En utløsende faktor til den kraftigste politiske «høyredreiningen» var da folkevandringskrisen brøt løs i 2015. Det ble åpenbart for de fleste at systemet er skjørt – både nasjonalt og internasjonalt. Vi hadde ikke – og har enda ikke – kontroll på yttergrensene i Europa. Det ble pekt, med god grunn, på EU som en av de største syndebukken. EUs strøm av direktiver, internasjonale avtaler og ulike organer, samt enorme byråkrati, sviktet. EU «forutså ikke» eller «skjønte for sent» het det, men alle som har fulgt med i EUs arbeid vet at de har gått i en mer innvandringsliberal og mer rettighetsorientert retning for folkeforflytninger. Når presset ble for høyt beviste det europeiske lederskapet sin udugelighet for ivaretakelse av nasjonene. Å ta tilbake selvråderetten ble en debatt rundt kjøkkenbordene.
For folket ikke orket mer. Vanlige mennesker som allerede har erfart den høye innvandringens skyggesider reagerte. Nok var nok. Så fikk man bare tåle at brexit ble omtalt som rasistenes seier, at Trump-velgerne ble definert som sinte, hvite menn, at en folkeavstemning om grunnlovsreformer i Italia ble omgjort til en anti-EU-avsteming og der rekordhøy valgdeltakelse endte med at over 59 prosent sa nei. Så kom «endelig» valget i Østerrike som fravalgte Norbert Hofer fra «det ytterliggående høyrepartiet» FPÖ. EU «pustet lettet ut» etter at den EU-vennlige Alexander Van Der Bellen vant, meldte Nationen, og siterte også gratulasjonen fra Tyskland, «der den sittende regjeringen presses av innvandringsfiendtlige krefter».
– Dette er et godt tegn i kampen mot populisme i Europa, sier utenriksminister Frank-Walter Steinmeier, som trolig blir Tysklands president neste år.
Jeg er ingen ekspert på andre lands politikk og politiske partier, men skal vi forholde oss til mediene er det noen faktorer som kvalifiserer til politisk «populisme» i Europa: konservativ, innvandringskritisk og skepsis til EU.
«Høyrepopulisten» Victor D. Norman
I dag ble det kjent at økonomiprofessor Victor D. Norman er kommet ut av skapet, men siden det kanskje litt flaut å stå der alene drar han hele økonomifaget med seg:
– Jeg mener vi – økonomiprofesjonen – må ta en del av ansvaret for at vi har fått Trump i USA, brexit i Storbritannia og høyrepopulistiske reaksjoner i Europa, sier NHH-professor Victor D. Norman til Dagens Næringsliv (bak betalingsmur, her fra abc nyheter)
Og hva er det så Norman nå plutselig har skjønt? Så sent som i fjor høst foreslo den samme Norman at Norge burde tilby seg å ta imot 100.000 syriske flyktninger. «Vi har plass nok; vi har råd til de investeringene det vil kreve; vi har de siste ukene vist at det ikke skorter på nordmenns hjertelag – og på toppen av det hele vil vi i det lange løp selv tjene på å bli litt flere,» fastslo han da. Finansavisen regnet på Normans sjenerøsitet på vegne av folket og kom til at de 100.000 kunne koste Norge – i beste fall – 430 milliarder kroner, og da ut fra forutsetningen om 54 prosent sysselsetting for denne gruppen (som etter tidligere sysselsettingstall er altfor høyt). Mer realistisk var opp mot 1000 milliarder kroner. Når Finansavisen konfronterte Norman med tallene, hadde han ingenting å si.
Det siste året har åpenbart Norman lært mer om økonomi enn noen gang. På gårsdagens symposium som NHH holdt til ære for han siden han ved nyttår går av med alderspensjon, benyttet han anledningen til å uttale seg om globaliseringens bakside – som visstnok «alle økonomene trodde ville komme alle til gode»:
– Men globaliseringen gjør ikke det. Den innebærer at det er noen som taper alvorlig. Vi har ikke gitt gode nok råd til politikerne, sier Norman til Dagens Næringsliv, og trekker fram ufaglært arbeidskraft og arbeidstakere i industrier som flagger ut.
Norman mener mener globaliseringen legger press på de laveste lønningene. Han påpeker også at 100 prosent av gevinst ved handel havner i lommene til de med høy utdannelse eller inntekt.
– Mange økonomer har låst seg selv inne i et verdensbilde med en «trickle-down»-modell om at globalisering kommer alle til gode. Men vi har visst hele tiden at det ikke er slik og burde vært mye flinkere til å få det budskapet ut, sier han til DN.
Akkurat ja, så det har de «visst hele tiden». Men det var kanskje ikke politisk lurt å si det? Kanskje noen ville kalt Høyremannen Norman for innvandringskritisk og anti-EU? Så er det bare å håpe at Norman ikke lenger holder kjeft om dette til sin økonomi-kone, ikke minst fordi hun er administrerende direktøren i Statistisk sentralbyrå (SSB) – og har flagget mange av (de tidligere) holdningene til Norman.
«Høyrepopulisten» Niall Ferguson
Så har vi Niall Ferguson, professor ved Harvard University. Han omtales som en av Storbritannias mest innflytelsesrike historikere. I går innrømmet han offentlig at han hadde tatt feil.
