Muslimske kvinner kan ikke med henvisning til religion nekte å takke ja til en jobb som innebærer at de ikke kan bruke burka eller nikab. Dette sier den danske arbeidsministeren, Troels Lund Poulsen (V), på spørsmål i Folketinget fra Martin Henriksen (DF), om det er greit at kvinner i burka og nikab nekter å ta arbeid og heller velger å leve på trygd. Svaret fra Poulsen lød slik:
-Ja, et jobbsenter som vurderer at den arbeidsledige ikke har en rimelig grunn til å avvise en jobb, og senteret har henvist denne trygdemottakeren til en konkret jobb, og borgeren sier nei til jobben fordi hun ikke kan bruke burka eller nikab på arbeidsplassen, da kan det kuttes i trygdene.
Nikab og halalprodukter kan ikke brukes som argument for å nekte å ta en jobb, en litt annen problemstilling enn skandalen rundt Islamsk Råds ansettelse av Leyla Hasic.
Sanksjoner
Poulsen mener at kommunene kan kutte deler av trygden eller hele trygden i en periode. Periodens lengde presiseres ikke. Verken religiøse, kulturelle eller moralske årsaker til ikke å ta imot et jobbtilbud vil aksepteres. Det skal sanksjoneres, sier Poulsen.
Dette er fornuft, og det har støtte i en kjennelse i EU-domstolen denne måneden. Private virksomheter som forbyr hijab på ansatte er i sin rett til det. Både politiske, religiøse og filosofiske symboler kan det sanksjoneres mot gjennom forbud. Det er «ikke direkte diskriminering» at arbeidsgiver nekter hijab eller andre prangende symbol på ansatte.
Domstolens kjennelse kom etter en sak som ble anlagt da en kvinne i hijab i det belgiske sikkerhetsselskapet G4S ga Samira Achbita sparken grunnet slørbruk.
Menn, svin og alkohol
Selvsagt bør Norge følge i de danske fotsporene. Men problemet med presset på trygdeordninger fordi muslimske kvinner ikke får bruke hijab på arbeidsplassen, ikke vil/får lov til å ha kontakt med det motsatte kjønn, eller fordi muslimske kvinner og menn ikke vil ta arbeid grunnet kontakt med svineprodukter og alkohol, er nok mer utbredt. Hvorfor skal skattebetalerne forsørge folk som aktivt melder seg ut av samfunnet? Og dertil ideologisk vil omstyrte det samme samfunnet som forsørger dem?
Det tror jeg blir et påtrengende spørsmål i tiden foran oss, da de offentlige kassene allerede er under sterkt press og det kuttes.