Ny Tid er et magasin som holder til i lite hjørne av venstresiden, og gjorde seg sist bemerket i offentligheten da nåværende redaktør Truls Lie spredte konspirasjonsteorien om den døende CIA-agenten som skal ha innrømmet at han var med på å sprenge World Trade Centre 7 9/11. Det skal selvsagt ikke forhenværende redaktør Dag Herbjørnsrud hefte for, for han liker heller ikke konspirasjonsteoretikere – og bruker det naturlig nok som det skjellsordet det er.
Han liker ikke Donald Trump, Breitbart, Kjetil Rolness, Nils Rune Langeland, Halvor Fosli, Document.no, Hans Rustad, HRS, Hege Storhaug, Helge Lurås, Asle Toje eller Jon Hustad heller.
I en artikkel i Dagbladet sauser han følgelig sammen likt og ulikt og tar et harmdirrende oppgjør – som kort kan oppsummeres som bla, bla og atter bla – med alt sammen.
For riktig å vise hvor ufyselig Jon Hustad er – han har nemlig vært ufyselig i 15 år allerede, har han! – havner imidlertid herr idéhistorikeren selv på den konspirasjonsteoretiske flanke:
Blant de som forsvarte Langeland var hans venn Jon Hustad – journalisten som allerede for 15 år siden startet konspirasjonslignende anklager mot SSBs innvandrerfremskrivninger.
Jaha, ja. Hvilke konspirasjonslignende anklager var så det?
Dag Herbjørnsrud. Foto: Wikipedia.
Det var de helt korrekte anklagene om at Statistisk sentralbyrå (SSB) systematisk og konsekvent presenterte for lave anslag i forbindelse med innvandringen til Norge. SSB opererer med tre alternativer, et lavt, et middels og et høyt, hvorav det midterste fremlegges som det mest sannsynlige. Med SSBs fremskriving i den ene enden og fasit over antall ankomne i den andre, kunne flere, blant dem Jon Hustad, Ole Jørgen Anfindsen og vi, konstatere at innvandringen hvert år oversteg SSBs høyalternativ. Følgelig tillot vi konspirasjonsteoretikere oss å stille spørsmål ved SSBs fremskrivinger. Noe så lumpent!
Men det burde nok flere ha gjort, for i 2005 kom SSB med en befolkningsprognose som var så feilaktig at den allerede har fått negative konsekvenser for samfunnet. Det er rart med det, men man trenger altså så korrekte tall som mulig for å bygge nok boliger, etablere nok skoleplasser, sykehusplasser og lignende kjedelige trivialiteter. Uten korrekte tall, får vi rett og slett merkbart store problemer litt lenger frem i løypa.
Et helt konkret tilfelle ble forresten kjent i 2011, da det kom frem at Universitetssykehuset i Akershus (UiA) hadde 80.000 flere pasienter enn forutsetningen var under byggeplanleggingen som hadde lagt SSBs prognoser til grunn. Fire små år etter oppførelsen var altså kapasiteten ved sykehuset allerede for liten for det antallet pasienter som sogner til det. UiA var ikke alene. – Uventet høy befolkningsvekst i Norge, var Dagbladets overskrift samme år:
Dette betyr at prognosene som har vært brukt til å planlegge behovet for boliger, veier, kollektivtransport og kommuneøkonomi er altfor lave, sier flere eksperter Finansavisen har snakket med.
Uventet, ja. Takket være SSB, som ellers er der for nettopp å sørge for det stikk motsatte.
Det gikk som det måtte gå: Bommet grovt på folkeveksten. Norge passerte fem millioner innbyggere åtte år tidligere enn forskerne trodde i 2005. Noen tok kraftig feil, lød det fra Aftenposten i 2012.
Og i motsetning til hva Herbjørnsrud fantaserer om, så var denne «noen» SSB, ikke Hustad og hans like:
Da Stoltenberg-regjeringen overtok regjeringsmakten i 2005, var regnestykket helt annerledes:
Statistisk sentralbyrå trodde – i sitt moderate anslag – at vi ville nå 5 millioner mennesker i Norge først i 2020 – om åtte år.
Det høyeste anslaget den gang gikk ut på dette ikke ville skje før tidligst 2015.
- Vi må vedgå at det var skivebom. Jeg kjenner igjen en feil når jeg ser den, selv om det er jeg som har gjort den, sier SSB-forsker Lars Østby, som i 1999 var forskningssjef i seksjonen.
- Jeg er ikke så glad i den beregningen vi gjorde den gang. Dette var før innvandringen fra Øst-Europa virkelig skjøt fart. Men jeg er ikke flau over at vi ikke forutså det, sier SSB-forsker Helge Brunborg.
Nå het det plutselig at innvandringen siden 2005 hadde «overgått absolutt alle scenarioer forskerne forestilte seg». Det skal være sikkert og visst, men den overgikk altså ikke hva konspirasjonsteoretikere som Jon Hustad forestilte seg, ettersom han som vi andre så på de reelle tallene. Og hvis det ikke var for at mediene enten tidde stille eller valgte å stemple kritikerne slik Herbjørnsrud fortsatt gjør, så ville kanskje SSB ha nedlatt seg til å ta en nærmere kikk på de kvalifiserte, faktabaserte argumentene som ble levert og dermed hatt mulighet til å korrigere sine egne feil i tide.
For når konsekvensene begynte å vise seg, merket nemlig folk dem på pelsen i form av vansker med skoleplass, lengre ventetid for legetimer/operasjoner, et presset boligmarked, dårligere kommuneøkonomi og dermed nedskjæringer og overfylte transportmidler, for å nevne noen. Når folk ikke blir forberedt på slikt, men opplever at de en gang så beroligende myndighetene er blitt tatt på sengen, føler de seg fort ført bak lyset og stemningen blir deretter.
Så hvis det er noe som har radikalisert befolkningen, så er det at alle innvandringsrelaterte kostnader, effekter og problemer ble underkommunisert, undervurdert og delvis benektet eller forsøkt feid under teppet av myndigheter og den kaklende klassen Herbjørnsrud er en del av.
Så tusen takk skal du ha, Dag Herbjørnsrud, og hjertelig bla, bla, bla til deg også!