Nærmere 26 000 såkalte enslige mindreårige tilsvarer en ganske alminnelig norsk by. Tallet stammer fra FNs barnefond, melder adressa.no Flertallet er gutter i tenårene. Så kommer det et falskt statement fra FN-hold:
– Disse tallene viser en alarmerende trend der stadig flere svært sårbare barn risikerer livet for å komme til Europa, sier Lucio Melandri i UNICEF .
Nei, det stemmer nok særdeles sjeldent at barn på eget initiativ risikere livet for å komme til Europa. De sendes av gårde. Pengene det koster betaler foreldre, storfamilier, stammer og klaner. Kan denne Melandri forklare oss hvordan et barn skulle ha råd til å betale tusener av dollar for å komme seg om bord i en båt?
Vet Melandri heller ingenting om kollektivistiske kulturer? Tror han en kvinne, eller et barn/ungdom, selv bestemmer fremtiden sin? Dertil kan ta et så livsavgjørende valg som å forlate sine velgjørere og begi seg til et nytt kontinent?
Kynisme versus realisme
Jeg finner det særdeles underlig at dette hakket i plata får fortsette i 2017. I 2016 ankom det hele 181 000 personer Italia i båter, opp 20 prosent fra i fjor. Europa makter ikke mer, hvis Europa skal ha noen som helst mulighet til å være gjenkjennbar om svært få år. At den kyniske asyllobbyen ikke har respekt for eget land eller eget kontinent, vet vi nok om. Lobbyen kan heller ikke evne å ta innover seg denne umenneskelige trafikkens mange forferdelige skjebner.
Det kan hende – og det i ganske nær fremtid – at disse lobbyistene en dag møter seg selv i døra: De offentlige kassene går tomme. I Sverige holdes Malmö i kunstig koma grunnet statlige bidrag, og i Oslo ses samme mønster: Hovedstaden drukner i gjeld.
Stopp i sosialbidrag, kassa er tom
I Hultsfred kommune kan man nå virkelighetsorientere seg som aldri før: Den offentlige kassa er bunnskrapet. Nytilflyttede innvandrere vil fra nå av ikke får en eneste krone på minst et halvt år. De bes om å velge andre kommuner. Flyktningmottaket legges ned. Det er ikke rom i herberget til flere.