Tidligere gruppeformann for Socialdemokratene, Henrik Sass Larsen, har sett seg grundig lei på bokstavelig talt grenseløse, humanistiske utopister og deres åndsfeller i pressen, som har satt Europa i brannfare og etterlatt USA i kaos. I et generaloppgjør la han ikke fingrene imellom:
Den utopiske humanismes ide om fri indvandring og globale rettigheder for flygtninge har medført en masseindvandring, som de vestlige landes økonomier og politiske og sociale strukturer ikke kan bære.
Det har været en dundrende fiasko, og folk er i stigende omfang begyndt at stemme efter det, fordi de oplever, at det truer deres tryghed, arbejde, familie, politiske stabilitet og økonomi. Det truer eksistensen af det velfærdssamfund, som Socialdemokratiet gav dem, og det vil de ikke af med igen.
»I Socialdemokratiet er vi ikke i tvivl om, at de utopiske humanister for sent eller måske aldrig vil erkende deres egen ideologis sammenbrud, for de er ofte karakteriseret ved, at de har deres egen velstand på det tørre, og af at deres solidaritet er herligt afkoblet fra folk syd for København Ø’s breddegrader,« skrev Henrik Sass Larsen blandt andet.
Sosialdemokratene Henrik Sass Larsen og Dan Jørgensen.
Men utopistenes ideologiske sammenbrudd er allerede et faktum, skrev han, og la til at det bare er fordi de dominererer pressen at hylene fra den kanten lyder stadig høyt. Også Larsen påpeker at folk fravelger pressen. – Og det er ikke så rart, fortsatte han.
Erkjennelsen
Uttalelsene kom som svar på tidligere redaktør for det venstresnodde dagbladet Information, David Rehling, som hevder at sosialdemokratiets allmakt har blitt til avmakt fordi de velger å ta hensyn til folks legitime bekymringer og motstand mot masseinnvandring. Larsen mener på sin side at Rehling og andre som ham bruker mediene til å håne og svine til folk som mener noe annet enn dem. De har selv skyld i protestvalgene, skrev Larsen:
– Folk stemmer mot den massive innvandringen akkompagnert av Rehling og co., som i sine medier håner og sviner dem til. Folk ønsker ikke å avvikle nasjonalstaten til fordel for et Utopia, mener han og konstaterer: De er glade i sin stat, sitt land, sitt språk, sin nasjonale identitet, og det er de uten å være ute på høyrefløyens mer avsindige flanke.
Nå går han løs på innvandringsliberale akademikere bosatt i storbyer og som ikke bor nærheten av de problemene som oppstår som følge av innvandring:
Sådan definerer Socialdemokratiets gruppeformand, Henrik Sass Larsen, de storby-akademikere, der ifølge ham har en alt for ubekymret tilgang til indvandrerspørgsmålet.
Det startede med et debatindlæg i Information første april og har siden ført til en heftig debat med ikke mindst Alternativet og de Radikale.
Forutsigbart nok har han allerede blitt beskyldt for å «splitte landet». Med andre ord den vanlige anklagen fra villet blinde politikere og andre som mangler vilje eller evne til å ta egen politikk og medvirkning i betraktning. I disses øyne er det alltid opposisjon mot dem eller deres prosjekt som gjør at de/det feiler – aldri dem selv eller selve prosjektet.
I et intervju med Ekstra Bladet utdyper Sass Larsen hvorfor Socialdemokratene nå har inntatt et annet innvandringspolitisk syn:
– Det er jo nok en erkjennelse av at store deler av innvandringen fra Midtøsten og Nordafrikanske land virkelig har blitt et problem. Det må vi erkjenne. Da jeg gikk inn i politikken som 16-åring, hadde jeg aldri forestilt meg at jeg en dag skulle utforme lover om hvem som kan gifte seg med hvem. Men det er skjedd som et vern mot en systematisk import av folk fra Midtøstens kulturkrets, som er vanskelig integrerbare, sier han.
Grensen er nådd
Sass Larsen har i lang tid representert den delen av sosialdemokratene som mener at grensen for hvor mange innvandrere som kan komme til Danmark er nådd.
Og nu står partiet for den samme linje, fordi de har erkendt, at det ikke kan lade sig gøre at skabe lige rettigheder og lige muligheder i »en smeltedigel af kultur, religion og etnicitet«, forklarer Sass Larsen.
»Vi har jo faktisk prøvet at realisere det. Og det er gået ravruskende galt. Hvis man kigger på Danmark, har Mattias Tesfaye lige skrevet en ny bog (‘Velkommen Mustafa’, om 50 års socialdemokratisk udlændingepolitik, red.), der på fineste vis illustrerer, hvor galt det står til nogle steder,« siger han til Ekstra Bladet.
Han mener at «storby-akademikere» i stor grad bærer skylden for den utopiske tankegangen som vil sette velferdsstaten på spill for innvandringens skyld. Han er da heller ikke enig i forklaringsmodellen som tilsier at åpenlyse innvandringsrelaterte problemer skyldes sosiale strukturer eller politisk/religiøs undertrykkelse:
»I højeste grad. Fordi de – eller store del af dem – har fundet indvandring ubekymrende. De bor ikke i nærheden af de problemer, der opstår som følge af indvandring. Og de er ikke jobtruet som følge af globaliseringen,« siger Henrik Sass Larsen, der også anklaget Uffe Elbæk for at se igennem fingre med problemet.
