Her fra HRS’ studietur i Pakistan i 2004. Til høyre (den høye bygningen) er en koranskole (internat) for jenter. Vi hadde navn og adresse til norsk-pakistanske jenter på denne skolen. Til venstre (den lave hvite bygningen) er en koranskole for gutter. Jentene er som dere ser, buret inne. I forgrunnen en vakt, meg og daværende Aftenposten-journalist Halvor Tjønn.
Minervas artikkel starter friskt med en lenke til seg selv der det heter «Minerva kunne i går melde». Ja, go’morn, Minerva meldte vel i går det NRK meldte 5. mai, nemlig at politiet i Somalialand aksjonerte mot koranskole der to norsk-somaliske jenter er elever.
Om noen ikke har fått det med seg: Denne problematikken har HRS jobbet iherdig med siden 2002. I 15 år har vi prøvd å få enhver sittende regjering til å ta tak i problemet, men alle snor seg unna som ål – på bekostningen av de barna det gjelder. På bekostning av integreringen. På bekostning av det norske samfunnet.
Minerva skal ha fulgt særdeles dårlig med om de ikke kjenner til at dette er velkjent problematikk, og det er tilnærmet uredelig av både Minerva og deres intervjuobjekt, stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap), ikke å nevne det omfattende arbeidet HRS har gjort på dette feltet. Når Bøhler hevder at «dette er et stort problem og langt mer utbredt enn det som hittil har vært kjent» og at Regjeringen «ikke gjør nok for å stanse foreldre som sender barna ut av Norge», er det intet mindre enn hykleri. For hva har Ap og Bøhler gjort for å forhindre dette som har vært velkjent i årevis?
Svaret er ingenting, men Bøhler kan spørre han:
– Jeg planlegger å sende et spørsmål til kunnskapsministeren om vi har gode nok redskaper til å stanse folk som sender barna til Koranskoler. Her kan det være ulike tiltak som er aktuelle, for eksempel å frata disse foreldrene barnetrygd. Det er også en lovfestet plikt å sende barna i grunnskolen, så det kan være strafferettslige forhold.
Han mener både Høyre og Frp snakker mye, men gjør lite for å skjerpe krav til innvandrerforeldrene.
– Vi svikter disse barna. Det er ting i innvandrermiljøene som vi er forsiktige med å snakke om, Koranskoler er et eksempel på det, og det går utover barna.
To kortslutninger på så kort tid er nokså godt gjort, Bøhler.
- Nei, vi har ingen lovfestet plikt til å sende barna i grunnskolen. Vi har opplæringsplikt, som er noe helt annet. I 2014 hevdet for øvrig Tord Lien (FrP) at det burde innføres skoleplikt i Norge, et tiltak vi støttet fullt opp om, men så ble det dørgende stille. Et slikt tiltak må for øvrig følges av et nasjonalt elevregister, slik at vi faktisk vet hvilke barn som skal være på skole i Norge.
- Å frata disse barnetrygden foreslo vi, blant en rekke andre tiltak, i 2004. Bondevik-regjeringen responderte med å senke tiden for barnetrygd i utlandet fra 12 til seks måneder. Dagens Regjering har ytterligere redusert tiden til tre måneder. Problemet er bare at å frata barnetrygd alene ikke løser problemet.
Fra en typisk «uteskole», som ikke er uvanlig i ulike deler av Pakistan. Også her var det norsk-pakistanske barn.
Det eneste Bøhler har rett i, er at disse barna sviktes. Av samtlige politiske partier.
Da HRS satte problematikken med innvandrerbarn som sendes til utlandet, typisk familiens opprinnelsesland, for lengre opphold på dagsorden, ble vi overrasket over hvor lite informasjon og data som var tilgjengelig på feltet. Vi henvendte oss i 2002 til daværende Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), og etterspurte oversikt over norske barn som ikke går i norsk grunnskole. Svaret vi fikk var at slike oversikter ikke finnes i departementet og vi ble bedt om å henvende oss til skoleetaten i kommunene, som heller ikke hjalp.
Hvis Bøhler eller andre politikere er interessert i denne problematikken, så start med vår rapport «Norske barn i utlandet: Ute av syne, ute av sinn» fra 2004. Som vi rapporterte den gang:
«Omfanget av praksisen er langt mer vanlig enn antatt. Det er god grunn til å anta at det til enhver tid befinner seg flere tusen barn med norsk statsborgerskap eller med fast bosettingstillatelse i Norge i foreldrenes opprinnelsesland. Hvilke forhold de lever under eller hvilke skolegang de eventuelt får, er ukjent for norske myndigheter. Foreldrenes motiv for praksisen er av både verdimessig og økonomisk karakter.»
I rapporten har vi også et grundig gjennomarbeidet case om en norsk-somalisk jente, den da 15-årige Samira som ble lurt fra Tromsø til Somalia – på koranskole – av sin egen familie. Hun var blitt for norsk.
I 2007 kom daværende regjering endog på den glupe ideen å støtte skoleprosjekt i Pakistan for å «fremme religiøs toleranse», som daværende utviklingsminister Erik Solheim (SV) kalte det. Hvor naiv er det lov å være, var vår reaksjon. Det kunne heller ikke være særlig lystig lesning da det i 2011 ble kjent at politiet i Pakistan stormet en religiøs skole etter de var blitt tipset om at skolen holdt elever fanget. Hele 53 barn og unge fant politiet lenket i kjelleren.
Rektoren på denne skolen kalte den bare for «Waiting Service before Marriage».
I 2009 sjekket vi igjen bosattregistrerte barn i skolealder som ikke var å finne i norsk grunnskole. Resultatet var nedslående, avviket var på 4.000. I 2014 hevdet vi f.eks. at situasjonen er helt ute av kontroll, da ved at Norge bruker hundrevis av millioner hvert år på integrering – samtidig med at det ikke noen kontroll med hvor norske barn vokser opp og under hvilke forhold.
I to møter i januar 2014, første med Radikaliseringsutvalget nedsatt av daværende justisminister Anders Anundsen (FrP), dernest i møte med barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP), la vi frem vår bekymring for disse barna og unge igjen på bordet, blant annet med presentasjonen Tanker og tiltak mot ekstremisme. Vi fikk ingen gjennomslag. I 2016 stilte vi spørsmål ved om statsminister Erna Solberg egentlig vil vite hva som foregår på koranskoler?
Men uansett innsats fra vår side, ingenting skjer. Jeg tok et kjapt søk på rights.no på «barn+utlandet+Somalia+opphold». Prøv du også, og du har nedslående lesestoff i ukevis.
Når Bøhler mener at Høyre og FrP «snakker mye, men gjør lite for å skjerpe krav til innvandrerforeldrene», så bør han begynne med å feie for egen dør.
Hykleriet vil ingen ende ta.