Listen over radikale islamister/jihadister som er eller har vært på europeiske myndigheters radar og likevel har fått bevege seg fritt for deretter å begå terrorangrep, begynner å bli lang. Opplysningene som kommer frem om en av gjerningsmennene bak lørdagens terrorangrep i London, tyder på at vi står overfor nok et tilfelle.
Den aktuelle gjerningsmannens identitet er kjent, men britiske medier har foreløpig ikke navngitt vedkommende. Mannen er 27 år, og i fjor ble han filmet og omtalt i en TV-dokumentar om britiske jihadister. 27-åringen hang da sammen med to av Storbritannias verste hatpredikanter Abu Haleema og Mohammed Shamsuddin, som begge er godt kjent av myndighetene og landets sikkerhetstjenester. Shamsuddin er Omar Bakri Mohammed og Anjem Choudarys, som har opererert nær sagt fritt i Storbritannia i flere tiår og har ledet den nå forbudte islamistorganisasjonen al-Muhajiroun, disippel. Michael Adebolajo, som i 2013 kjørte ned den britiske soldaten Lee Rigby og deretter hakket ham ihjel med kniv på åpen gate, var medlem av denne organisasjonen.
Shamsuddin, som lever av trygdeytelser, er ellers kjent for sin åpne støtte til terrororganisasjonen Den islamske staten, taler stadig om at islam skal dominere verden og ønsker sharia-lover innført i Storbritiannia. I dokumentaren er 27-åringen blant dem som ber sammen med Shamsuddin under islamismens svarte flagg, og predikanten forsikrer dem: – Sharia kommer til UK – det svarte flagget dere ser her, vil en dag vaie over 10 Downing Street.
Abu Haleema er anklaget for å ha radikalisert en skoleelev, som senere ble arrestert for å ha planlagt å halshugge politibetjenter i Australia.
En venn av 27-åringen skal ha varslet myndighetene om at han var blitt radikalisert etter å sette på ekstremist-materiale på You Tube. For to år siden skal politiet også ha blitt advart om at 27-åringen forsøkte å radikalisere barn han omga seg med.
Det later således til at 27-åringen kan føyes til den stadig lengre listen over kjente islamske ekstremister som har fått bevege seg fritt, med dødelig utgang for omgivelsene:
Manchester 22. mai 2017: 23 bekreftet drept, over 59 såret. Gjerningsmannen var den britisk-libyske, 22 år gamle Salman Abedi, som flere ganger har reist til Libya og muligens også Syria, hvor han sannsynligvis også har mottatt terrortrening. Han var kjent som radikalisert av britisk og utenlandsk etterretning fra før. Hans egen mor og andre rundt ham skal ha tipset myndighetene om ham. Både faren, som er tilhenger av radikal islam og kjempet med al-Qaida-assosierte grupper i opprøret mot Gaddafi, og brødrene er pågrepet i forbindelse med terrorangrepet.
Stockholm 7. april 2017: 5 drepte og titalls skadde i et såkalt lastebil-angrep. Gjerningsmannen var den avviste, men ikke utsendte, asylsøkeren Rakhmat Akilov.
London 22. mars 2017: 5 drepte og over 40 skadet i nok et «bilangrep». Gjerningsmannen Khalid Masood, som ble skutt og drept av politiet, hadde forbindelser til en radikal moskè.
Berlin, 19. desember 2016: 12 drepte og 48 skadet da en islamist kapret en semitrailer og meide ned besøkende på et tradisjonelt julemarked i Berlin. Den avviste asylsøkeren Anis Amri, med lang kriminell løpebane og vurdert av tysk etterretningstjeneste som en trussel mot landets sikkerhet, ble skutt og drept av italiensk politi på flukt fra Tyskland.
Normandie, 26. juli 2016: Adel Kermiche og Abdel Malik Petitjean stormet en kirke under messe og skar over strupen på presten Jacques Hamel mens de ropte «Allahu Akbar». Begge var på politiets radar fordi de hadde forsøkt å ta seg til Syria. Kermiche ble dømt til fengsel for forholdet, men ble løslatt tidligere og hadde attpåtil på seg en elektronisk fotlenke da han deltok i terrorangrepet på kirken i Normandie.
Manganville, 13. juni 2016: En fransk politioffiser og hans kone ble drept utenfor og i deres hjem av en islamist i byen Manganville utenfor Paris. Gjerningsmannen Larossi Abballa, som holdt parets vesle sønn som gissel før han overga seg, var kjent av franske myndigheter som radikalisert og allerede straffedømt for terrorrelatert kriminalitet.
