I Sverige regnes nå nesten hver femte pensjonist å være i «risiko for fattigdom», etter EUs standard.
Eurostats statistikk bygger på estimater på hvor stor andel av pensjonistene, det vil si 65 år og eldre, som har en disponibel inntekt under 60 prosent av medianinntekten i et land. Medianinntekt er det beløpet som deler en gruppe i to like store deler når inntekten sorteres (økende eller fallende), det vil si at det vil være like mange over som under grensa.
I 2015 var svenske pensjonister i risikosonen for fattigdom på 19,2 prosent. Til sammenligning hadde Norge 10,1 prosent, mens Danmark var nede på 8,8 prosent. Gjennomsnittet for EU lå på i overkant av 13 prosent.
Pensjonister i risiko for fattigdom, nordiske land og EU27. Kilde: Eurostat
Utviklingen 2010-2015 synes ifølge Eurostat å gå i en retning der risikoen for fattigdom blant pensjonister øker både for Sverige og gjennomsnittlig i EU. I Norden for øvrig er tendensen kanskje en nedgang.
Samtidig er det betydelig forskjeller for pensjonistfattigdom for kvinner og menn. Kvinner har størst risiko for å bli fattig som pensjonist, og her forskjellen størst for Sverige og Norge. Mens over 24 prosent, altså en av fire, kvinner kan havne i denne fattigdomsfellen i Sverige, gjelder det «bare» 13 prosent av alderpensjonerte menn. I Norge er tallene litt over 15 prosent for kvinner, mens det er helt nede på ca. 4 prosent for menn. Så norske pensjonerte menn ligger altså best an – og det gjelder ikke bare i Norden, men generelt for Europa.
Fordelingen av kvinner og menn i pensjonsalder som er i risiko for fattigdom, Norden og EU27, i 2015. Kilde: Eurostat
Dette forteller oss blant annet at stadig flere svenske pensjonister, og særlig kvinner, vil få svært lave pensjoner. «Tallene er helt forferdelige,» sier Christina Rogestam, talsperson for den svenske pensjonistorganisasjonen SPF Seniorerna til Svd.se.
– Jag vet att det är dystert men jag trodde inte att det skulle fortsätta öka så här kraftigt. De pekar väldigt starkt på att vi måste göra något åt pensionssystemet nu och inte bara sikta på att förändra för dem som ska gå i pension om 20 år, säger Christina Rogestam.
Den verklighet statistiken pekar på, märker hon också av i kontakten med medlemmar. Det handlar ofta om inkomster på 9 000–10 000 kronor efter skatt och det ska täcka hyra, mat och annat.
− Många jag pratar är uppgivna och bekymrade över sin ekonomi. Trasiga glasögon eller ett tandläkarbesök räcker för att krascha mångas ekonomi, Christina Rogestam.
En av Sveriges alderspensjonister som vi har kontakt med, jobber nå i Norge for å få endene til å møtes. Vedkommende var lærer i yrkesskolen før han ble pensjonist, hvor han også – som han selv sier: «Var dum nok til å lytte på feministenes råd og tok permisjon for å være hjemme med barna.» Det har kostet han dyrt. I tillegg fikk han hvert år før han gikk av med pensjon (for noen år siden) brev fra det offentlige som fortalte hvor mye alderspensjonen hans var nedskrevet. Nå sitter han igjen med en alderspensjon under 6 000 kroner i måneden. Det holder ikke tritt med utgiftene og derfor jobber han på prosjekter i Norge, da det ikke er mulig å oppdrive noen bi-inntekter i Sverige.
Som kjent har Sverige over tid hatt en særdeles liberal innvandringspolitikk, og den koster. Ingen land i Europa bruker en større andel av landets inntekter på migranter. Pensjonistene er tydeligvis en av taperne.