At 7.200 kriminelle personer i Norge som skulle vært til soning vandrer fritt rundt, er i seg selv en tragedie. At økningen har vært på 3.000 personer på to år, er kriminelt dårlige nyheter. Når det dertil legges til at det er én person ved politiet i Oslo som har ansvaret for å spore opp de 3.000 kriminelle som er etterlyst i hovedstaden, begynner NRK-reportasjen å ligne en vits.
– Det er ganske enkelt å være kriminell og etterlyst i Norge, fordi det er liten sjanse for å bli tatt, sier politiet.
Det må kunne kalles et understatement. Mange av de etterlyste er mistenkt eller dømt for vinning, vold, voldtekter, narkotika og drap. Hver måned kommer 60–70 nye navn på listene. For 20 år siden var det en stor enhet på 12 spanere som var ute. Ble du etterlyst i Oslo, ble du tatt med en gang, forteller politiet.
Og for virkelig å sette spikeren i kista advarer politiet: Ikke bare har antallet etterlyste på frifot økt kraftig på kort tid, men utviklingen er ikke under kontroll.
Politiets forklaring er: mangler ressurser.
– Vi har motivasjon og kompetansen til å fange hvem som helst, når som helst, og hvor som helst. Det eneste vi mangler er tilstrekkelig med tid og ressurser til å gjøre det, sier Anders Oksvold, leder for savnet-gruppen i Oslo politidistrikt, til NRK.
Hva har skjedd?
Det mest åpenbare spørsmålet i denne reportasjen burde vært: Hva har skjedd? Hvordan er det mulig at andelen etterlyste kriminelle i Norge har økt med 75 prosent på to år? Er det noen bestemt profil på de etterlyste, og i særdeleshet knyttet til den enorme økningen på kort tid?
Får vi noe som ligner et svar? Nei.
Får vi vite noe om andelen som faktisk blir sporet opp? Nei. Får vi vite noe om eventuelle sanksjoner som disse etterlyste kan risikere? Nei.
Når vi også vet at soningskapasiteten i Norge er elendig, kan en virkelig begynne å lure på om det er en bevisst strategi ikke å prioritere etterlyste kriminelle. For ifølge tall fra Kriminalomsorgen har det aldri sittet så mange fanger i norske fengsler. I første kvartal 2012 var gjennomsnittet på 3.800 fanger. Det heter at tallet har vært jevnt stigende siden 2008 og det er hovedsakelig flere utenlandske kriminelle som utgjør økningen. En tredel av de innsatte er utenlandske statsborgere.
– Særlig etter utvidelsen av Schengenområdet i 2007 fikk vi en veldig klar økning av utenlandske innsatte i fengslene, særlig fra øst-europeiske land, sier forsker Ragnar Kristoffersen ved Kriminalomsorgens utdanningssenter.
Da tillater jeg meg å tro at den enorme økningen av etterlyste også henger sammen med åpne landegrenser. Men det skal vi ikke snakke høyt om?