I 2015 satt en dansk mann fyr på en koran i egen hage, filmet det og la opptaket ut i Facebook-gruppen «Ja til frihet – nei til islam». Ved årsskiftet ble han anmeldt for rasisme, og avhørt av politiet i en time i sitt eget hjem. Kort etter ble han bøtelagt for overtredelse av blasfemiparagrafen, men nektet å vedta boten og saken ender nå i retten.
Blasfemiparagrafen har ikke vært i bruk siden 1971, og ingen har vært dømt etter den siden 1946. I 1997 ble Søren Mosegaard politianmeldt for brenne en bibel for åpne kameraer i programmet TV-avisen, men ingen tiltale ble tatt ut. Danske anklagemyndigheter har flere ganger avvist at det i det hele tatt kan reises tiltale etter blasfemiparagrafen og i 2006 fant man således ikke grunnlag for å reise tiltale i forbindelse med Muhammed-karikaturene.
Men det var da og itte nå.
Alle større danske medier har omtalt den sensasjonelle blasfemitiltalen og temaet var oppe til debatt i siste utgave av Presselogen på TV2 News. Interessant nok har ingen av de samme mediene illustrert nyhetssakene med det aktuelle videoopptaket. Skyldes det kanhende en generell respekt for en paragraf som sier at det ikke er lov å brenne bøker andre anser som hellig?
Neppe, Danmarks svar på NRK – Danmarks Radio (DR) – har nemlig illustrert nyhetssakene sine. Med bilder fra Mosegaards avbrenning av bibelen i 1997. Direktør i tenketanken Justitia og utdannet jurist med mastergrad i menneskerettigheter og demokratisering Jacob Mchangama er ikke imponert.
Kim Møller på Uriasposten har transkribert utvekslingen i Presselogen (oversatt til norsk av meg):
Jacob Mchangama: Man kan jo ikke se bort fra den konteksten at det i Europa, i Danmark, Frankrike, mange andre steder er en konkret trussel mot ytringsfriheten fra islamister. Det er megetsigende at dere sitter her og ler litt – dere viser avbrenningen av en bibel, dere viser Trille, men dere viser ikke at koranen blir avbrent. Hvorfor gjør dere ikke det? Det er fordi Danmarks Radio sannsynligvis er redde for islamister. Det er svært talende. Det er det hele saken handler om.
DR-direktør og tidligere rektor for Danmarks Medie- og journalisthøyskole Anne-Marie Dohms imøtegåelse er et studium verdt:
– Der er ingen grunn til å vise den i denne sammenhengen. Der er nettopp reist tiltale i en sak hvor det muligvis er begått en kriminell handling, og normalt så viser vi jo heller ikke kriminelle handlinger. Og det er ikke noen begrunnelse for å vise den. Man kan fortelle hva som har skjedd. Og jeg tror ikke det er noen som er i tvil om hva som er skjedd i forhold til den tiltalen som er reist, så man behøver ikke å vise den. Hvis man skulle ha vist den, så skulle man ha vist den her politiske manifestasjon fra mannens egen Facebook-profil, det velger vi ikke å gjøre i dette tilfellet. Vi velger å vise to eksempler hvor det rent faktisk ikke er blitt begått kriminelle handlinger, og hvor det ikke er falt dom i forhold til denne paragrafen. …Det gir bare ikke mening å vise den. …Når vi forteller at det er reist en tiltale, så er det sånn sett ikke noe man behøver å illustrere med et bilde fra en Facebook-profil hvor noen er ute med en politisk manifestasjon.
Jaha, nei. Derimot gir det helt klart en mening å ikke vise den. Hysj, var det noen i hjørnet der borte som hvisket «voldsmannens veto»?
Det kan være grunn til å minne om at da Stoltenberg-regjeringen forsøkte å legge en ny blasfemiparagraf innunder rasismeparagrafen rett før juleferien i 2008, skjedde det med denne begrunnelsen:
Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Mange kan oppleve slike angrep krenkende. Angrep på trossetningene i religioner som ikke har mange tilhengere i Norge, kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe med særskilt behov for vern.
Hvis islam er fredens religion og koranen overhodet ikke oppfordrer til vold slik mange politikere og medier rutinemessig påstår, hvorfor er de da så redd den og dens ihuga tilhengere? Hvorfor tør de ikke eksponere troende muslimer for ting de uten å blunke eksponerer andre religioners troende for, og/eller innfører eller bruker sovende lover for å beskytte den og dens tilhengere i langt større grad enn andre religioner og deres troende?
Myndigheter og medier må nesten bestemme seg, for på dette området er det ikke mulig å få i pose og sekk. Enten er islam og dens tilhengere en religion og religiøse på lik linje med alle andre, eller så er de det ikke.
Så hva blir det til?