I denne rapporten redegjør vi for forskjeller i sysselsettingsnivå mellom innvandrere med vestlig bakgrunn, ikke-vestlig bakgrunn og befolkningen uten innvandrerbakgrunn (eller den såkalte øvrige befolkningen). Grunnlagsdataene er bestilt fra SSB og omhandler sysselsetting etter ettårige aldersgrupper for de tre nevnte hovedgruppene fra 2010. Tallene omfatter altså kun innvandrere (det som tidligere het 1.generasjon) og ikke deres norskfødte barn (2.generasjon). Sistnevnte er inkludert i øvrig befolkning.
I SSBs statistikk over andelen sysselsatte innvandrere sammenliknes sysselsetting blant ulike innvandrergrupper og øvrig befolkning for det svært vide aldersspennet 15-74 år.
Følgende har vært hevdet om sysselsettingsnivået i Norge for aldersgruppen 15-74 år (SSB):
- Innvandrere med vestlig bakgrunn: 71,6 prosent
- Innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn: 53,6 prosent
- Øvrig befolkning: 70,1 prosent
I henhold til SSBs offisielle presentasjon er det altså høyest andel sysselsatte blant innvandrere med vestlig bakgrunn, med 71,6 prosent. Det gir at disse hadde 1,5 prosentpoeng høyere sysselsetting enn øvrig befolkning. Samtidig ser vi at innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn hadde klart lavest sysselsetting, med 53,6 prosent sysselsatte, som er 16,5 prosentpoeng lavere enn blant øvrig befolkning.
Men gir det et riktig bilde når alderspennet 15-74 år benyttes? Etter vår vurdering er denne aldersgruppen så vid at den kun gir begrenset informasjon, ikke minst fordi den omfatter mange aldersgrupper hvor langt over halvparten er utenfor arbeidslivet. For eksempel blant personer under 18 år er under halvparten registrert som sysselsatt, fordi de fleste er elever i videregående skoler. Personer over 61 år er ofte pensjonister.
Våre bestilte tall fra SSB tegnet et ganske annet bilde av den gjennomsnittlige sysselsettingsgraden i den mest yrkesaktive alderen 25-61 år:
- Innvandrere med vestlig bakgrunn: 77 prosent
- Innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn: 57 prosent
- Øvrig befolkning: 84 prosent
I yrkesaktiv alder er det altså øvrig befolkning som har høyest sysselsettingsgrad, med 84 prosent. Innvandere med vestlig bakgrunn har en sysselsetting på 77 prosent. Det gir at øvrig befolkning har en sysselsetting som er 7 prosentpoeng høyere enn vestlige innvandrere.
Forskjellen mellom øvrig befolkning og ikke-vestlige innvandrere øker fra 16,5 prosentpoeng til hele 27 prosentpoeng.
Oslo
Siden Oslo er den byen i Norge med den klart største og mest etablerte innvandrerbefolkningen, er det av stor interesse å se nærmere på sysselsettingsnivået i hovedstaden. Ikke minst handler det om at Oslo har den største ikke-vestlige innvandrerbefolkningen, og at denne samtidig har lengre botid enn den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen ellers i landet. SSB anser botid som en sentral forklaringsvariabel på integrering: dess lenge botid, dess bedre integrering. På bakgrunn av dette kunne vi kanskje forvente en høyere sysselsetting i Oslo enn landsgjennomsnittet.
Men i Oslo er forskjellene enda høyere enn på landsbasis:
I Oslo er gjennomsnittlig 55 prosent av ikke-vestlige innvandrere i aldersgruppen 25-61 år sysselsatte, mens tilsvarende tall for landet er 57 prosent. Blant øvrig befolkning er i gjennomsnitt 84 prosent sysselsatte i Oslo, som er det samme som for landet.
Forskjellene i sysselsettingsnivået mellom ikke-vestlige innvandrere i Oslo og øvrig befolkning i den mest aktive yrkesperioden (25-61 år) er dermed på nesten 29 prosentpoeng, mens forskjellene for landet er på 27 prosentpoeng.
I tillegg faller sysselsettingen for de med ikke-vestlig bakgrunn sterkere i ung alder i Oslo enn for landet som helhet.
Ikke-vestlige kvinner har lav sysselsetting i Oslo, lavere enn for landet. I den mest yrkesaktive perioden (25-61 år) var forskjellen i sysselsettingen mellom øvrige kvinner og ikke-vestlige innvandrerkvinner i Oslo på hele 34 prosentpoeng, mot 29 prosentpoeng for landet.