»Han og Alternativet synes, det er helt uproblematisk, hvor mange der kommer. Og når der er åbenlyse problemer, påstås det, at det skyldes sociale strukturer eller politisk eller religiøs undertrykkelse,« forklarer han til Ekstra Bladet.
Partiet skal nå legge frem et nytt prinsipprogram, hvor innvandringsspørsmålet vil bli klart adressert.
Men vi graver og vi graver og…
Berlingske intervjuet i den forbindelse innvandringspolitisk talsmann for Socialdemokratene Dan Jørgensen, som også avleverte klar tale:
– Hvis vi ikke får løst utfordringen med at det kommer mange utlendinger til Danmark, kan det true vår sammenhengskraft og tillit, og så faller fundamentet for vår samfunnsmodell. Det er et engelsk uttrykk som lyder: Hvis du befinner deg i et hull, slutt å grave, sa han.
Men store deler av Europas politiske ledelse vil heller fortsette å grave:
Nylig viste det danske Finansministeriets analyse av innvandreres nettobidrag til offentlige finanser at ikke-vestlige innvandrere og etterkommere belaster statsbudsjettet med et underskudd på 33 milliarder kroner i året. Vestlige innvandrere fra for eksempel USA eller EU-land gir et overskudd på 5 milliarder, mens etniske dansker gir et overskudd på 56 milliarder.
At indvandrer fra ikke-vestlige lande koster statskassen skyldes først og fremmest, at gruppen har en lavere tilknytning til arbejdsmarkedet. Kun halvdelen af de 25-64-årige indvandrere fra ikke-vestlige lande er i beskæftigelse, mens det for personer med dansk oprindelse gælder godt 80 procent.
Det skal dog bemærkes, at en stor del af udgifterne til indvandreres efterkommere skyldes, at mere end 80 procent af disse er under 25 år og derfor ikke i den traditionelt skattebetalende alder.
Finansminister Kristian Jensen mener at arbeidsinnvandring er en økonomisk gevinst – i alle fall hvis vi ser bort fra den fortrengningen av landets egne arbeidstagere slik innvandring medfører – men at mange innvandrere dessverre ankommer Danmark av andre årsaker, som f.eks. for å søke om asyl. Denne gruppen har meget lav sysselsetting, hvilket er ekstremt kostbart for den offentlige økonomien, sier han, og forklarer at balansen må endres slik at flere innvandrere kommer inn på arbeidsmarkedet fremfor å leve av velferdsytelser.
Det skal den danske, som den norske og svenske, regjeringen antagelig få slite litt med. Alt skal visst gå seg til bare vi får flere i arbeid, flere tiltak, mer politi, flere og bedre integreringskurs. Men dette har det vært tverrpolitisk enighet om i mange tiår og tiltakene har vært like mange som de har vært kostbare. Resultatene har ikke bare uteblitt; det går til og med feil vei. Mediene har på sin side unnlatt å konfrontere den politiske ledelsen og andre innvandringsliberale med dette. Så de foreslår stadig mer av det samme, mens realiteten er denne:
I april 2016 viste en beregning fra det danske utlendings- og integrasjonsministeriet viser at bare to prosent av asylinnvandrerne i landets kommunale integrasjonsprogrammer er arbeidsparate. Tallene omfatter asylsøkere som har fått innvilget asyl i Danmark og per 31. desember 2015 var i et integrasjonsprogram. Disse har typisk oppholdt seg i Danmark i minst et halvt år, som er tiden det tar fra de leverer inn asylsøknaden til de blir bosatt i en kommune. Under integrasjonsprogrammet mottar asylsøkere enten kontanthjelp eller integrasjonsytelser. 
Av 13.844 asylsøkere i integrasjonsprogrammet ved utgangen av 2015 er bare 282 vurdert som arbeidsparate. Beregningen inneholder en oversikt over de 15 største gruppene og viser at syrere utgjør omtrent halvparten. Blant disse er bare to prosent arbeidsparate. Blant afghanere er 4,4 prosent arbeidsparate, mens ingen er arbeidsparate blant asylsøkere med bakgrunn fra Colombia, Etiopia, Sudan, Armenia og Pakistan.
Danmark og Norge i samme båt
I mars 2015 viste en omfattende analyse fra Dansk Arbeidsgiverforening (DA) at bare en av fire asylsøkere er i arbeid etter ti år i Danmark.
Det samme er for øvrig tilfelle i Norge (mer om den norske ståa her), hvor tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (ImDi) viser at bare en av fire asylsøkere får jobb etter avsluttet introduksjonskurs som består av to års kursing i norsk og samfunnskunnskap. I dette tilfellet regnes arbeid fra èn times lønnet arbeid eller mer i uka. I statsbudsjettet for 2015 var det satt av 8,4 milliarder til introduksjonsprogrammet med norskopplæring. I 2007 kom 51 prosent i en eller annen form for arbeid etter avsluttet kurs, men andelen falt til 35 prosent i 2012. De siste tre årene er bare en av fire kommet i lønnet arbeid etter det såkalte prestisjeprogrammet, som gir deltagere rett til introduksjonsstønad på 176.000 kroner.
