Når afrikanere drukner i Middelhavet er det vår skyld. VG sier det ikke eksplisitt, men undertonen er der. Den har ligget der hele tiden. I flere tiår.
Det hele er så sykt. Undertegnede skjønner ikke hva avisene holder på med? Hvorfor fortsetter de å lyve oss midt opp i ansiktet? Kan de ikke si hvordan ting henger sammen for en gangs skyld?
Du vet hva som kommer før du begynner å lese det seks sider store oppslaget i VG. Det er propaganda. VG fyrer opp med digre bilder av mennesker i nød. På et bildet er mannen død. VG skriver:
«Han klamret seg til håpet i bølgene.»
Det andre oppslaget viser et kart med masse prikker i Middelhavet, smurt utover to sider, som symboliserer antall drukningsulykker.
VG: «Hver prikk symboliserer ett menneske som har druknet i forsøket på å krysse Middelhavet de siste fem årene.»
Kan dere, kjære landsmenn, sitte der på deres egen tue å la drukningsulykkene fortsette? Se på alle prikkene, dere! Det er fortellingen til VG.
Nei, det kan vi selvsagt ikke gjøre hvis vi eier et snev av anstendighet. Mannen på bildet som er innsvøpt i gull skal gi oss en diger klump i halsen og dårlig samvittighet. Det er det reportasjen dreier seg om.
På de siste to sidene er en gummiflåte i ferd med å synke. På det største bildet ser vi kvinner og barn i nød. Selvsagt, kvinner og barn er et effektivt triks for å stoppe munnen på nordmenn som er kritisk til norsk og EUs innvandringspolitikk.
Det er blant annet det som gjør mediene så upålitelige. De er ute i falskt ærend. De er ikke journalister, de er aktivister. De har en agenda som handler om noe helt annet enn granskende journalistikk.
Alle som følger litt med i nyhetsbildet vet at de aller fleste som krysser Middelhavet er unge menn fra Afrika som ikke er flyktninger. Kvinne- og barnefotografiene som har figurert i pressen de siste årene gir et skjevt inntrykk.
VG: «Mannen på bildet har ikke blitt båret inn på gullstol. Han er en av de 2108 menneskene som har druknet i Middelhavet hittil i år – svøpt inn i dødens teppe.»
Dødens gullteppe dere! Og gullstol.
«Minst 14 979 mennesker har klamret seg til håpet om et bedre liv på den andre siden havet, men mistet livet i forsøket på å komme over.»
Her igjen ser vi noen ekle koblinger mellom død, fordervelse, nød og lidelse i Middelhavet og Sylvi Listhaugs «gullstol».
Hele seks siders reportasje med et underliggende budskap som forteller oss at vi må åpne våre grenser – ellers vil flere drukne i Middelhavet.
Er til å spy av!