlingsplan mot det samme. Skrittvis og målrettet har vår regjering bekjempet tvang. Det vil vi fortsette med. Som kulturminister vil jeg følge opp dette i vårt arbeid opp mot tros- og livssynssamfunn.
Reell mulighet til frie valg
Arbeiderpartiet er et frihetsparti og et mangfoldsparti. En konsekvens av det er at vi mener vi også må leve med at noen tar andre livsvalg enn det vi selv ville gjort. Vår politiske oppgave er på alle arenaer å legge til rette for at enkeltmennesker faktisk har reell mulighet til å ta egne valg og slik få de livene de ønsker, i utdanning, arbeidsliv – og samliv. Det er det som er frihet. Her står vi fjellstøtt.
Mitt tilsvar til Tajik, på trykk i dag:
Unnvikende kulturminister
Kulturminister Hadia Tajik svarer ikke på utfordringene i kronikken min 22.oktober. Hun velger personangrep (23.oktober). Henne om det. Tajik bekrefter dog følgende: hun vil ikke ta avstand til den antikvariske skikken arrangert ekteskap, som har ruinert så mange menneskers liv og i tillegg har skapt massive integreringsproblem ved de såkalte henteekteskapene gjennom 40 år.
Hun vil heller ikke fortelle oss hvorfor ungdom, født i Norge, skulle fravelge et av livets viktigste valg: hvem man vil dele livet med. Tajik er blant de heldige. Hun kan velge fritt. Tusener av andre får ikke det.
Tajik vil heller ikke røre ved den betente nerven: uskikken er brudd på basale menneskerettigheter og dermed norsk lov. Man giftes til ”sine egne”. Eller vil Tajik benekte at det er slik arrangerte ekteskap praktiseres? Kjenner hun ett arrangement på tvers av etnisitet og religion?
Tajik vil heller ikke røre ved islam, der de lærde unisont forbyr muslimske jenter/kvinner å gifte seg med ikke-muslimer. En holdning som er dypt forankret blant muslimske foreldrene i Norge, som kulturministeren antakelig kjenner godt til. Vil hun gå imot imamene når hun er i dialog med dem – på vegne av ungdommen? Det vet vi ikke, for hun vil ikke svare oss.
Dette synes jeg er alvorlig. Tajik avfeier meg dog med at jeg fremmer ”skremsler mot et flerkulturelt samfunn”. Til det er følgende svar: du skal ikke unne så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Dette har vært mitt motto siden jeg startet arbeidet innen feltet for 20 år siden. Jeg unner alle i Norge å bli inkludert i de høyt skattede frihetsverdiene – uansett bakgrunn – som ligger til grunn for det gode samfunnet skapt i Norge.
Tusener unge med familier fra kulturer der arrangert ekteskap er normen skal gifte seg de kommende årene. Tajik vet like godt som meg hvilke tragedier som utspiller seg bak lukkede dører.
Hun kunne og burde ha medvirket til å bryte opp de stengte dørene. For ungdommens skyld.