Det er dårlige tider for asylindustrien. Antirasistisk senter har åpenbart for lite rasisme å bekjempe og Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) må kjøre planlagte, tilsynelatende spontane og personlige reklamekampanjer for å samle inn penger for å slippe å ta farvel med noen ansatte, så i stedet har de og ni andre organisasjoner slått seg sammen til nok en politisk pressgruppe under navnet Asylpolitisk forum. De ni andre er Refugees Welcome Norway, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Redd Barna, Norges kristne råd, Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), Foreningen av tolvte januar, Vergeforeningen Følgesvennen og Mennesker i Limbo.
Og nå blir du nok overrasket, men de er altså slett ikke fornøyd med den minskede asyltilstrømningen generelt og regjeringens tiltak for å holde den slik spesielt. Fordi flere østeuropeiske land har stengt grensene sine ser det heller ikke ut til at tilstrømningen vil øke med det aller første, så her gjelder det åpenbart å holde på det man har.
Ergo går man mot ethvert forsøk på innstramning og utvisning, og da hovedsakelig hva såkalte enslige, mindreårige asylsøkere (EMA) angår.
EMA er i all hovedsak afghanske unge (65%) og unge fra Eritrea, Syria og Somalia (26%). Hele 92 prosent er mannlige. Av alle voksne asylsøkere i 2015 var 78% menn. 5 480 søkte asyl som EMA; det vil si at over halvparten av alle barn som søkte asyl i Norge påberopte seg status som EMA.
Likevel finner Asylpolitisk forum ved NOAS det for godt å skyve særlig afghanske kvinner og barn foran seg:
Hvis man ser på behandlingen av afghanske asylsøkere eksklusive enslige mindreårige, har innvilgelsesprosenten for afghanere gått ned fra oppunder 40 prosent i 2014 og 2015 til ca. 7 prosent i år. Med tanke på at 74 prosent av afghanerne som har søkt asyl i Norge i år er kvinner og barn, er det ekstra bekymringsfullt at praksis har blitt strammet så kraftig inn.
Man må spørre seg hvilke tall de forholder seg til – alternativt hvordan det står til med regneferdighetene – for ifølge UDIs tall for afghanske asylsøkere, brutt ned på kjønn og alder, har det seg nemlig slik:
2014: 579 totalt. Kvinner: 125 – Menn: 454. I den siste gruppen er 293 mannlige i aldersgruppen EMA, 122 voksne menn. Kvinner og de facto barn (under 10 år): 148. Søknader som EMA: 324.
2015: 7000 totalt. Kvinner: 1095 – Menn: 5905. I den siste gruppen er 3438 mannlige i aldersgruppen EMA, 2080 voksne menn. Kvinner og de facto barn: 1315. Søknader som EMA: 3537.
2016: 358 totalt. Kvinner: 106 – Menn: 252. I den siste gruppen er 109 mannlige i aldersgruppen EMA, 99 voksne menn. Kvinner og de facto barn: 138. Søknader som EMA: 123.
Godt under halvparten kvinner og de facto barn de siste tre år, altså – mens EMA, som i aller høyeste grad er tvilsomt rent aldersmessig, utgjør et suverent flertall bortsett fra i 2016 . I tillegg kommer kvinnelige i aldersgruppen EMA, som i 2014, 2015 og 2016 er hhv. 16, 167 og 12.
I et informasjonsnotat om asylsøkere fra Afghanistan i 2015, opplyser for øvrig Utlendingsdirektoratet (UDI) at 49 % av søkerne oppga å være EMA, mens gruppen voksne hovedsakelig besto av enslige menn:
De voksne består særlig av enslige menn, men også av en god del enslige kvinner med/uten barn, samt hele barnefamilier. Mange enslige kvinner anfører at deres ektemenn er i Hellas eller er forsvunnet på reisen. Mange opplyser å ha lite familie eller slekt i Afghanistan. Det er en økende andel resurssterke eldre mennesker. Også en økende andel som tidligere har fått avslag på søknad om familieinnvandring, eller er 2. gangs asylsøkere.
Hovedsakelig kommer søkerne fra sentrale og østlige deler av Afghanistan, men mange har hatt lengre opphold i Iran eller Pakistan. En god del søkere er født og oppvokst i Iran og har aldri vært i Afghanistan.
Det er verdt å merke seg opplysningen om at «mange enslige kvinner anfører at deres ektemenn er i Hellas.». De er eller har allerede vært i et trygt, europeisk land og likevel forsøker diverse pressgrupper å fremstille dem som genuine krigsflyktninger. Sannsynligheten er særdeles høy for at det dreier seg om pull-faktorer snarere enn push-faktorer.
Bilde: Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet.
