Islam

Tysk journalist på moskèbesøk: – Mens man konstant snakker om integrering utenfor, preker man det motsatte innenfor

Den tyske journalisten Constantin Schreiber har vært i tyske moskèer og oppdaget det samme som i Norge, Sverige og Danmark: Det sies èn ting utad og èn ting innad. Schreibers bok om funnene "Innen islam. Det som prekes i Tysklands moskèer" har vakt oppsikt, og nå skal han lage en rekke TV-program om moskèene i Tyskland.

Den tyske journalisten Constantin Schreiber, som er arabiskspråklig, er landskjent for sin rolle som «brobygger». Under migrantkrisen i 2015 ledet han en rekke TV-programmer som skulle hjelpe nyankomne migranter å finne seg til rette. I disse programmmene tok han for seg alt fra lyskryss og matvarer til grunnloven, religionsfrihet og kvinners stilling i samfunnet, melder Jyllands-Posten.

Mens Schreiber jobbet for TV-stasjonen RTL i 2016 ble han imidlertid sendt ut for å lage en reportasje om en moskè. Reportasjeteamet avtalte et møte med ledelsen, men mens Schreiber ventet på at fredagsbønnen skulle bli ferdig, bladde han i en bok som lå fremme. Den viste seg å ha et problematisk innhold, blant annet at koranen utelukker det parlamentariske demokratiske system. Det fikk Schreiber til å undres: hvis slikt ligger fremme når pressen kommer på forhåndsanmeldt besøk, hva foregår i moskèen når pressen ikke er der?

Bagefter forsøgte imamen at få ham til at beskrive indholdet så vagt som muligt i tv-indslaget. Men siden blev bogen ved med at køre rundt i hovedet på journalisten: Hvis den lå fremme, når pressen kom på anmeldt besøg, hvad skete der så ikke, når de ikke var der?

I de neste åtte månedene besøkte Schreiber 13 moskèer under fredagsbønnen og fikk tillatelse til å ta opp det som ble sagt. Bare to foregikk på tysk, mens syv foregikk på tyrkisk og seks på arabisk. I slutten av mars utga han boken «Innen islam. Det som prekes i Tysklands moskèer» («Inside Islam. Was in Deutschlands Moscheen gepredigt wird») og konklusjonen er nedslående:

– Mens det utenfor døren til moskèen konstant snakkes om integrasjon, preker man det motsatte innenfor.

Hver gang optog han bønnen – det fik han tilladelse til – og fik den oversat. Bagefter spurgte han den pågældende imam om interview om indholdet. De fem sagde ja. De resterende otte afviste eller svarede ikke, når Schreiber kontaktede dem.

Ikke akkurat noen gudstjeneste

Schreiber forteller at han hadde regnet med å finne en muslimsk variant av en kristen gudstjeneste og at han i utgangspunktet var positivt forutinntatt. Han ble skuffet.

Til en start var der flere udemokratiske udmeldinger. F.eks. sagde en af de tyrkiske imamer:

»I kan ikke sige: Jeg er både demokrat og shiamuslim.«

Samme imam sa også at muslimer bør forene seg mot vantro, kristne, jøder, armenere og jesidier. Sistnevnte er en kurdisk religiøs minoritet. I fredagsbønnen ber imamen Allah om å befri Tyrkia for denne gruppen. På spørsmål utdyper imamen:

»Yazidien står som symbolet på massakrer og barbari.«

Flere moskèer oppfordrer indirekte menigheten til å misjonere og de opererer med en formodning om at hele verden en dag blir muslimsk. Hvor de tyrkiske moskèene – som er finansiert av Tyrkia – er mest politiske, er de arabiskspråklige moskèene mer teologiske og forholder seg hovedsakelig til Midtøsten.

Man krever respekt for seg og sitt, men…

I flere av fredagsbønnene beklager imamene at muslimer ikke er sterke nok i troen, og når de snakker om «nasjonen» eller «hjemme», mener de land i Midtøsten eller Tyrkia. De advarer mot å integrere seg i Tyskland. I en moskè i Potsdam lyder det følgelig slik på arabisk:

– Vi respekterer arbeidsformidlingen og sosiale myndigheter og dette landet, men vi respekterer ikke det mennesket som oppgir sin religion.

