Statsminister Erna Solberg har feiret id og benyttet i følge NTB anledningen til å gå «hardt ut» mot splittende krefter; du vet, den håndfullen rampeskribenter som ikke deler Solbergs og troende muslimers lalleglade begeistring for islam. Fordi innvandrings- og islamkritiske Document.no og HRS vokser fort og mye for tiden, impliserer NTB selvfølgelig at samfunnets stadig mer påtagelige fragmentering skyldes oss, og Solberg er med på pekeleken (mine uthv.):
– Som mennesker er vi likere enn mange vil ha det til, sa statsministeren. Hun gikk hardt ut mot krefter som forsøker å skape «mer splittelse og mindre samhørighet».
…
– Jeg skjønner at noen prøver å tegne et bilde som ikke eksisterer, sier Solberg til NTB.
…
Noen ønsker å tegne et bilde av at Norge er veldig dårlig på integrering, mener Solberg.
Men er det nå egentlig vi Krefter eller Noen som har skapt og deretter vært pådrivere for splittelsen?
Nei, det er ikke det. Innvandring skaper i seg selv splittelse; dette spørsmålet splitter befolkningen og politiske partier på tvers, og det har det gjort i alle de årene den har pågått. Det samme gjør det som følger i dens kjølvann og en av de største anstøtsstenene er islams utbredelse. De ansvarlige for dette finner du ikke i små redaksjoner eller blant andre opponenter, men på Stortinget og hos det øvrige Europas politiske ledelse gjennom snart 40 år.
I juni 2015 sa en av verdens ledende utviklingsøkonomer, professor i- og direktør ved FNs senter for bæredyktig utvikling Jeffrey Sachs, det rett ut: Migrasjon er et av verdens absolutt største problemer og det har store omkostninger for de europeiske velferdssamfunnene å la migrantene komme. Han advarte også om de etniske og religiøse spenningene som følger med massiv innvandring. Men vi får vel gå ut fra at han er en Krefter og Noen han også.
– Det er viktig at vi i Norge klarer å bygge en fellesskapskultur. Vi lever i det samme landet, og likhetene er større enn forskjellene, mener derimot Solberg.
Jasså, er de? En rask kikk på flyttemønsteret i Oslo tyder ikke på at folk er utpreget enige i Solbergs påstand. 
Det manifesterer seg i fenomenet «Hvit flukt eller unnvikelse», som er like kjent som det er veldokumentert i en rekke studier i inn- og utland. Hele 18.000 etnisk norske flyttet for eksempel fra Groruddalen i perioden 1999-2010, mens nesten like mange ikke-vestlige innvandrere flyttet til. Hvert år flytter 1.000-2.000 etnisk norske og erstattes av ikke-vestlige innvandrere. I samarbeid med Plan- og bygningsetaten i Oslo publiserte student ved UiO Iselin Hewitt, masteroppgaven “Flytting i et segregert bylandskap: En kvantitativ studie av flyttemotiver blant etnisk norske barnefamilier” (2014). Respondentene ble spurt om hva som var de viktigste årsakene til at de flyttet. Hele 61 prosent av de som hadde barn svarte at «for høy minoritetsandel på skolen» var en viktig/svært viktig årsak til flyttingen. For 46 prosent av de uten barn var «for høy minoritetsandel» viktig/svært viktig, mens 55 prosent av de med barn som bodde i de mest innvandrertette boområdene oppga det samme.
Fellesskapsfølelsen på tvers av kulturelle og religiøse skillelinjer er med andre ord ikke plagsomt stor.
Og siden når ble «majoritet» synonymt med «krefter», forresten?
Det har seg faktisk slik at majoriteten i Europa er motstandere av både ikke-vestlig innvandring og islam. Mye tyder på at det første skyldes særlig det siste. Og dette er – som vanlig – ikke noe vi sitter og finner på; det er et dokumentert faktum.
I september 2016 publiserte Department of Methodology ved London School of Economics en omfattende undersøkelse som tok for seg 18 000 respondenter i 15 forskjellige lands holdninger til innvandring og villighet til å akseptere asylsøkere. Studien konkluderer med at flertallet er innstilt på å ta i mot flyktninger som kan bidra til samfunnet og er personlig forfulgt på religiøst eller etnisk grunnlag, men helst ikke hvis de er muslimer. Økonomiske migranter er heller ikke omfattet av velvilligheten. Det er også lavere vilje til å motta mannlige asylsøkere enn kvinner.
I februar 2017 publiserte likeledes The Royal Institute of International Affairs, avdeling Chatham House, en omfattende undersøkelse av europeeres holdninger til muslimsk innvandring. Undersøkelsen omfattet 10.000 respondenter i ti ulike land (Belgia, Frankrike, Hellas, Italia, Polen, Spania, Storbritannia, Tyskland, Ungarn og Østerrike) og viste at nærmere 56 prosent av Europas befolkning ønsker full stans av muslimsk innvandring. Kun 20 prosent er positive til fortsatt innvandring fra muslimske land.
Er det den siste gruppen velgere Høyre satser på at skal hjelpe dem å vinne valget, mon tro?
Chatham House har i tillegg tatt for seg elitens og befolkningens holdninger til innvandring og islam i de samme ti landene, og mens 57 prosent av eliten mener at innvandringen er og har vært bra for landet de bor i, mener små 25 prosent av befolkningen det samme. Til Høyres orientering er det den siste gruppen som er størst. Majoriteten av disse (51 prosent) mener ellers at innvandringen har ført til verre kriminalitet og 55 prosent mener at den er en belastning på velferdssystemet. 54 prosent av befolkningen synes da også at landet deres var et bedre sted å leve for 20 år siden.