Av Asylpolitisk forums tallbruk fremgår det at de uten videre går ut fra at samtlige i aldersgruppen EMA for barn, til tross for alt tyder på det motsatte. I 2003 viste UDIs tall at 87 prosent av de som ble alderstestet i Norge var eldre enn 18 år, hvilket fikk UDI til å ville utvide alderstestingen. Løgnen skyldes at mindreårige uten kjente omsorgspersoner ikke blir sendt tilbake til hjemlandet. I 2013 viste hver fjerde alderstestede EMA seg å være voksen. I de ni første månedene av 2015 ble 877 enslige mindreårige asylsøkere alderstestet og en av tre viste seg å være over 18 år. Det samme er tilfelle i Finland, der to av tre i følge rettstannlege ved Åbo universitet, Vivian Visnapuut, viser seg å være eldre enn oppgitt. Det står ikke bedre til i Danmark, hvor Rettsmedisinsk Institutt har alderstestet rundt 800 EMA hittil i år, og funnet at hele tre av fire – 74 prosent – av 600 avgjorte saker er over 18 år.
Årsaken til at unge menn påberoper seg å være mindreårige er den samme som i Norge: De har en «række fordele under asylfasen, og får de asyl, kan de i modsætning til voksne søge om at få deres forældre hertil som familiesammenførte.»
– Vi så at mange i denne gruppen mindreårige asylsøkere var over 18 år. Denne gruppen unge voksne skapte problemer ved flere av mottakene våre. Mange var også kriminelle, sa Bente Skarprud Aavik, enhetsleder i Barnefaglig enhet i Asylavdelingen i UDI til NRK i 2013.
Mottaksleder Ketil Blinge ved Hvalstad mottak for EMA var også fornøyd med alderstestingen:
Mottaket hadde tidligere problemer med kriminelle voksne som løy på alderen, men siden april har de hatt færre problemer.
– Aldersundersøkelser kombinert med asylintervju av alle, gjør at de som bor her nå er under 18 år, forteller Ketil Blinge, mottaksleder ved Hvalstad mottak.
– Tidligere hadde vi problemer med voksne kriminelle her på mottaket. Det merker vi ikke noe til nå lenger.
Dette storstilte jukset vil imidlertid ikke det statsfinanserte Norsk Folkehjelp at skal avsløres:
De nye undersøkelsene faller imidlertid ikke i god jord hos Norsk Folkehjelp.
– Jeg er opprørt. Myndighetene er villige til å undersøke unge asylsøkeres kjønnsorganer og tarmer for å finne alderen. Det synes ikke å være noen grenser for hvor langt de er villige til å gå, sier Petter Eide, generalsekretær i Norsk Folkehjelp til NRK.
Han sier de vil vurdere å klage UDI inn for FNs torturkomité for å finne ut om dette er brudd på menneskerettighetene.
Så er det heller ikke til å undres over Asylpolitisk forums fellesuttalelse, for Norsk Folkehjelp befinner seg blant dem. Forumet vil derimot at ordningen med tidsbegrenset opphold for EMA skal avskaffes.
Da er i så fall faren stor for at voksne menn havner på institusjoner for barn, hvis omorganisering Asylpolitisk forum – hvis du skulle lure – også er imot:
Organisasjonene støtter ikke regjeringens forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige under 15 år. Regjeringen foreslår at omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere under 15 ikke lenger skal reguleres i barnevernloven, men i en egen lov. Vi er svært kritisk til at forslaget innebærer en betydelig svekking av omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere, sammenlignet med situasjonen for andre barn under barnevernets omsorg. Forslaget innebærer blant annet at kravene senkes både til hvor mange ansatte som skal være på jobb på omsorgssentrene og hvilken kompetanse de skal ha. Det innebærer også at det ikke lenger er krav om uteområde eller enerom.
Vi mener at innføring av den foreslåtte loven kan føre til forskjellsbehandling av en gruppe barn i strid med ikke-diskrimineringsprinsippet, jf. Barnekonvensjonen artikkel 2, og vi frykter at konsekvensen blir at barna ikke får den omsorgen og ivaretakelsen de har behov for og krav på. God omsorg de første årene i Norge er avgjørende både for barnets videre utvikling, den psykiske helsen og for at barnet skal finne seg til rette i det norske samfunnet.