En tyrkisk imam omtaler jul som den «største av alle farer»:

Idéen om julefaren kommer, forklarer islameksperten Ralph Ghadban i bogen, fra salafistiske lande eller lande, der styres efter islamisk lov, dvs. sharia.

»Enhver fest, som de vantro fejrer, skal bekæmpes,« lyder det.

Schreibers bok har naturligvis fått kritikk fra personer og medier på venstresiden. Et av argumentene er at han bare har besøkt 13 av Tysklands mer enn 2000 moskèer:

Til det svarer journalisten, hvad han allerede har skrevet i bogen: Der er ikke tale om forskningsresultater, men journalistiske indtryk og oplevelser.

Samtidig mener han, der stadig ser sig som en brobygger, at det er bedre, at det er ham, der gør det, end en person med en ”anden grundintention,” underforstået som er kritisk overfor islam.

Desuden har han, fortæller han, besluttet at lave en række tv-programmer om moskéer. Det er hans reaktion på, hvad han har måttet fortælle i bogen:

»Jeg sagde til mig selv, at jeg ikke kun kunne efterlade sådan et skuffende indtryk. Man skal også tilbyde noget.«

Den tyske journalisten er ikke alene om sine erfaringer. At imamer og moskéer sier én ting utad og noe helt annet innad er et veldokumentert faktum i både Norge, Sverige og Danmark.

Norge

I Norge er moskèer som den somaliske Tawfiiq ansett som moderate, men anbefaler likefullt steining for utroskap og drap på homofile. Den pakistanske Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskèen ledes av styreformann Ghulam Sarwar og imam Nehmat Ali Shah, som begge bekjenner seg til – og sprer – rene lærebokeksempler på antisemittiske konspirasjonsteorier.

Ifølge imam Shah skriver norske medier bare negative ting om islam – hvilket de ifølge begge moskèlederne gjør for at «islam ikke skal vokse» – fordi de er styrt av jøder. Sarwar opplyste samtidig at tyskerne drepte jøder fordi de er «urolige folk i verden». Samme Shah holdt appell under den groteske demonstrasjonen til fordel for livvakten og drapsmannen Mumtaz Qadri, som i 2011 drepte guvernør Salman Taseer fordi han forsøkte å avskaffe dødsstraff for blasfemi i Pakistan. Flere sentrale personer i moskèen deltok sammen med et tresifret antall voksne og barn i demonstrasjonen foran den pakistanske ambassaden.

Imam Nehmat Ali Shahs usjarmerende verdensanskuelse har imidlertid vært kjent siden 2002, da hans holdninger til befolkningen i landet han bor i ble avslørt av daværende journalist i Dagbladet Hege og medhjelper Jeanette. Sistnevnte ble utstyrt med skjult mikrofon og oppsøkte Ali Shah med en historie om at hun ønsket å gifte seg med en norsk, ikke-muslimsk gutt. Svarene Jeanette fikk ble presentert i Dagbladet og å kalle dem et bidrag til integrering eller normal sameksistens er mildt sagt å overdrive:

Ali Shah: «Det er bare muslimer som gifter seg. Du må forstå at alle andre folk bare gjør synder. De nyter forbudte gleder for bare få dager.» (…) Du må se at blant nordmenn finnes det ikke noe familiesystem … (du) må ha sett at nordmenn ikke har noe samhold i familien. Den ene dagen er de sammen med en person og neste dag er de sammen med en ny en. De av dem som er gift, sier også ifra til sin kone at dersom de har lyst på en venninne i kveld, så skal de ta henne med seg hjem.»

Jeanette: «Pappa påstår at de som gifter seg med ikke-muslimer, kommer til å havne i helvete. Er det korrekt?»

Ali Shah: «Ja, det stemmer. Forlater man sin religion så kan en ikke forvente noe annet enn helvete… Himmelen er begrenset bare for muslimer.»

