Tallene fra myndighetshold er som følger:
- 2011: 3 800 personer
- 2012: 4 500 personer
- 2013: 5 500 personer
- 2014: 7 000 personer
- Desember 2015: 7 900 personer
- Oktober 2016: 9 200 personer
- Januar 2017: 9 700 personer
Dette er personer som i henhold til sikkerhetsmyndighetene «på et øyeblikks varsel er villige til å utføre terror i islams navn».
Angela Merkel vil trenge langt flere karer av dette kaliberet i årene som kommer.
Folket hadde rett
Lederen for tysk sikkerhetstjeneste, Hans-Georg Maaßen, advarte mot kommende terrorangrep i 2015. En meningsmåling publisert i desember 2015 viste at kun 17 prosent av den tyske befolkningen ikke fryktet terrorangrep. 66 prosent mente at terror ville ramme dem, og de fikk som kjent rett: 18. juli 2016 gikk en afghansk ung mann på 17 år løs på passasjerer med kniv og øks på toget ved byen Würzburg i Bayern. Afghaneren kom til Tyskland som enslig mindreårig asylsøker to år før angrepet. Den unge mannen klarte å såre fem medpassasjerer mens han ropte «Allahu Akbar», før han ble skutt av politiet. Den islamske staten påtok seg ansvaret og viste til en hjemmelaget video der 17-åringen truer Vesten med at «soldater fra Den islamske staten skal ramme vantro i deres hjem, i deres byer og på flyplassene».
10 000 potensielle «lastebilsjåfører»
I underkant av en uke senere sprengte en syrisk asylsøker på 27 år seg i luften i den sydtyske byen Ansbach. «Mohammed D», som mediene kalte ham, utløste en bombe i ryggsekken sin like ved inngangen til en musikkfestival med rundt 2 500 publikummere. Terroristen drepte kun seg selv, men skadet 15 personer.
Også denne terroristen hadde sverget troskap til IS. Han «bebudet en hevnaksjon mot tyskerne fordi de stod i veien for islam», som Bayerns innenriksminister, Joachim Hermann, formulerte det på en pressekonferanse. Samme dag som bomben gikk av i Ansbach, påtok IS seg ansvaret.
19. desember kjørte tunisieren Anis Amri, en avvist tunisisk asylsøker med 14 identiteter i Tyskland, en lastebil inn i et julemarked i Berlin. Han etterlot 12 drepte og 56 skadde.
Valiumspolitikk
Det ligger i sakens natur at tyske myndigheter ikke klarer å beholde kontroll over nesten 10 000 potensielle «lastebilsjåfører» i 2017. En fin avledningsmanøver er derfor å foreslå forbud mot burka. Slik viser Angela Merkel virkelig handlekraft, ikke sant? Eller er det like lite handlekraft som da Frankrike etter den vanvittige massakren i Nice på nasjonaldagen i fjor fikk en svær debatt om forbud eller ei mot burkini? Kanskje vi skal kalle dette for valiumens politikk overfor folket – som får dem til å forbli lojale stemmekveg og ikke søke alternative partier ved valget i år?
At politiske ledere i Europa setter klesplagg på dagsordenen er forståelig. Hvis de skulle ta sin egen feilslåtte innvandrings- og integreringspolitikk opp til debatt – med forslag til realpolitiske løsninger i front – ville de antakelig blottlagt sin egen mangel på troverdighet: Våre ledere har ikke noe svar, og denne apatien og feigheten er det vi borgere som må leve med: Vi vet ikke utgangen på politikernes drøm om å skape et multikulturelt samfunn ved en innvandring uten en eneste konsekvensanalyse før prosjektet ble iverksatt. Men lykkeligere og kulturelt beriket, det skulle vi bli.
Et apropos: Burka-manøveren til tross: Enhver europeisk regjering er i sin fulle rett til å bruke fornuft og forby maskering av kvinner. Trenger vi å bruke mer energi på dette – dertil når vi er i en sivilisasjonskrise? Fra norsk hold kan vi melde et ja på akkurat det. Sp er på stemmefiske og vil forby ansiktstildekning i offentlige institusjoner. Ja, vi er trøtt og lei av spillet.