Selv i det frem til asylkollapsen i 2015 realitetsfornektende Sverige har pipen fått en annen lyd. Her hjemme har Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Legeforeningen gått kraftig ut mot alderstesting. Det samme har en rekke instanser i Sverige og svenske myndigheter har derfor ikke alderstestet EMA i det hele tatt. Følgelig har de vært det europeiske landet som har mottatt flest EMA:
I 2015 anslo myndighetene at så mange som 12.000 ville ankomme, men anslaget raskt ble oppjustert til 30.000. Det endelige tallet ble 35 369. Status som EMA gir oppholdstillatelse med familiegjenforening og en rekke materielle goder og i følge SVT ville kostnadene for de anslåtte 30.000 bli på 25 milliarder SEK. Til sammenligning er det afghanske statsbudsjettet på 65,6 milliarder SEK. Ifølge det svenske Migrationsverket var hele 71 prosent av alle asylsøkere til Sverige i 2015 mannlige. Mer enn 21 prosent av alle asylsøkerne er klassifisert som enslige mindreårige.
Som i Norge og Danmark er fordelene ved å hevde seg mindreårige enorme. EMA får umiddelbart rett til et sted å bo, skolegang, en bedre økonomisk situasjon enn voksne og sjansene for å få bli i Sverige øker kraftig.
Men det er et veldokumentert faktum at gruppen unge menn er den mest kriminelle gruppen på planeten, uansett opprinnelsesland. Når man attpåtil har få muligheter til å sjekke identitet og bakgrunn, er det derfor ekstra god grunn til å utvise en viss forsiktighet. I Sverige er problemene allerede blitt svært åpenbare:
Gjenger av kriminelle gutter og unge menn, i all hovedsak EMA fra særlig Marokko, er ikke bare et så ressurskrevende problem at det setter Stockholm-politiet ute av stand til å gjøre jobben sin, det samme gjelder politiet i likedan i Göteborg.
Et av hovedproblemene er at de aktuelle guttene og mennene oppfattes som immune mot rettstatens inngripen fordi de har status som mindreårige. Politibetjent Peter Larsson er aktiv i politiets fagforbund og forteller at kollegaer opplever en stadig tøffere arbeidssituasjon. De kriminelle har ingen respekt for landets politi og rettsvesen. Og hvorfor skulle de det, når de tilsynelatende kan begå så mye kriminalitet de vil uten at det får konsekvenser? I 2015 ble 22 år gamle Alexandra Mezher knivdrept av en angivelig 15 år gammel beboer ved et mottak for enslige, mindreårige asylsøkere hvor hun jobbet. 22-åringen var attpåtil alene på vakt med gjerningsmannen, en mann påtalemyndighetene mener er langt eldre enn han hevder.
Også politiet i Uppsala krever at myndighetene begynner å aldersteste påståtte mindreårige. Som Stockholm og Göteborg har de opplevd en økning av kriminalitet begått av asylsøkende ungdommer/unge menn.
– Det er uholdbart for rettsystemet at såpass mange oppgir å være under 15 år og begår grov kriminalitet når man mistenker at de er betydelig eldre, sa Roger Björklund ved politiet i Uppsala og la til: – Det handler også om at voksne kriminelle personer med rusproblemer ikke skal bo på samme hjem som de enslige som er mindreårige og som kommer hit med vilje til å starte et nytt liv og komme inn i det svenske samfunnet.
Cura Individutveckling, som driver hjem for EMA (HVB-boende) har da også rapportert at flere av deres 170 beboere er voksne menn og et sted mellom 25 og 30 år gamle. Og de herser med reelle mindreårige beboere. Man advarer også om risikoen for seksuelle overgrep:
– De som är äldre blir lätt tongivande och kan bli lite boss bland de andra ungdomarna. De äldre kan skaffa sig fördelar och vi har till exempel sett att de yngre får passa upp på dem, säger Ann-Sofie Ström, förbundschef på Cura Individutveckling.
Risk för sexuella övergrepp
– Sen ser vi också en risk för sexuella övergrepp. Det är inte bra att ha vuxna män tillsammans med yngre pojkar. Vi har haft vissa misstankar om att detta har hänt, säger Ann-Sofie Ström.
Sveriges kommuner og landsting opplyser at problemet med EMA som er eldre enn oppgitt er et problem i hele landet. Den svenske Socialstyrelsen er derimot av samme oppfatning som Norsk Folkehjelp og har vært lite villige til å gå inn for alderstesting. Men i en rapport foreslo man etter mye om og men å gjennomføre pilotstudier av alderstesting i ett til tre år fremover.
Det ble for mye for fagfolk, som slaktet rapporten. Overtannlege, PhD og spesialist i oral radiologi ved tannlegehøyskolen ved Karolinska institutet Leif Kullman, spesialist i allmenmedisin Karl-Johan Kärrström og spesialist i ortopedi og håndkirurgi Nenad Zeba viste blant annet til at ekspertnettverket AGFAD (Arbeitsgemeinschaft für Forensische Altersdiagnostik), som har 130 tilsluttede forskere, allerede har brukt 16 år på å utarbeide retningslinjer for medisinsk fastsettelse av alder. Når Socialstyrelsen forkaster en rekke metoder som er anerkjent i resten av verden, må det grunngis, mente de tre. Det gjorde de selvfølgelig ikke. Istedet for å benytte seg av de publiserte vitenskapelige studiene som finnes på dette området, valgte Socialstyrelsen av uransakelige årsaker å anvende upublisert materiale. – Det etterlater et inntrykk av at man visste hva man ville bevise, skrev Kullman, Kärrström og Zeba, som mener at Sverige ikke kan stå uten objektive metoder for aldersbedømmelse når det finnes velfungerende metoder utført etter internasjonale retningslinjer.
