Det syriske paret med tre barn reiste i oktober i fjor fra deres hjem i den krigsherjede byen Aleppo til Beirut i Libanon. Her oppsøkte de den belgiske ambassaden hvor de leverte sin søknad om visum. Deretter returnerte de til Aleppo.
Paret argumenterte med at de frykter tortur og umenneskelig behandling i Syria.
Belgia avviste å gi familien visum, med henvisning til at familien åpenbart hadde til hensikt å bli i mer enn 90 dager (se under). Samtidig ble det påpekt at Belgia ikke er forpliktet til å ta inn alle som mener å være i en krisesituasjon.
Paret klagde inn avslaget for det belgiske asyl- og immigrasjonsrådet, som er appellinstans. Rådet spurte igjen EU-domstolen om råd.
Anbefalingen fra generaladvokaten, italieneren Paolo Mengozzi, til EU-domstolen er å gi familien medhold i saken, melder Ritzau ifølge Jyllands-Posten.
Med andre ord tas det til ordet for å åpne en ny asylvei til Europa – og det mens EU hevder de gjøre alt de kan for å få kontroll med innvandringen til Europa.
EU domstolens generaladvokat sin anbefaling er ikke bindende for EU-domstolen (se faktaboks), men domstolens avgjørelser er ofte sammenfallende med anbefalingen, påpeker Ritzau. Det er ventet at domstolen innen kort til vil avsi dom.
Schengen-samarbeidet
Visum er en tillatelse til å reise inn i land som deltar i Schengen-samarbeidet, hvor 27 europeiske land er medlem (inkludert Belgia). Hovedregelen er at alle utlendinger trenger visum, men det finnes unntak for noen land (hvor det er avtale om fritak). En utlending som er unntatt fra visumplikt, kan som hovedregel oppholde seg i landet i inntil tre måneder uten visum eller annen tillatelse.
Visumet er begrenset til inntil 90 dager. Hvis formålet er å oppholde seg i landet i mer enn 90 dager, skal en utlending som hovedregel ha fått oppholdstillatelse før innreise.
For de land som er med i Schengen-samarbeidet er hovedregelen at borgerne kan reise fritt mellom medlemslandene. Det samme gjelder utenlandske statsborgere som har oppholdstillatelse i et av medlemslandene, eller som har fått innvilget besøksvisum med inntil 90 dagers varighet til Schengen-området.
Ifølge EU-domstolens generaladvokat tolkning er imidlertid EU (og EØS-land, formoder vi) forpliktet til å utstede visum av humanitære grunner hvis det handler om beskyttelse mot tortur. Henvisningen er til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 3 hvor det heter:
Forbud mot tortur
Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
At de samme ikke har noen tilknytning til noe land i Europa er ifølge generaladvokaten uten interesse.
Bombe under asylsystemet
Dansk Folkepartis utlendingsordfører, Martin Henriksen, reagerer sterkt. Han mener det kan være «en bombe under hele EUs asylsystem, også det danske». Videre påpeker Henriksen at hvis dette kommer til å gjelde for hele EU vil tilstrømningen stige markant.
Han mener Danmark ikke skal vente på noen dom fra EU-domstolen, men protestere med en gang.
– Regeringen bør allerede nu meddele EU, at det her ikke er noget, vi synes, er en god idé. Vi skal protestere imod det på alle tænkelige måder.
– Hvis der kommer en afgørelse, der siger, at man kan søge om visum til Danmark med det formål at søge asyl her, så er det simpelthen så langt ude.
Også Socialdemokratiets utlendingsordfører, Dan Jørgensen, er uenig i generaladvokatens anbefaling.
– Det lyder umiddelbart helt forrykt. Det vil jo betyde, at man kan bruge ambassaderne som gateway til Danmark og EU. Det mener jeg ikke, er en fornuftig løsning på flygtninge- og migrantkrisen, siger Dan Jørgensen.
EU i ny spagat
Hvis EU-domstolen tar til følge generaladvokat Paolo Mengozzis anbefaling vil det skape presedens både for nye visumsøkere til europeiske ambassader rundt om i verden, og for dem som allerede har fått avslag på visum. Det vil kunne by på problemer av uante dimensjoner, ikke minst med hensyn til antallet søknader og det administrative apparatet det vil kreve, også for kontroll av søknader til ulike land på samme tid. Samtidig vil det fullstendig undergrave Schengen-samarbeidet.
Det absurde i situasjonen er at EU-domstolen skal ta stilling til denne problemstillingen samtidig med at EU har som førsteprioritet å stoppe migrasjonsstrømmen til Europa, sist nå ved å stanse migrantene fra Afrika før de når internasjonalt farvann. Ikke minst handler det om erkjennelsen av at over halvparten av asylsøkerne som strømmer til Europa via Hellas og Italia utelukkende ankommer av økonomiske årsaker, slik som nestformann i EU-kommisjonen, Frans Timmermans, har opplyst om. Men ikke bare skal det opprettes såkalte beskyttelseslinjer i Middelhavet, og opprettelse av sikre leire i Afrika er under planlegging.
Problemet er bare at man aldri vet med EU, så det kan være at de fleste Schengen-land burde protestert mot generaladvokatens anbefaling før EU-domstolen behandler saken. Blir det mulig å søke asyl via visum vil nok flere land oppleve at EU tar fra dem enda mer av selvråderetten, og resultatet kan bli exit-er på løpende bånd.