Etter at kronikken Hull på en støtte byll? stod på trykk i Aftenposten på fredag, ble jeg gjort oppmerksom på en debatt gående på Facebook, der Ali Qamar, Arfan Bhattis mentor og støttespiller da Bhatti ble intervjuet av Anne Lindmo på Skupkonferansen i 2010, er i hyggelig passiar med Minotenks leder og konvertitt til islam, Linda Alzaghari, en tenketank som ble stiftet av Venstre-politiker Abid Raja.
(Facebook-gruppen, Al-Hidayah, ble mellom i går og i dag lukket for innsyn. Vi har dog kopiert deler av den aktuelle debatten, nevnt innledningsvis, som jeg kommer til senere her. Det er verdt å merke seg at det samme skjedde på Facebook-gruppen til Profetens Ummah: den var åpen for innsyn inntil media satte søkelys på gruppen.)
Først et lite bakteppe: Da Alzghari konverterte til islam tok hun først navnet Linda Noor. Hun ble straks en del av miljøet rundt Basim Ghozlan, leder av Det islamske forbundet, med moskeen som gjerne kalles Rabitamoskeen.
Her en artikkel fra 2010, signert Ghozlan og Linda Noor. Her kommer det videre frem at Linda Noor, nå altså Alzghari og leder av Minotenk, så sent som i 2010 var frontfigur i Ung Muslim, som ligger under Rabitamoskeen til Ghozlan.
Ghozlan er for oss som er på vakt overfor press på frihetsverdiene, best kjent for ikke å ta avstand til Yusuf al-Qaradawis drøm om å fullføre Hitlers Holocaust. Da jeg i en debatt med Ghozlan presset han på dette punktet, og på Qaradawis promotering av flerkoneri, kjønnslemlestelse, blankofullmakter til kvinnelige selvmordsbombere, og mer til, endte Ghozlan med å kjøre sikksakk rundt grøten for så å proklamere at Qaradawi ”er et nydelig menneske”. Punktum.
Samme Linda Noor arbeidet etter konverteringen sammen med Ghozlan som moderator på nettstedet islam.no. Den gang iført hijab, som forsvant på et tidspunkt da hun endret navnet til Alzghari og deretter ble leder av Minotenk, som for våre lesere kanskje er best kjent for å ha arrangert segregert gratis vinterferieopphold på hotell i kampen mot tvangsekteskap: først ut gutter, og etter deres opphold var det jentenes tur.
Som kjent er segregering av kjønnene, også kalt kjønnsfascisme, kjernen i det mange vil kalle islamisme, andre vil kalle det ordinær islamtolkning. Det jeg finner interessant i denne sammenhengen er at Alzghari har valgt å være på debattforumet til Al-Hidayah der Ali Qamar er moderator. Kan det være noe i hva Gro formulerte i sin tid: Alt henger sammen med alt?
Her er et par smakebiter av hva Alzghari sier om kronikken, HRS og meg:
Hehe informantene hennes har nok enten virkelig ikke peiling eller de forer henne med feilinformasjon med vilje for at hun skal drite seg ut offentlig..
Jeg tror det første er mest sannsynlig, men må innrømme jeg håper litt på det siste.. 😀
Videre sier hun dette:
Det er nok dessverre mange som svelger det hun sier og skriver rått, til tross for at hun og HRS heldigvis har blitt betydelig marginalisert etter 22/7.
Alzghari avrunder slik etter at det er spøkt med terrorisme:
Alle vet at terrorister later som de er så vestlige som mulig, for å skli ubemerket inn. Dropper korte bukser og skjegg med stresskoffert og skinnjakke (kjøpt i USA!!!).
Det er da Qamar Ali er inne og sier dette:
TAKK, søster Linda!! haha
I samme debatt er Antirasistisk senters ekspert på ekstremisme inne, Shoaib Sultan, som har denne bemerkningen til kronikken:
Den var litt … spesiell ja 🙂
Hva det spesielle er, hva som er faktiske (eventuelle) feil i kronikken, er ikke et tema. Det er latterliggjøring og koseprat med sine egne, det som i kjølvannet av 22/7 gjerne kalles et ekkokammer, som alene står i sentrum for samtalen.
Lenger nede i tråden kommer dette fra Sultan:
Bare ikke lekk nyhetene om latterbombene til Storhaug, ellers får vi det på forsiden av VG, minus latter 🙂
Latterbombene er altså en referanse til at debattantene synes kronikken er svært morsom.Det er altså morsomt å bli koblet til ekstremister nasjonalt og internasjonalt?
At Sultan selv i nær fortid som generalsekretær i Islamsk Råd (IRN) verken tok avstand til at homofile drepes i Iran eller Qaradawis drøm om å fullføre Holocaust, forklarer kanskje de avvæpnende ”latterbombene”, men Sultans verdimessige rulleblad mener jeg i seg selv er så skandaløst at det knapt finnes ord som er dekkende. At han gikk fra sin post som generalsekretær i IRN rett til Antirasistisk senter som ansatt ekspert på høyreekstremisme, en post opprettet i kjølvannet av 22/7 ved hjelp av penger fra daværende statsråd Audun Lysbakken, er likeledes knapt til å tro. Dertil er han nå fast gitt fast spalte i Aftenposten om livssyn (!), og media bruker han flittig, nå først og fremst som ekspert på islamisme og voldelig salafisme.
I nevnte tråd på Facebook omtaler Sultan Arfan Bhattis mentor, Ali Qamar, som ”bror”, og oppfordrer ”broren” til å melde meg inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Det handler om at Ali Qamar er koblet til Profetens Ummah der Bhatti er i front i denne artikkelen. Dette sier Sultan:
Vurderer du å gå til sak bror? LDO?
Vi er nok en del som hadde satt pris på om både Sultan, Qamar og Alzghari, kunne avklare sine bånd til ekstremisme. Hvorfor var eksempelvis Qamar Bhattis mentor på Skup-konferansen, der media også refererte til at Bhatti hadde knyttet seg til organisasjonen Al-Hidayah, som Qamar leder? Se her om Bhatti:
Han er nå knyttet til den religiøse grupperingen Al Hidayah, som driver med islamsk opplæring internasjonalt. Lederen for Al Hidayah i Norge, Ali Qamar, var også til stede.
Ingen medier konfronterer Sultan, Qamar eller Alzghari med hva de faktisk sier, har sagt, hva de gjør eller hvem de omgås vennskapelig.
Den unnlatelsessynden er tegnet på vårt samfunns mentale og verdimessige tilstand, sannelig et dystert tegn.