København, 14-15 februar 2015: 2 drepte og flere såret da islamisten Omar El-Hussein angrep debattmøtet på Krudttønden og forsøkte å trenge inn på en Bat Mitzva hvor det oppholdt seg over 80 mennesker i København. El-Hussein hadde en kriminell løpebane, men var ikke kjent av etterretningstjenesten fra før. Under avsoning av en dom ble imidlertid fengselsledelsen oppmerksom på at han ga uttrykk for ekstreme islamistiske holdninger og ble stadig mer radikalisert. Tre ganger varslet de Kriminalomsorgen, som på sin side ikke tok seg bryet – nokså spesielt med tanke hans trosfellers angrep i Paris noen uker før – med å varsle hverken København kommune eller Politiets etterretningstjeneste (PET) om saken, heller ikke da han ble løslatt bare 14 dager før terrorangrepet.
Paris, 9. januar 2015: 4 drepte og 11 skadet i en jødisk matbutikk i Paris som en støtteaksjon for Charlie Hebdo-angrepet to dager før. Gjerningsmann: se under.
Paris, 7. januar 2015: 12 drepte og 11 skadet i angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdos redaksjon. IS påtok seg ansvaret. De til sammen tre gjerningsmennene ble alle drept av politiet. Said og Cherif Kouachi angrep Charlie Hebdo, mens deres nære venn Ahmedy Coulibaly drepte fem og såret 11 to dager etter. Alle tre var kjent av fransk sikkerhetpoliti som militante islamister fra før. Cherif Kouachi hadde tidligere blitt dømt til tre års fengsel for terrorrelatert kriminalitet i 2008, men sonet bare 18 måneder. Både Said og Cherif ble arrestert i 2005, mistenkt for medlemsskap i gruppen Buttes Chaumont som sendte terrorister til Irak.
Brussel, 24. mai 2014: 4 drepte. Fransk-algiriske Mehdi Nemmouche angrep et jødisk museum i Bryssel i Belgia, hvor han skjøt og drepte fire personer. Han hadde forbindelser med radikale islamister og var vendt tilbake til Frankrike etter å ha tilbrakt et år sammen med IS i Syria.
London, 22. mai 2013: den britiske soldaten Lee Rigby ble slaktet på åpen gate i London av de to britisk-nigerianske konvertittene Michael Adebolajo og Michael Adebowale. De to islamistene kjørte først Rigby ned, for så å hakke ham ihjel med kniver. Også her var begge gjerningsmennene kjent for den britiske sikkerhetstjenesten fra før. Adebolajo hang sammen med den nå forbudte islamistgruppen al-Muhajiroun, ledet av Omar Bakri Muhammad og Anjem Choudary. Allerede i 2010 hadde den kenyanske anti-terrorgruppen advart britiske myndigheter om Adebolajo, som de mente planla å trene med den somaliske terrorgruppen Al-Shabaab. Adebolajo ble deportert fra Kenya til Storbritannia, som ikke gjorde noe mer med saken.
Frankrike, mars 2012: 7 drepte. Den fransk-algiriske islamisten Mohamed Merah drepte først tre franske soldater av ikke-vestlig opphav, før han angrep en jødisk skole og drepte en rabbi og tre barn i alderen tre til åtte år. Merah var i forveien kjent for den franske etterretningen. Et dokument viste at han hadde vært under overvåkning siden 2006 fordi han var medlem av den islamistiske organisasjonen Forsane Alliza, som var mistenkt for å oppfordre til vold og terrorisme og senere ble forbudt fordi de oppfordret borgere til å dra til Afghanistan for å drive jihad. Merah ble bedømt som en mann «med evne til å reise og assistere andre militante med logistikk».
Dette er på ingen måte sikkerhetstjenestenes eller politiets skyld. Ansvaret ligger utelukkende på den politiske ledelsen.
Vestlige lands sikkerhetstjenester er dyktige og har så langt klart å holde god nok oversikt i en situasjon som blir verre og verre til at de har lykkes med å avverge utallige terrorangrep. I realiteten har de fått en umulig oppgave i fanget. Sveriges Säpo har for lengst varslet om at antall sikkerhetstrusler er så høy at de ikke lenger har mannskap eller ressurser nok til å holde følge med utviklingen og ikke minst: overvåke alle som bør overvåkes. I følge fransk sikkerhetspoliti kreves det 30 personer for å ha full kontroll på èn mistenkt, hvilket forteller noe om hvor ressurskrevende – både menneskelig og materielt – jobben deres er. Det er bare å ta frem kalkulatoren: Britisk etterretning har identifisert hele 23 000 islamistiske ekstremister som oppholder seg i landet som potensielle terrorister. Det vil si at det krever 690 000 personer for å ha full kontroll bare på de som er kjent fra før.
Så når statsminister Theresa May, i likhet med en rekke av sine europeiske kollegaer, lover mer politi og sikkerhetspersonell, og flere maktbeføyelser til samme, later det til at man beleilig ser bort fra logistikken. Kostnadene er èn ting, men hvor skal de for eksempel få det nødvendige personellet fra?