Forsker på etniske minoriteter på Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI), Anika Liversage, opplyser at økonomiske incitamenter som lavere velferdsytelser ikke har særlig stor effekt for å få ikke-vestlige asylsøkere ut i arbeid. Det skyldes ganske enkelt at en stor gruppe av asylsøkerne som kommer ikke er i nærheten av å ha de kvalifikasjonene det danske arbeidsmarkedet etterlyser.
Senest i desember 2015 viste tall fra Danmarks statistik (DST) at sysselsettingsgraden for ikke-vestlige innvandrere falt fra 54,6 prosent i 2008 til 47,7 prosent i 2013, hvilket utgjør et fall på 6,9 prosentpoeng. Fallet er størst blant innvandrere fra Afghanistan (53,5 til 40,7 prosent), Somalia (38,5 til 26,0 prosent). Fallet er mest uttalt blant mannlige innvandrere fra ikke-vestlige land, med Afghanistan og Somalia på topp. Blant kvinner fra ikke-vestlige land er tallene enda verre, og viser at bare to av fem er sysselsatt. Beskjeftigelsesprosenten har falt fra 48,9 til 42,9 prosent. Det største fallet har skjedd blant kvinnelige innvandrere fra Afghanistan og Iran. De lavest beskjeftigede gruppene er Libanon (22,3%), Somalia (23,8%) og Irak (27,1%).
Samtidig viste tall fra fra analyse- og rådgivningsbyrået LG Insight at bare 5 prosent av kvinnelige asylsøkere med innvilget oppholdtillatelse er i jobb etter fire år i Danmark. Blant mannlige asylsøkere er bare 20 prosent i arbeid etter fire år i Danmark.
Formennene for to av Danmarks største fagforbund (3F og HK) er ikke optimistiske med tanke på utviklingen. Formannen for 3F, Per Christensen, påpekte den åpenbare ønsketenkingen: vi snakker faktisk om et problem man forgjeves har forsøkt å løse i minst 17 år. I disse årene har attpåtil tilstrømningen vært langt lavere enn nå, for ikke å nevne hva som forventes i årene fremover.
Sverige sitter også båten
I Sverige er tallene like nedslående, til tross for en innsats på 50 milliarder kroner de siste syv år. Arbeidsledigheten i april 2015 var på 7,8 prosent for landet som helhet, blant ungdom 23,9 prosent. Det er allerede mangel på ufaglærte arbeidsplasser, som i dag er anslått til å utgjøre små 5 prosent av arbeidsmarkedet. Innvandrere utgjør 16 prosent av befolkningen i Sverige, men 55 prosent av de langtidsledige. De mottar 60 prosent av landets samlede sosialbidrag. I oktober anslo den svenske regjeringen at de direkte kostnadene for asylinnvandringen i 2017 vil være 73 milliarder. Dette beløpet vil legge beslag på all skatteinngang – avgifter ikke medregnet – fra rundt 750.000 gjennomsnittlige svenske skattebetalere i full jobb.
Innvandrere fra ikke-vestlige land er i ferd med å gå forbi etniske svensker i arbeidsledighet i reelle tall. Av 189.000 arbeidsledige, er 145.000 innvandrere fra ikke-vestlige land. Denne gruppen ledige er i tillegg i rask vekst.
Og hvordan ser så mulighetene ut for at asylinnvandrere i det hele tatt kommer i arbeid? Omtrent sånn: En granskning avisen Dagens Nyheter (DN) gjorde våren 2015 viste at asylsøkere har store problemer med å komme inn på det svenske arbeidsmarkedet. DN studerte hvordan det hadde gått for samtlige som fikk permanent oppholdstillatelse i 2004 og fant at ikke en gang annenhver asylsøker hadde en inntekt på over 13.000 i måneden ti år senere. Minst tre av ti fikk økonomisk bistand fra kommunen.
I mai 2016 viste tall fra Sveriges svar på Utlendingsdirektoratet – Migrationsverket – at av 162.000 asylsøkere som ankom landet i 2015, var totalt 494 (nei, det mangler ingen nuller her) personer kommet i arbeid.
Nesten…?
– Man er nesten uintelligent hvis man ikke er bekymret nå, uttalte ekspert på internasjonal migrasjon og forsker på økonomiske konsekvenser av- og holdninger til innvandring ved Handelshögskolan ved Gøteborgs universitet, Joakim Ruist, i november 2015. Han la til at utgiftene aldri kommer til å bli tilbakebetalt – selv om asylinnvandrerne skulle finne seg et arbeid – og at de som tror det bedriver ønsketenking.
Så får vi være glade for å at det danske Socialdemokratiet endelig har hoppet av ønsketenkingsvognen, og håpe at vårt eget snart følger etter.