Nationella Operative Avdelningen NOA (Sveriges svar på Kripos) har ingen anelse om hvilke sikringstiltak de skal ta i bruk for å få fjernet parallellsamfunnene som vokser frem i Stockholm, Malmö, Göteborg, Landskrona, Uppsala og Borås.
Parallellsamfunn består av etniske eller religiøse minoriteter som har organisert seg selv på en slik måte at sosial og kulturell kontakt med majoritetssamfunnet er redusert til et minimum.
I flere av de utsatte områdene er det dagligdags med trusler om vold og utpressing. Det er gjengfeider med skyting og mord på åpen gate. Det er steinkasting mot politi og ambulanse og hvis ungdommene (pøbelen) har overskudd jobber de på overtid med å brenne opp biler nattestid.
Stakkars svensker som bor i disse områdene. De som ikke har penger til å flytte til blendahvite områder hvor akademikere, journalister og politikere har bosatt seg.
Det å måtte oppleve sine lokalsamfunn bli forvandlet til det ugjenkjennelige, okkupert av fiendtlig innstilte mennesker fra fremmede kulturer, med shariapoliti patruljerende i gatene, må være helt uvirkelig, på grensen til hva folk kan tåle. Ofte er det unge menn innflyttet fra ikke-vestlige kulturer som agerer som religiøst moralpoliti, som reker rundt i gatene å lager livet surt for særlig svenske kvinner, mens de politisk korrekte svenskene, eliten, som har forårsaket elendigheten, slipper unna. Selvsagt, slik har det alltid vært.
Politiledelsen står svarløs tilbake. Det finnes ingen troverdige handlingsplaner. Politiet er overarbeidet, kapasiteten er sprengt. De sier opp sine stillinger. Og hvem gidder i lengden å riske liv og helse på grunn av en uansvarlig, eller en destruktiv innvandringspolitikk?
Sånn går nu dagene. Det går fra vondt til verre.
Hvis ikke politikere snart gir politiet sårt tiltrengte ressurser og nødvendige fullmakter for å kunne ta i bruk utradisjonelle metoder i bekjempelsen mot gjengkriminaliteten, har myndighetene snart ikke lengre noe politi som klarer å rydde opp i elendigheten.
Verktøykassen er tom. Svenskene kan velge å bli sittende på gjerdet i håp om at det går over av seg selv. Det er lite som tyder på at det gjør det. Det nytter heller ikke lengre å sløse bort skattebetaleres penger. Flere titalls milliarder kroner hvert år på mislykkede integreringstiltak.
Alaska hadde samme problemene på midten av 1990-tallet. Oljen sprutet ut av oljebrønnene. Det var Klondyke stemning. Ryktene om en ny gullalder i Alaska spredde seg raskt sørpå. Det lokket til seg kriminelle gjenger fra blant annet California. Kriminelle med etnisk bakgrunn fra Hawaii og latinamerikanere fra Sentral-Amerika. De fleste bosatte seg i Anchorage, delstatens hovedstad.
I løpet av kort tid eskalerte kriminaliteten med grov vold, narkotikasalg, våpenbruk og drap. Det lokale politiet hadde ikke kapasitet til å håndtere situasjonen. I Anchorage ble det i løpet av kort tid et blodbad med flere brutale mord. Myndighetene og politiet ble stående tilbake handlingslammet.
I USA er det noe som heter «Task force». Det er føderale myndigheter og FBI som har egne arbeidsgrupper som er spesialisert i gjengkriminalitet, som inkluderer politi, detektiver, aktorat og en arsenal av føderale strenge lover de kan ta i bruk når kriminelle gjenger blir en trussel mot lokalsamfunnene.
Istedenfor delstatslover med strafferabatt er de føderale lovene langt strengere. Disse lovene kan raskt bli tatt i bruk. I USA har de med andre ord de nødvendige verktøy som må til for å kunne fjerne kriminelle elementer fra gater og torg på en raskt og effektiv måte. Det hjelper ikke om du sutrer og klager, spiller offer, føler deg krenket, eller legger skylden på alle andre fordi du er blitt kriminell. «Task force» behandler kriminelle som det de er, kriminelle.
Alaska tilkalte spesialgruppen fra New York som straks ankom Anchorage med full styrke. Det ble ikke noe sussebassekos. Det ble raske arrestasjoner, effektive utredninger, tiltale og dom med harde lange straffer etter føderale lover. Det tok ikke lang tid før Alaska var kvitt problemet.
Det er sannsynligvis lenge til vi får «Task force» som rydder opp i Sverige. I Danmark har de satt inn Forsvaret og skal sluse inn elitesoldater i politiet.
I Sverige, og til dels Norge, må vi holde ut med sosioøkonomiske bortforklaringer som til tider kan være ganske uutholdelig. Vi må fortsette å bivåne pressens unnfallenhet og «debatten om debatten» som har pågått i flere tiår og lever i beste velgående.