‘I characterise my 2016 in terms of post-Brexit traumatic stress disorder. I was arguing right up to the referendum for Remain but it’s one of the few times in my life I’ve argued something without wholly believing in it.’
I tillegg fortalte han at hans anti-brexit holdning også handlet om å forsvare regjeringens daværende statsminister Cameron og finansminister Osborne. Men han – og resten av eliten – hadde ikke lyttet til velgernes bekymring for innvandringen. Nå mener Ferguson at EU fortjente brexit på grunn av «its failure on the euro and the economy, its aggressive foreign policy, open border migration and its failure to combat radical Islam,» melder Daily Mail.
Da er det vel bare å ønske den borgerlige Ferguson «velkommen» som innvandringskritisk, EU-skeptiker og, gud hjelpe, islamkritisk.
«Høyrepopulisten» Mark Rutte
Videre tar vi turen til den nederlandske statsministeren Mark Rutte. Han omtales som en liberal politiker, tilhørende VVD (Volkspartij voor Vrijheid en Democratie, Folkepartiet for frihet og demokrati).
I helgen deltok Rutte på en konferanse i Warszawa for liberale politiske partier. Her uttalte han blant annet:
European ships currently pick up migrants and bring them to Italy. That is a ferry service. We have to pick them up and bring them back to Africa.
Ikke bare vil han returnere migrantene middelbart tilbake til Afrika, han vil også inngå avtaler med land som Egypt og Marokko etter samme mal som Tyrkia-avtalen, der pengene skal hentes fra eksisterende europeiske bistandsmidler.
Videre understreket Rutte at europeiske politikere må begynne å lytte til sine borgere igjen og at «mer Europa» ikke er svaret på innvandringen og økonomiske nedgangstider.
Too often, the elites in Europe say «the people don’t understand». But that is not the case. You don’t understand. European politicians should stop striving for further European integration. «More Europe» is not the answer when major issues such as migration and the economic downturn have not been solved, melder Dutch News.
Så kan vi vel slå fast at også Rutte har levert sin søknad som innvandrings- og EU-kritisk.
«Høyrepopulisten» Angela Merkel
Neste «søknad» kommer fra den tyske forbundskansler Angela Merkel. Hun rotet det skikkelig til med sine liberale holdninger da folkevandringskrisen brøt løs, noe hun i ettertid, og nærmere eget gjenvalg, innrømmet at hun har angret på. Ja, faktisk angrer hun så mye at hun vil stramme inn innvandringspolitikken. «Nå kan ikke alle flyktninger regne med å få bli og hun vil også forby ansiktsdekkende plagg som burka og nikab,» melder NRK.
Jøss, var ikke dette «innvandringsfiendtlig» da? Velkommen, velkommen «høyrepopulist» Merkel.
EUs valg
EU har åpenbart skjønt at deres strategier har slått feil. Nå har de, om de ikke skal gå fullstendig i oppløsning ved at flere land forlater unionen, begynt på en forsiktig innstramning. For noen dager siden ble EU-parlamentet og ministerrådet enige i at alle, det vil si både fra tredjeland og EU/EØS-borgere, skal gjennom en obligatorisk og systematisk kontroll, noe som innebærer sjekk mot relevante databaser i blant annet Schengen-samarbeidet og hos Interpol, ved Europas yttergrenser. Dette skal innføres i grenseregelverket for Schengen-området.
Ifølge Nettavisen sier EUs kommissær for innenrikssaker, Dimitris Avramopoulos, at forslaget kommer i kjølvannet av terrorangrepene i Paris 13. november 2015, og «slik at vi vet nøyaktig hvem som krysser grensene våre.» Lød ikke dette litt høyrepopulistisk ut da?
Men dette holder ikke. Vi trenger en reform av EU- og EØS-avtalen i sin helhet, hvis dette skal være liv laget. Dette bør EU snart innse er et initiativ de selv bør legge bordet. Her hjemme har Christian Tybring-Gjedde (FrP) hevdet at vi trenger en debatt om EØS-avtalens fremtid. I en kronikk i Dagbladet (5. desember) sier han at EØS-avtalen har fått konsekvenser man ikke forutså da den ble inngått.
EØS-avtalen har vist seg å få konsekvenser man ikke forutså den gangen avtalen ble inngått for nær 25 år siden. Eksempelvis kan det være at fri bevegelse av arbeidskraft ikke er en påkrevet forutsetning for vellykket internasjonal handel, men tvert i mot en kilde til frustrasjon og manglende nasjonal tilhørighet. Videre bør vi bli flinkere til å fordele gevinstene av effektivisering og automatisering. Ikke ved å øke Nav-utbetalinger, men ved omgjøre overflødig arbeidskraft i privat sektor til nødvendig arbeidskraft i offentlig sektor. Vi trenger flere ansatte i omsorgsyrker; flere leger, sykepleiere og hjemmehjelpere. Vi trenger flere lærere, flere soldater til å forsvare landet og flere politifolk. Det vil vi ha råd til dersom vi evner å finne en styringsform som gjør at gevinsten av effektivisering favner bredere.
Vi kan antakelig trygt slå fast at det vil bli så mange «høyrepopulister» i Europa at definisjonen endrer seg selv.