For over ett år siden, i februar 2016, avslørte HRS at sannheten om hva som skjedde over Storskoggrensa i Finnmark, der migrant-/asylankomsten stoppet på dagen etter en periode med overraskende svært høye ankomster, kunne være en helt annen enn hva våre politikere prøvde å fortelle oss.
LES: Sannheten om Storskog? (2. februar 2016)
I kveld skal Brennpunkt (NRK 1) vise sin dokumentar om hva de mener er sannheten om Storskog.
NRK.no melder således at Norge under denne folkevandringskrisen «testet Russland» og at asylsøkere «ble sendt frem og tilbake» mellom grensepostene. Og i kjent mediestil formidles et case:
I to dager ble asylsøkere sendt frem og tilbake mellom den norske og den russiske grensestasjonen. Blant de 20 var ei syrisk mor og hennes to døtre. Den fortvilte mora og døtrene satte seg ned i ingenmannsland.
Vi kan nok forvente å bli presentert både for en fortvilet mor og gråtende barn i kveldens Brennpunkt.
På NRK nyhetsmorgen kunne Ann-Magrit Austenå fra Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) «overraskende» nok, som de asylaktivistene de er, fortelle at Regjeringen opptrådte som «bajaser» og at Politidirektoratet (POD) ikke tidlig nok tok situasjonen alvorlig.
Sistnevnte er riktig, etter de opplysninger vi fikk i sakens anledning, men det er mer interessant hvor Austenå har denne opplysningen fra. I alle fall registrerte ikke vi at NOAS var på banen da folkevandringskrisen var et faktum – utover å argumentere for at asylsøkerne måtte få sin sak behandlet i Norge.
Hva gjelder at Russland skulle «testes», er en merkelig fremstilling ut fra vår kjennskap til saken. Det er vel åpenbart at Norge ønsket å vise russerne at den praksis de iverksatte ikke ble akseptert av norske myndigheter, og at man dermed prøvde å avvise dem ved grensen. Men russerne bare sendte dem over til Norge likevel.
Ikke «bajaser»
Storskog grenseovergangssted (faksimile fra utredning fra Statsbygg nr. 11733)
NRK siterer daværende statssekretær Jøran Kallemyr (FrP) at Regjeringen i den kaotiske situasjonen var opptatt av å vise handlekraft.
– For oss var det viktig å presse på slik at Russland forsto det at de kunne ikke bare sende folk over norskegrensa uten at de måtte ta konsekvensen av det. Det var veldig viktig at Russland forsto dette.
Vi som fulgte saken i denne perioden registrerte også at Regjeringen – og mange andre politikerne fra ulike partier – var opptatt av å vise handlekraft. For Regjeringen skjønte nok, noe sent, at alle var for sent på banen. Så må vi jo minne om at politiet jobber ut fra instruks, og tjensteveien kan være særdeles lang fra Justisdepartementet via POD og PUs ledelse til politiet på Storskoggrensa i Finnmark.
Det kom også for en dag at mange av de involverte aktørene ble svært usikre på det foreliggende regelverket og praksis. Storskogsgrensen reguleres av flere forhold, nedfelt i lover, regler, instrukser og ulike avtaler. (Her kan du lese mer om regelverket med lenker). Mens politimesteren i Finnmark Ellen Katrine Hætta raskt forsto alvoret i situasjonen når asylankomstene begynte, det endte med over 5.000 bare i løpet av noen måneder, var nettopp POD tregere i oppfatningen. Og når det til slutt ble sendt bistand fra Politiets utlendingsenhet (PU) var det ikke så altfor mange å ta av, selv om det til slutt ble satt inn mye ekstramannskaper. Som kjent var det ikke bare over Storskog det kom asylsøkere i rikt monn, og mottaksapparatet for hele landet var i en unntakstilstand. Da ble arbeidspresset på de som ble sendt til Finnmark høyt, og det hjalp lite at politikerne rotet det enda mer til – dog ikke som «bajaser», men de manglet forståelse for hva «bakkemannskapene» trengte.
