I 2014 fikk vi vite at Sverige har rundt 55 områder som klassifiseres som «utsatte», der 15 av områdene var alvorlig rammet. Det sistnevnte er synonymt med borgere som begår vold, truer medborgere, og driver med utpressing. Områder der borgere ikke tør vitne i rettssaker i frykt for voldelige represalier. Områder der det kriges om kontroll over narkomarkedet. Der våpen florerer, og der politi og annet blålyspersonell møtes med stein og bilene deres angripes og også brennes. I tillegg trives en viss form for religiøs ekstremisme særlig godt i slike områder. Med andre ord er voldsanarki en treffende beskrivelse.
Ville skjule utviklingen
Det rapporteres om «krisestemning i politiledelsen» i Sverige (bak betalingsmur). Rapporten har blitt holdt tilbake siden april av politiledelsen. At antallet slike områder øker, prøves å feies under teppet med at politiet har fått bedre kunnskap om problematikken, i henhold til pressesjefen. Tro det den som vil.
- Det är krisstämning. Ledningen inser att den måste presentera en trovärdig handlingsplan, problemet är bara att det inte finns särskilt mycket att göra, säger en källa till tidningen.
Det finnes ingen løsning, sies det altså.
Jo, det gjør det, og løsningen burde vært tatt i bruk for lengst, særlig fordi det ikke blir færre slike ekstreme områder, men beviselig stadig flere. Det nye nå er at også mindre byer rammes av dette voldsanarkiet, som Borås, som nå også har en privatskole for 550 barn, en skole som etter all sannsynlighet er bygget på Brorskapets ideologi. Slik skaper man ytterligere næring for disse «utenforskapene».
Svensk politi må få mer ressurser og tøffere metoder og tiltak hvis landet ikke skal gå i oppløsning.
Tiltak
Så hva kan man gjøre? Det må kjøres nulltoleranse fra voldsmonopolets og rettsstatens side, inkludert mot barn under strafferettslig alder. Kan ikke foreldre styre barna sine, så skal de heller ikke ha omsorgen for dem. Det må kjøres massivt med fengslinger av voldselementene. Straffen for narkotikaforbrytelser må økes markant, det samme gjelder brudd på våpenloven, og de straffedømte som kan deporteres skal nettopp det. I tillegg skal islamister som egger til hat og som har terrorsympatier interneres.
Listen over tiltak er langt lengre, men jeg viser en retning. Og den må nå gitt den dramatiske situasjonen nødvendigvis bli nådeløs fordi ledelsen, både politi og politikere, har tillatt denne utviklingen.
Politiet i Sverige har så langt i år mistet nesten 400 ansatte. Lønnene er lave, og arbeidsforholdene tøffe. Den svenske regjeringen burde selv se hvor dette bærer om ikke noe gjøres straks. Det går svært raskt i nedoverbakke.
Vi er mange som lenge har vært bekymret ikke bare for Sverige, men også for landet som har den lengste grensen mot «svenskesyken».