Tall fra Statistisk sentralbyrå forteller at i 2015 eksporterte Norge 6,8 milliarder i trygdeytelser til utlandet. Det er omtrent samme beløp som blir benyttet på nordlendingene i år, ifølge budsjettet for Nordland fylkeskommune. Milliardene ble fordelt på 74.500 personer (tilsvarende innbyggertallet i Tromsø kommune). Flest mottakere (i antall) var det til alderspensjoner, barnetrygd, uføretrygd og sykepenger, men mest penger (beløpsstørrelse) gikk til alderspensjoner, uføretrygd og sykepenger.
I underkant av 7 mrd. i trygdeeksport utgjør ikke store andelen av NAV-budsjettet, som i 2015 var på over 600 mrd. (herav 36 prosent til alderspensjoner). I underkant av 2 prosent av trygdeytelsene eksporteres altså til personer i utlandet. Men samtidig er det slik at Norge har brukt mye av oljeøkonomi-tiden til å bygge ut en velferdsstat uten sidestykke. Budsjettet til NAV øker betydelig hvert år. Så selv om NAV-budsjettet de siste årene har ligget relativt stabilt på i overkant av 40 prosent av statens pengebruk, blir det stadig mer penger fordi statsbudsjettet økes.
En tredjedel norske
Mottakerne av trygder i utlandet er av SSB fordelt på fem kategorier: Personer uten innvandringsbakgrunn (26.813, eller 36 prosent, av mottakerne), innvandrere (25.838, 35 prosent), norskfødte med innvandrerforeldre (717, 1 prosent), personer med minst én norskfødt forelder (1.589, 2 prosent) og personer som ikke har vært registrert bosatt i Norge (19.651, 26 prosent).
Interessant her er at selv om de med overnevnte innvandringsbakgrunn i Norge er langt færre enn personer uten innvandringsbakgrunn så utgjør de altså to tredjedeler av mottakerne (inkludert de som ikke har vært registrert bosatt i Norge). Sistnevnte gruppe kan romme mange ulike personer. Det kan være personer som oppholder seg i Norge under seks måneder, som pendler fra et EØS/EU-land, men det kan også være for eksempel barn under 18 år i utlandet som har typisk far som er norsk statsborger, jamfør problematikken med såkalte d-nummer.
Flest på alderspensjon
Av de 74.500 mottakerne er over halvparten, ca. 40.000 personer eller 54 prosent, alderspensjonister. Av disse var 18.466, eller 46 prosent, norske (uten innvandringsbakgrunn), 13.192 innvandrere (33 prosent), 459 (1 prosent) norskfødte med innvandrerforeldre (2. generasjon), 419 (1 prosent) med minst én norskfødt forelder og 8.093 (20 prosent) har ikke vært registrert bosatt i Norge.
Ser vi på fordelingen på beløp mottok norske i underkant av 2,4 milliard, innvandrere i overkant av 1 milliard, 2.generasjon 31 millioner, de med minst én norskfødt forelder 53 millioner og de som ikke har vært registrert bosatt i Norge 313 millioner. Det tilsier at i 2015 mottok norske i underkant av 1 milliard mer i alderspensjon i utlandet enn de med innvandringsbakgrunn.
Dette forteller oss igjen at tilnærmet 3,8 av de totalt 6,8 milliardene i trygdeeksport gikk til alderspensjoner, som tilsvarer ca. 56 prosent. La oss se nærmere på de øvrige ytelsene.
Fordeling av andre trygder
SSB påpeker at etter alderspensjon er det flest med barnetrygd. Det er riktig nok hvis vi ser på antall. Totalt mottok 12.520 barnetrygd i utlandet, der de to største gruppene er innvandrere (5.269) og de som ikke har vært registrert bosatt i Norge (4.869). Av norske, eller personer uten innvandringsbakgrunn, var det 2.021 mottakere.
Men i beløp utgjorde barnetrygder «bare» i overkant av 200 millioner. Det var de som ikke har vært registrert bosatt som tok den største potten på 89 millioner, deretter innvandrere på 74 millioner, norske på 32 millioner, minst én norskfødt forelder på 7 millioner og norskfødte med innvandrerforeldre (2. gen.) på 1 million kroner.
Dette tilsier også at den politiske debatten knyttet til barnetrygder som eksporteres til utlandet kanskje heller burde hatt fokus på noe helt annet, nemlig der de største beløpene er å finne: overføringer til utlandet for uføretrygd og sykepenger.
Ser vi fordelingen på de ulike trygdene i antall mottakere, ser bildet slik ut (her er ikke alderspensjon tatt med):
I antall er det altså flest med barnetrygd, men det er også mange på uføretrygd (8.970) eller på sykepenger (8.658) i utlandet. Totalt mottok i overkant av 17.500 personer uføretrygd eller sykepenger, mens ca. 4.200 mottok dagpenger.
Men i beløp ser bildet helt annerledes ut. Her er det over 1,5 milliard i uføretrygd og 508 millioner i sykepenger. Det utgjør over to tredjedeler av trygdene som eksporteres til utlandet når pensjoner utelates.