Nemlig beskjeden fra politiske ledelse om at «Russland er et trygt land». I tillegg krevde situasjonen at PU ble gitt de nødvendige verktøy for å håndtere situasjonen. Dette fikk de av Regjeringen, da med en ny instruks der alle asylsøkere som hadde hatt opphold i Russland kunne avvises på grensen.
Hva som er finjussen i dette skal ikke vi begi oss inn på, her er det nok også snakk om storpolitikk, men åpenbart var både denne instruksen og at Russland anses som trygt land (om ikke perfekt) en ryggdekning både for lokalt politi og PU.
Trygt land og behov for forskrift
Problemet var at det ble skapt usikkerhet om Russland er et trygt land. Her var nettopp NOAS og Austenå en av dem som bidro til forvirringen. Til ABC Nyheter i januar i år påstår fortsatt Austenå at å hevde at Russland er et trygt land, er feil: «Både vi og FNs høykommissær for flyktninger sa den gangen at ikke alle som trenger det får tilgang på asyl i Russland, og at de risikerte å bli avvist og deportert.» Men som vi har spurt tidligere: Er dette Russland eller Norges ansvar? Man skal være asylaktivist på sin hals for ikke å skjønne at åpnet man Storskog for alle som ville fra eller via Russland til Norge, ville det undergrave gjeldende regelverk.
Men Regjeringen gikk rett i baret. Da folkevandringen over Storskog stoppet på dagen, var både statsministeren, utenriksministeren og justisministeren raskt med å forklare at denne bråstoppen handlet om «løpende dialog» mellom myndighetene i Russland og Norge og «den felles forståelsen» landene mellom.
Det var ikke sannheten, i alle fall ikke hele.
Én handlekraftig mann
Utfordringen med politikernes «handlekraft» er nettopp det som daværende sjef for PU i Finnmark, Tor Espen Haga, også tidligere har formidlet til offentligheten, blant annet til Dagens Næringsliv 11. november 2015, at det var avdekket mye juks blant asylsøkerne over Storskog der det ble prekært å få stoppet ankomstene. Som vi avslørte i februar i fjor var det nettopp én mann som gjorde det. Vi avslørte imidlertid ikke navnet hans, for øvrig etter ønske fra han selv, men den avsløringen kom Finansavisen med 11. september i fjor:
«Noen telefoner gjør at Finansavisen får bekreftet Human Rights Services historie fra kilder som satt sentralt da det hele pågikk:
30. november kommer som vanlig en russisk tjenestemann med en bunke pass til den norske grensestasjonen. Russeren forsøker å gjøre det samme som tidligere, å levere passene til asylsøkerne som venter på russisk side, uten å nevne ordet asyl. Nå passene er vel levert, tråkker asylsøkerne over grensen.
De har jo rett til det, så mye rett at de ikke engang behøver å påberope seg retten. Porten er verken bred eller høy, den finnes ikke.
Men 30. november takker Tor Espen Haga, politioverbetjent i Politiets Utlendingsenhet, nei til passene russeren vil levere han.
Etter det Finansavisen erfarer, tar Haga selv beslutningen. Ingen gir han ordre om det.
Haga sier nei.
Kanskje har han hatt lyst til å si det lenge, og denne dagens føler han kanskje at han endelig har politisk ryggdekning til å gjøre det?»
Hvordan henger det sammen med at NRK hevder at samme Haga ble «detaljstyrt av politikerne»? Det er antakelig ikke verre enn at politiet per definisjon i sin rolle detaljestyres. De handler som nevnt ut fra instruks og det krevde politisk ryggdekning. At Regjeringen var aktivt til stede med statssekretær Kallemyr, medførte antakelig at ordrelinjene ble kortere. Det skal man ikke kimse av i en ektstraordinær situasjon.
Vi får benke oss foran Brennpunkt i kveld kl. 21:30 og se hvordan de tolker dette, og eventuelt følge opp saken.