Ali Shah: «Det Gud vil fra mennesker, er ikke mulig å oppnå i et flerkulturelt samfunn. Med så mange trossamfunn omkring, forsvinner forskjell mellom dyr og menneske. Når mennesket lever livet uten tro og respekt, så lever det akkurat som dyr.»(…) «Hvis man gifter seg med en ikke-muslim, ødelegger man meningen med livet. Det er som om en sau treffer en annen sau og tilbringer litt tid sammen, uten tro eller verdier å leve opp til…»

Det er sannelig litt av et syn den elskelige imamen har på befolkningen i landet han har valgt å bosette seg i.

I 2000 avslørte TV 2s «Rikets tilstand» at flere imamer snakker med to tunger når det gjelder kjønnslemlestelse av muslimske kvinner bosatt i Norge. Mens imamene overfor TV2s journalist sa de er mot omskjæring, oppfordret de likevel den da 20 år gamle Kadra til å følge sine foreldres ønske og la seg lemleste da hun oppsøkte dem for råd.

Sverige

Sveriges Televisions dokumentarprogram «Uppdrag Granskning» fant det samme da de besøkte svenske, angivelig moderate moskèer med skjult kamera i 2012. Imamer sier noe helt annet offentlig enn de gjør internt, og gir i tillegg råd som bryter med landets lover:

Och svaren i de dolda inspelningarna – de avslöjar att det är långt mellan den officiella bilden moskéerna vill ge utåt och de värderingar företrädarna förmedlar när de är ovetande om att samtalen spelas in.

Avråder från att kontakta polis

Moskén vid Medborgarplatsen i Stockholm anses som Sveriges kanske mest ansedda och välbesökta moské. Det är till denna moské regeringens företrädare vänder sig när de vill träffa representanter för Sveriges alla muslimer. Senast i februari var civilminister Stefan Attefall med och deltog i fredagsbönen

När Uppdrag gransknings medarbetare med dold kamera ställer sina frågor till moskéns familjerådgivare svarar han, att en man har rätt att gifta sig med fyra kvinnor, under förutsättning att han behandlar dem rättvist.

Han säger också att hon inte får neka sin man sex, inte ens då hennes man slagit henne och gift sig med ytterligare en kvinna.

Och han avråder henne från att kontakta polis.

– Om man ringer polisen kan det bli lite svårt. Vet du varför? Polisen kommer att ta honom till häktet, säger imamen.

Da Gefle Dagblad tok en nærmere kikk på hva som foregår i den radikale Al-Rashideen moskéen i Gävle i 2015, fikk de bombetrusler og sjefredaktør Anna Gullberg ble drapstruet av en nær slektning av en i moskèledelsen. Denne moskèen fikk mottok altså offentlige midler for å fungere som «brobygger» og for sitt arbeid mot «islamofobi og rasisme».

På brobyggernes offisielle, statstøttede nettside kunne man blant annet lese dette:

Enligt muslim.se är följande förbjudet:

– Att bli vän med icketroende och tycka om dem.

– Att bli medlemmar i de icketroendes samhällen, gå med i deras partier, göra deras antal större, ta deras nationaliteter (utom när det är nödvändigt), att tjänstegöra i deras arméer eller hjälpa till att utveckla deras vapen.

– Att imitera dem i klädsel, utseende, tal, osv, eftersom det indikerar kärlek för den person eller det folk som imiteras.

Ordet «kuffar» om ikke-muslimer brukes gjennomgående, hvilket ifølge den svenske islamologen Jan Hjerpe er betegnende for ekstremister.

Danmark

I Danmark gikk politikere fra hele det politiske spektrum opp i det røde felt etter at TV2s skjulte filmopptak i den beryktede Grimhøj-moskeen viste en imam som underviste en studiegruppe bestående av kvinner og barn i sharia-lover og påfølgende barbariske straffemetoder. Den kjekke imam, Abu Bilal, forklarte pedagogisk at i en «ideell islamsk stat» skal utro kvinner steines og sex utenfor ekteskapet straffes med pisking. Frafalne fra- og fornektere av islam, samt muslimer som ikke faster, skal slås ihjel.

En annen imam i samme moskè forteller menigheten at det er obligatorisk for barn å be fra de er syv år og at det er obligatorisk for foreldrene å slå dem fra de er ti hvis de ikke gjør det. En imam forteller kvinner at de ikke kan ta seg jobb hvis mannen ikke ønsker det og slett ikke arbeide sammen med andre menn.