Når det kommer til islam er imidlertid også eliten skeptisk; en betydelig del av selv denne privilegerte gruppen mener faktisk at all videre innvandring fra muslimske land bør stanses, og at europeisk og islamsk livsstil er uforenelige størrelser (hhv. 32 og 35 prosent mot befolkningens 56 og 55 prosent). En stor majoritet – 61 av prosent av eliten og 73 prosent av befolkningen – støtter forbud mot bruk av ansiktsdekkende, islamske plagg i det offentlige rom.
Det er Kreftene sine det, tenker jeg!
Men hva vedkommer vel dette Høyre og høstens Stortingsvalg?
Enter det anerkjente analyseinstituttet YouGovs siste måling fra juni. Målingen ble foretatt i åtte forskjellige land og omfatter Norge. Så hva synes Solbergs potensielle velgermasse om innvandring og islam?
Et stort mindretall – 35 prosent – mener at vår nasjonale identitet er truet. 59 prosent mener at det foreligger en fundamental konflikt mellom islam og det øvrige samfunnet. Små 13 prosent mener at islam generelt er kompatibel med det norske samfunnets verdier.
En meningsmåling TNS Gallup gjorde for TV 2 i desember 2015 viste at hele 35,4 prosent av velgerne mente at Fremskrittspartiet står for den beste innvandringspolitikken. Hver femte Ap-velger og hver tredje Høyre-velger foretrakk Frps innvandringspolitikk framfor sitt eget partis.
Analyseinstituttet Ipsos har i flere år målt den norske befolkningens holdninger til innvandring og integrering. De sauser imidlertid sammen all innvandring, så når 53 prosent er positive til innvandring i siste måling (2017) er det grunn til å tro at det kan tilskrives dette. Denne antagelsen støttes av meningene om integreringen, for resultatene her tyder på at det ikke er svensker og polakker respondentene tenker på.
– Noen ønsker å tegne et bilde av at Norge er veldig dårlig på integrering, sa Solberg innledningsvis.
Det er i så fall et bilde som gjenkjennes av en stor del av Høyre og Solbergs potensielle velgere, for hele 40 prosent mener nettopp det. Med god grunn, for også dette er et dokumenterbart faktum. Bare 27 prosent mener at integreringen går bra, og de kan umulig ha lest de siste årenes rapporter fra feltet. Integreringen har ikke bare stagnert; den går feil vei.
I april publiserte Frischsenterets studien «Immigrant labor market integration across admission classes», som tar for seg integrering av forskjellige typer innvandrere i det norske arbeidsmarkedet og trygdeordninger. Den viser at etter fem år går integreringen av asylsøkere i negativ retning. Færre er i arbeid og flere støtter seg på trygdegoder. – I utgangspunktet er det overraskende ettersom forskjellene mellom innvandrere og norskfødte burde bli mindre og mindre jo lengre innvandrerne bor i Norge. Vi finner at det motsatte skjer. Etter fem til ti år øker gapet. Det viser at vi har noen utfordringer knyttet til integrering på varig basis, sa seniorforsker ved Frischsenteret Knut Røed til VG.
Så veldig overraskende var det igrunn ikke, for Statistisk sentralbyrå meldte det samme i desember 2016.
Dette er en situasjon og utvikling et innvandringsliberalt de har skapt, mens vi – i motsetning til skjønnmalende politikere med sterkt behov for å fraskrive seg ansvaret for det de, langt på etterskudd, nå ser avtegne seg i horisonten – bare har beskrevet den. Og det ser da også store deler av landets velgere. Det er derfor vi vokser, for vi beskriver de realitetene som i årevis har blitt benektet. Det er heller ikke «krefter» som har skapt splittelse og for eksempel fått majoriteten i europeiske land til å mislike islam: det har islam og i overkant for mange av dens tilhengere klart helt på egenhånd. Det er ikke «krefter» som har skapt splid om den omfattende ikke-vestlige innvandringen til Europa: spliden har vært der helt siden denne innvandringen tok til. Den eneste forskjellen er at kritikere i dag kommer til orde og at det finnes mengder av dokumentasjon på de negative konsekvensene etablissementet har søkt å fornekte fra dag én.
Så når Erna Solberg nå går «hardt ut mot krefter som forsøker å skape mer splittelse og mindre samhørighet», går hun i realiteten hardt ut mot majoriteten av landets befolkning. En stor del av dem er, eller kunne blitt, hennes egne velgere.
Det fremstår ikke akkurat som noen god valgkampstrategi for en statsminister som vil beholde sin post og et parti som vil sitte i regjering, men vi splittere får vel være rause nok til å ønske lykke til. Det er tross alt ikke oss Krefter og Noen som risikerer å tape valg på konspirasjonsteoretiske banaliteter proklamert fra et luftslott på størrelse med islams og – dessverre – visse muslimske miljøers gigantiske, selvforskyldte imageproblem.
…
Oppdatering kl. 12:22: Da NTB, en rekke andre medier og statsministeren tydeligvis bekymrer seg for HRS` listeplassering hos analysetjenesten Storyboard, kan vi herved berolige dem med at den er i sin skjønneste orden i dag:
