Kriminalitet

«Vi skal lage Malmø»!

Åtte biler stod i flammer i Oslo i natt. Vi i HRS er ikke overrasket. Flere politikilder har det siste året fortalt oss hvordan de møtes av ungdom (gutter) i bydeler i Groruddalen: "Vi skal lage Malmø", roper de taktfast mot politiet. Et tydeligere bilde på en havarert innvandringspolitikk og såkalt integrering finnes knapt. Som en svensk statsadvokat sier det om unge som dette: "De skiter i oss". Kunne vi nå få et oppgjør med dem i akademia, mediene og politikken som heiet frem prosjektet "det multikulturelle Norge"?

Slik så det ut i Herslebs gate i natt: seks biler i flammer.

Herslebs gate i Oslo sentrum øst, natt til 21. juni 2017. Seks biler gikk opp i røyk. Dette er en skjermdump av en video en beboer i Herslebs gate sendte en sentral avis.

I går kunne vi melde om bilbranner på Mortensrud og Høybråten. I morgen kan vi melde om…?

De slipper nok unna

I Herslebs gate ble det observert det om kan være en hvit BMW, som i høy hastighet forlot området rundt tidspunktet for brannene. Politiet etterlyser tips om denne bilen.

I tillegg brant to biler på Furuset. Det er på Furuset, blant andre steder i Groruddalen, at politi har fortalt oss at de møtes av unge som roper «Vi skal lage Malmø». Barn i disse områdene vet altså hva Malmø symboliseres med: bilbranner.

Jeg kunne tenkt meg en offentlig høring, der sentrale personer i det offentlige ordskiftet siste 20 årene fikk sine taburetter. Jeg skal ikke nevne navn her, men jeg tror aktuelle kandidater til disse taburettene selv kjenner at det brenner under deres føtter: Hva var kongstanken bak det multikulturelle prosjektet? Hva synes de selv resultatet er? Tør de samme spå noe om hvor deres drømme-Norge er om 10 år?

«De skiter i oss»

Noen er ærligere enn andre. Vi har tidligere sitert den meget ærlige svenske statsadvokaten Thomas Ahlstrand: «De skiter i oss», de skiter i verdiene våre, altså de kriminelle med bakgrunn i klan- og stammekultur:

«Det som er nytt er de kriminelles innstilling. Vår tradisjon i å håndtere kriminalitet går ut på at den kriminelle egentlig er en av oss, en som har våre normer, men som grunnet sosiale faktorer – arbeidsløshet, dårlige framtidsutsikter, påvirkning fra andre, rusmisbruk, har falt inn i et kriminelt levesett.  Vi møter dem med vernetiltak, med overvåkning, med terapi, med utdannelse – og i siste instans – med fengselsstraff som skal inneholde deler av alt dette. Vi involverer familiene deres. Og inneforstått i alle tiltakene våre ligger forestillingen om at den kriminelle egentlig deler våre verdier, vår moral og vårt samfunnssyn (min utheving). Det har ofte gått bra. Men vi vet ikke hvordan vi skal håndtere en kriminell som virkelig skiter i oss og våre verdier.»

Oslo er blitt hva «de» ville: Multikulturell. Vi andre gruer for fortsettelsen av dette prosjektet.