Problemet er imidlertid ikke bare begrenset til den radikale Grimhøj-moskèen. Fredens moskè hadde til da vært regnet for moderat, men TV2s opptak viste at så ikke er tilfelle. Både i denne, Grimhøj-moskeen og to somaliske moskeer, Bilal og Al-Taqwa, fikk TV2s utsendte beskjed om at hun ikke har rett til å nei til sin manns krav om sex og at hun må akseptere mannens gudommelige rett til å ta seg flere koner.

Da Fatma forklarer imamen Radwan Mansour, at hendes mand har fundet en kvinde i Tyskland, som han gerne vil giftes med, lyder svaret, at det er mandens ret at tage en kone mere:

– Ja, det er hans ret. Gud har givet ham den ret, og du skal være tålmodig. Hvis du ikke kan det, så må du kræve, at I bliver skilt.

Den polygami-begeistrede Mansour jobber for øvrig ikke bare som imam, men som lærer på den muslimske friskolen Lykkegården. Skolen iverksatte en granskning av hans virke ved skolen etter TV2s avsløringer.

Imamene i Fredens Moskè, Al-Taqwa, Grimhøj-moskeen og Hamad Bin Khalifa Civilisation Center – ellers kjent som stormoskèen i København – fraråder alle «Fatma» fra å gå til politiet når hun forteller at mannen hennes er voldelig og slår henne, hvilket er et klart brudd på dansk lovgiving. Men som imamen i den angivelig moderate Fredens moskè sier det: Ikke gå til danskene!

– Jeg giver dig et råd: Lad være med at gå til danskerne, siger imamen på de skjulte optagelser.

Den ledende imamen Mohammad Fouad al-Barazi i Det islamske forbund i Danmarks moskè sier til «Fatma» at muslimer er i ferd med å erobre Europa og motarbeider direkte integreringen i det han fraråder muslimer å «smelte inn i samfunnet»:

På de skjulte optagelser uddyber Mohammad Fouad al-Barazi, hvad han mener om muslimernes indtog i Danmark og Europa.

– Nu er der muslimske fællesskaber i hele Europa. Det betyder, at der er et stort antal muslimer. Et virkeligt stort antal.

Imamen fortæller ’Fatma’, at der siden han kom til Danmark, er kommet mange flere muslimer til Danmark, og at det er vigtigt, at muslimerne ikke ”smelter sammen” med det øvrige samfund.

– Da jeg kom til landet for 23 år siden, var vi kun 55.000 muslimer. Nu er vi 300.000. Antallet af muslimer er 300.000 nu. Derfor er konklusionen på den her snak, at man godt kan opholde sig her i landet uden at smelte. I skal forstå de betingelser. Det er uden at smelte ind i samfundet, siger Mohammad Fouad Al-Barazi på optagelserne., den ledende imam i moskeen hos Det Islamiske Forbund i Danmark.

Det islamske trossamfunn i Fyns imam Abu Hassan oppfordrer «Fatma» og partneren «Mohammed» til å lyve for myndighetene for å utnytte sosialboligordningen.

’Fatma’ og ’Mohammeds’ dækhistorie er, at de som muslimsk par lige er kommet til Danmark, og at de bor i en lejlighed i Gellerup, som de betaler for med deres egen, medbragte formue.

Da de møder Abu Hassan ved moskeen på Ørbækvej i Odense, Det Islamiske Trossamfund Fyn, tilbyder han dem et lift til banegården, og under køreturen begynder imamen uopfordret at forklare dem, hvordan de får mest muligt ud af kommunen.

– I skal tage til noget, der hedder borgerservice. Så siger I: ’Vi er kommet til landet for nylig, og vi vil gerne have et hjem. Vi har ingenting’, forklarer Abu Hassan på de skjulte optagelser.

Abu Hassan forklarer, at det er et problem, hvis de fortæller kommunen, at de ejer noget, fordi kommunen – ifølge imamen – så vil kræve, at de bruger deres egne penge på en lejlighed.

– Man skal ikke fortælle dem, at man ejer noget. Gør man det, er det et problem. Så vil de spørge, hvor du har penge til huslejen fra. Altså siden du har råd til det. Forstår du det?

