Svenske Helena Edlund har tjenestegjort i Afghanistan. Hun merket seg følgende mønster blant talibanerne: De jobbet skift i to uker: To uker aktive i terrorens ærend, deretter tok de seg over grensen til Pakistan og stammeområdene (der pakistanske myndigheter mer eller mindre er satt ut av spill), og hvilte seg og fikk eventuell medisinsk behandling. Pakistan fungerte som et rekreasjonssenter, forteller Edlund.
Pakistan en hjelpende hånd
Edlund forteller videre at når amerikanerne økte presset på Taliban i sør, flyttet de seg til roligere steder nordover. Men de som da kom «var bedre utdannede og hadde større krigserfaring enn de gruppene som tidligere hadde vært aktive i vårt område».
Pakistan muliggjorde talibanernes tilbakekomst til Afghanistan etter å ha hvilt seg på deres jord. Hadde Pakistan hindret denne trafikken, ville oppdraget til Edlund og kolleger blitt langt lettere: «En trøtt, skadet og sulten motstander er tross alt enklere å bekjempe.»
Taliban jobber på skift, sier Edlund. To uker i terrorens navn i Afghanistan, deretter to uker rekreasjon i Pakistan.
Det er disse tankene som dukker opp hos Edlund når hun leser Europols European Counter Terrorism Centre (ECTC) rapport om IS-terrorisme i Europa. Europols spissede sammendrag er at man regner med økt trussel fra IS i Europa når IS svekkes i Midtøsten. «I klartekst betyr det at man regner med at enda flere uskyldige mennesker i Europa, som du og jeg og familiene våre, kommer til å bli slaktet.»
Alt er logisk – de endrer ikke mentalitet
Alt er logisk, fortsetter Edlund. Ideologisk overbeviste folk som mener voldtekt og slakt av mennesker er legitimt for å nå drømmen om kalifatet, endrer ikke mentalitet når de taper terreng.
«Snarere tvert om. Et ideologisk overbevist, truet og desperat individ som ikke frykter døden og ikke har noe å tape, er på mange måter den verste fienden man kan møte. … Det holder ikke å gjennomdrive sin perverterte agenda i en avkrok i Midtøsten, hele verden skal vinnes. Til og med Europa.»
Sverige, Europas Pakistan
Antallet jihadistiske angrep i Europa økte fra fire i 2014 til 17 i 2015. Antall arrestasjoner knyttet til jihadistisk terror økte de samme to årene fra 395 til 667.
Det er her Sverige kommer inn i bildet: Jihadistene må ha steder å hente seg inn igjen, få hvilt, planlagt, rett og slett et rekreasjonsopphold, før kampen kan fortsette.
Edlund er ikke nådig med sitt hjemland. Hun peker på 2. verdenskrig og jernmalm-transporten, samt forflytninger av tyske soldater gjennom landet.
«Sverige har vært ‘nøytral’ ved å legge seg flat, og når terrordøden nå inntreffer i Europa, så er Sverige av en merkelig grunn relativt forskånet. Dette til tross for at nasjonen har tatt imot flest asylsøkere per capita og at et betydelig antall IS-sympatisører befinner seg i Sverige, hvor av mange hundre har vendt tilbake etter å ha deltatt i det pågående folkemordet i Midtøsten.»
Antallet potensielle terrorister antar Edlund er langt høyere. Hun viser til ovennevnte rapport som peker på denne faktoren som kan skape en terrorist uten å være knyttet til IS, og ei heller er særlig religiøs: Religion blir en unnskyldning mer enn et motiv for personer som vil protestere mot at tilværelsen i det nye landet ikke ble så bra som forventet.
«Så hvorfor skjer det ikke en større terrorhandling her?» Edlund nevner den mislykkede selvmordsaksjonen før jul i Stockholm 2010. Kun terroristen døde. «Var det en klønete feil eller en kalkulert advarsel?» Altså, var det et budskap til den svenske regjeringen: «Dette er hva vi er i stand til – hvis vi vil?»
«Skiter ikke i eget reir»
Edlund snakket for en stund siden med politi som jobber med terror. Politibetjenten konkluderte slik om hvorfor ikke terrorister slår til i Sverige:
«Man skiter ikke i eget reir.»
Vedkommende mente at Sverige «tilbyr perfekte vilkår for terrorister: Titusentalls personer befinner seg i landet uten å ha søkt asyl, og hvor disse personene befinner seg og hvordan de forsørger seg, vet vi ingenting om. Vi tar imot asylsøkere uten å kreve at asylsøkeren underbygger identiteten sin, ei heller flyktningstatusen. Vi tilbyr boliger og rause bidrag til den som vil tilbringe dagene med å, eksempelvis fra en leilighet Bergsjön eller Tensta, samle inn penger eller planlegge terrorhandling».
Skulle man bli pågrepet er risikoen for å bli utvist svært liten. Sverige utleverer ingen som risikerer tortur eller dødsstraff. Sverige gir tvert om disse personene prioritet i boligkøen, i helsekøen. Dette er goder som smører så godt at man ikke utfører terror på svensk jord, mener Edlund. De bruker Sverige som base for å begå terror i andre europeiske land. I Sverige «kan man planlegge sine drap, reise for å begå ugjerningen og deretter ta seg tilbake til den svenske tryggheten for å hvile».
Sverige har förvandlats till Europas eget Pakistan, en plats för terroristers rest and recreation. Att det är så, har vi redan fått bevis på. Bara under den senaste veckan har Uppdrag Granskning skildrat hur märstabon Mohamed Belkaid planerade terrorattackerna i Paris och Bryssel under förra året och hur Säpo under 15 år jagat butiksägaren Abu Omar, som rekryterat unga jihadister i Stockholm. Expressen skriver om det islamistiska ”nordafrikanska nätverket” som varit baserat runt Brandbergen i södra Stockholm i decennier.
Europols rapport peker særlig på Frankrike, Belgia, Tyskland Nederland og Storbritannia som terrormål i tiden som ligger foran oss. Sverige slipper unna, sier Edlund. Hva skjer den dagen sannheten kommer frem? At Sverige var «talibanernes Pakistan»?, spør hun.
«På et eller annet tidspunkt må til og med vi se oss i speilet.»