I august 2016 kom vendepunktet. Da sendte SVT nye episoder av dokumentarprogrammet «Uppdrag Granskning» og i «Ålder: Okänd» tok man for seg hvordan asylsøkere i Sverige lyver om å være mindreårige, og at dette hjelper dem å unngå straff for grove forbrytelser. Reporter Lina Makboul og produsent Henrik Bergsten viste til to konkrete eksempler på svært grove voldtektssaker utført av asylsøkere: to afghanske menn som voldtok en 12-årig gutt fra samme land, og fire menn (antageligvis nordafrikanske) som voldtok en 23 år gammel svensk jente. En av de marokkanske mennene som deltok i gruppevoldtekten hevdet han var 13 år, men en tannundersøkelse viste at han hadde fullt utvokste tenner, og dermed høyst sannsynlig var over 19 år. Retten vurderte at undersøkelsen ikke var troverdig nok, og dømte mannen som mindreårig. Dermed slapp han unna fengselsstraff. Senere fant man ut via Interpol at han i virkeligheten var 20 år. Det samme var en av de andre medvirkende som påsto at han var 16 år.
Kort etter varslet partiet Moderaterna at de vil gå inn for å lovbestemme alderstesting av alle EMA, hvilket migrasjonspolitisk talsmann Johan Forssell skrev om i Dagens Samhälle. Expressen kastet seg på en leder og erklærte at «galenskapen om ålder måste få ett slut.» En rekke kronikker og artikler fulgte om hvorfor systemet må gjøres om. Hanif Bali (M) som selv kom som EMA, mente at «Myndigheterna har svikit – med förödande konsekvenser.» Centerpartiets Staffan Danielsson skrev «Bristen på ålderskontroller är en rättsskandal.» SDs Jimmie Åkesson påpekte at det er en «rättsskandal när våldtäktsmän får straffrihet vid ålderslögn.»
I november i år besluttet den svenske regjeringen å gjeninnføre medisinske alderstester av EMA. Migrationsverket har også innført en ny praksis med midlertidig opphold for EMA som mangler asylgrunn til de fyller 18 og kan utvises til hjemlandet:
Flera hundra ensamkommande barn får nu utvisningsbeslut trots att man inte får skicka ut barn där det inte finns ett ordnat mottagande. Migrationsverket har ändrat den praxis som tidigare gav dessa barn rätt att stanna i Sverige. Förbudet kringgås genom att utvisningen genomförs senare, när barnen fyllt 18 år.
…
Om dessa minderåriga hade behandlats enligt den gamla praxisen hade de med stor sannolikhet fått stanna i Sverige.
– Tidigare var det så att om det inte fanns ett skyddsbehov för ett ensamkommande barn som inte hade något ordnat mottagande i hemlandet beviljades barnet uppehållstillstånd, även om barnet var 17 år och 10 månader gammalt, säger Kjell-Terje Torvik som är Migrationsverkets återvändandeexpert.
Land etter land forstår med andre ord at situasjonen er fullstendig uholdbar, fører til kollaps av asylinstituttet og andre samfunnsviktige institusjoner som f.eks. politiet, utrygghet i befolkningen og dermed risiko for sosial uro. Det finansielle spørsmålet og boligsituasjonen begynner likeledes å bli kritisk. Myndighetene gjør derfor sitt beste for å stanse den ikke-bærekraftige utviklingen og begrense pull-falktorene i den grad det er mulig.
Med alt hva vi nå vet, må man spørre hvis interesser Asylpolitisk Forum og deres likesinnede egentlig ivaretar. Det er ikke samfunnets eller befolkningen som faktisk finanserer dem sine. Det er heller ikke innvandrere som sådan (hverken etablerte eller fremtidige) og slett ikke asylsøkeres, for det er disse de helt nødvendige innstramningene – som følge av de samme organisasjonenes fullstendige mangel på magemål – til sist vil ramme og ikke minst: det er disse gruppene som får merke vertsbefolkningens stadig økende skepsis direkte på pelsen. Det er heller ikke de reelle mindreårige asylsøkernes, som jo risikerer å havne på mottakssentre med fysisk sterkere, voksne menn ingen egentlig vet hvem er.
Så hvis interesser er det da…?