– I er kommet hertil, jeres situation er den, at I intet har, og I vil have et hus. ’Men hvor sover I så?’ I bor hos nogle venner midlertidigt. I er hos dem i et par dage. I har ikke en lejlighed. I vil have en lejlighed. Så får i en lejlighed med det samme. Sådan er loven. Jeg kender den, lyder det fra imamen.

Odense kommune politianmeldte imamen for oppfordring til sosialt bedrageri. TV2s dokumentar avslørte også eksistensen av et sharia-råd ved Fredens moskè, som oppløste seg kort etter – «av respekt for det danske samfunn».

På optagelserne ses det, hvordan tre mænd i rådet afgør, at TV 2s kvindelige muldvarp i den aktuelle situation ikke kan få lov at blive skilt.

Etterspillet

Det røde flertallet i Aarhus byråd hadde støttet oppføringen av en ny stormoské i området, men etter TV2s avsløringer trakk Sosialdemokratene støtten: – Tilliten er borte, sa borgermester Jacob Bundsgaard (S) til TV2. Sosialistisk Folkeparti (SF) i Aarhus fikk også kalde føtter.

Socialdemokratene i Odense uttalte at profilen på innvandrermiljøet i Aarhus ligner den i Odense og ville ha undersøkt hvor mange av de kvikke imamer som lever av offentlige stønader. – Kan man ivareta en menighet, kan man også ivareta en jobb, sa byrådsmedlem Peter Rahbæk Juel (S) som ville sette hardt mot hardt:

Og vi skal sætte hårdt mod hårdt. Jeg vil have oplistet de imamer, vi kender, og som er på offentlig forsørgelse.

– Man skal ikke kunne rådgive unge kvinder med et så håbløst samfundssyn og så samtidig leve af skattekroner, siger Peter Rahbæk Juel til TV2 Fyn.

De problematiske holdningene er imidlertid utbredt. Flere av moskèenes besøkende forsvarte imamenes uttalelser og mente at TV2 drev en slags anti-islamsk propaganda. Tidligere talsmann for Islamisk Trossamfund i Danmark – en organisasjon som samler hele 25.000 mennesker til den årlige Eid-festivalen – Kasem Ahmad, forsvarer f.eks. steining som et sunt og fornuftig familiepolitisk tiltak og uttalte at TV2 kjørte en «nazistisk propagandakampanje».

Et problematisk budskap med vidtrekkende konsekvenser

Og moskèenes budskap har stor rekkevidde. De som bruker moskèene tar budskapet videre inn i miljøene, hvor det får betydning for den sosiale kontrollen av særlig jenter og kvinner. Lektor ved Aarhus universitet, Tina Maagard, har studert koranen og har utført et omfattende feltarbeid i miljøene rundt danske moskèer og koranskoler. Undersøkelsene har avslørt religiøs mobbing og trusler, og det er ofte kvinner som tar disse metodene i bruk for å påtvinge andre i kvinner i miljøene sitt levevis:

– Dem der får budskabet med ud af moskeerne bruger dem nogle gange til at udøve social kontrol over for dem, der ikke kommer så meget i moskeerne. Mange tror, at den sociale kontrol altid kommer fra mændene mod kvinderne, men kvinde er faktisk ofte kvinde værst, siger Tina Magaard og uddyber:

– I mine undersøgelser har jeg set eksempler på religiøs mobning og trusler. Nogle kvinder truede og dominerede simpelthen andre kvinder med social kontrol. Eksempelvis i forhold til at bære tørklæde, lyder det.

Problemet er følgelig ikke bare begrenset til de enkelte moskèer og menigheter.

Jyllands-Posten stilte derfor det betimelige spørsmålet: Hvis selv det som ansees for moderate moskèer og imamer viser seg å tale med to tunger, hvor står vi da?

Et annet betimelig spørsmål er hvor mange avsløringer som egentlig må til før politikerene bekvemmer seg til å handle og som et minumum slutter å besøke og finansiere slike moskèer – og ikke minst: slutter å behandle dem som noen slags talsmenn for muslimer flest og som dialogpartnere. De er nemlig alt annet og bør behandles deretter.