La oss derfor se på fordelingen på beløp (i millioner kroner).
Av de nærmere 9.000 som fikk uføretrygd i utlandet var noe over halvparten norske (5.021 personer, 56 prosent), mens innvandrere utgjorde 31 prosent med 2.815 personer. Neste gruppe var dem som ikke har vært registrert bosatt i Norge (681 personer, 7,6 prosent), mens de med minst én norsk forelder utgjorde 4,5 prosent (404 personer) og 2. generasjon 0,5 prosent (49 personer).
I beløp snakker vi litt over 1 milliard til norske (65 prosent av uføretrygdutbetalingene), 404 millioner til innvandrere (26 prosent), 83 millioner til de med minst én norskfødt forelder (5 prosent) og 51 millioner til de som ikke har vært registrert bosatt i Norge (3 prosent). 7 millioner gikk til 2. generasjon, som utgjorde 0,4 prosent av uføretrygdutbetalingene til utlandet.
Når det gjelder sykepenger er den største gruppen personer som ikke har vært registrert bosatt i Norge med 3.974 personer (46 prosent av sykepengeutbetalingene til utlandet). Deretter følger innvandrere med 3.143 personer (37 prosent) og norske med 1.252 personer (15 prosent). De med minst én norskfødt teller 173 på sykepenger i utlandet (2 prosent), mens 2. generasjon er 26 personer (0,3 prosent).
Mottaksland
Av norske trygdemottakere i utlandet bor det flest i Sverige, med 9.606 personer (36 prosent) av totalt 26.684. Deretter følger USA (2.935), Spania (2.668) og Danmark (2.402). Også blant innvandrerne er flest i Sverige med 5.684 personer (35 prosent) av totalt 25.838. Så følger Polen (3.101 personer) og Danmark (2.842).
Den neste større mottakergruppen er de som ikke har vært registrert bosatt i Norge, med totalt 19.651 personer. Også blant disse er det flest mottakere i Sverige med 7.860 personer (40 prosent). Deretter Polen (4.127 personer) og USA (1.179 personer). Samme mønster følger personer med minst én norskfødt forelder (totalt 1.589 mottakere): 508 personer i Sverige, 143 i Danmark og 111 i henholdsvis USA og Spania. Norskfødte med innvandrerforeldre (som bare totalt er 717 personer) mottok trygdene først og fremst i Sverige (251 personer), Danmark (108 personer) og Storbritannia (50 personer).
Det er ikke mulig å få en fullstendig oversikt over mottakslandene da SSB ikke oppgir andre enn de med flest antall mottakere. Samtidig påpeker SSB at det kan virke overraskende at det ikke er mange mottakere i andre store innvandringsland som Pakistan og Somalia. Begrunnelsen er at det er strengere regler for å ta med seg ytelser til disse landene (utenfor EØS/EU) og Norge har ikke trygdeavtaler med dem. Det heter at i Pakistan finner vi omtrent 200 mottakere (hovedsakelig alderspensjon, men også uføretrygd og ytelser til gjenlevende ektefelle). Det samme gjelder Chile og Bosnia-Hercegovina, sier SSB, mens «så godt som ingen mottar ytelser fra NAV i Somalia.»
5 prosent av mottakerne har dessuten ukjent oppholdsland. Det utgjør 3.725 av mottakerne. Forklaringen fra SSB er at disse har oppgitt en midlertidig adresse i utlandet med ukjent sluttdato for mer enn 5 år siden. Det er, eller bør ikke være, uproblematisk. Jeg husker at jeg for noen år siden oppdaget i SSBs statistikker at den eldste mannen i Pakistan som mottok alderspensjon fra Norge var 120 år. Jeg tipset dem om at de burde melde vedkommende inn som verdens eldste. Det syntes ikke SSB var det minste morsomt.
Når det gjelder innvandrere i utlandet som mottar ulike trygder fordelt etter innvandringsgrunn til Norge, er SSBs statistikker mangelfull da det før 1990 ikke ble registrert innvandringsgrunn til Norge. SSB har utarbeidet følgende figur:
Interessant er det også at mange av innvandrerne mottar norske trygdeytelser i fødelandet. Ifølge SSB er 97 prosent av dem som innvandret fra EU-land i Øst-Europa mot 65 prosent av dem som innvandret fra Vest-Europa utenom Norden mottakere av norske trygder i fødelandet. For mottakerne i Asia bor 78 prosent i fødelandet.
Spørsmålet er hvordan dette vil utvikle seg fremover. Norge har høy innvandring og vi må passe oss vel for ikke å blir Europas, for ikke å si, verdens trygdekontor. Det bør føres streng kontroll med trygdeytelser som eksporteres og vurderingen om trygdeytelser skal justeres etter ulike lands kostnadsnivå bør heller ikke legges i en skuff.
SSB: Mottakere av NAV-ytelser i utlandet 2015: Flest med alderspensjon og barnetrygd i utlandet