Den har foregått en ganske omfattende islamisering av Malaysia, som får utslag som nevnt i ingressen. At muslimer ikke skal dele kopper og kar med ikke-muslimer, er ikke et nytt fenomen. Jeg har opplevd dette personlig i Pakistan. Da har det handlet om at kristne tjenere og renholdsarbeidere i private muslimske hjem må bruke egne kopper, asjetter og bestikk. De kristne anses som (religiøst) urene.
På nevnte skole i Malaysia er barnas krus merket «For muslimer» og «For ikke-muslimer». Det er vel det man forbinder med apartheid. I islam handler det også om dhimmi-status, nemlig at ikke-muslimer har lavere rang enn muslimer, derav skal de også betale en særskatt til de muslimske «herrene».
Tillatt og forbudt – for muslimer, og dermed også for ikke-muslimer, bare motsatt «skål». Illustrasjon: rights.no
Omarpakten sier alt
Dette tankesettet reflekteres ikke minst i Omarpakten datert 700-tallet. Kalifen Omar b. Abd al-Aziz i 717-720 i Syria. Kalifens lov, Omar-pakten, bygget på Muhammeds traktat med jødene fra Medina, regulerte rettigheter til kristne, jøder, zoroastere og hedninger under muslimsk herredømme. Pakten fikk kanonisk status innen islamsk juss helt inn i vår tid. Pakten stiller klare betingelser til ikke-muslimer hvis de skal få beskyttelse. Punkter i pakten lyder slik:
- Forbud mot å bygge nye kirker, klostre, synagoger etc., i eller nær muslimske byer.
- Forbud mot å gjenoppbygge ødelagte gudshus i egne eller i muslimske bydeler.
- Forbud mot kors på kirker.
- Påbud om at muslimer kan benytte seg av andres gudshus i form av praktiske formål
- (som å benytte dem som stall for hester og lagerplass).
- Forbud mot å misjonere overfor muslimer og avholde offentlige seremonier.
- Påbud om å gi reisende og forbipasserende muslimer husly og mat i tre døgn.
- Avgi sitteplass når muslimer ønsker det.
- Forbud mot å forsøke å likne muslimer på noe vis.
- Avstå fra å besitte våpen.
- Ikke ri med sadel eller dyr som muslimer rir på.
- Klippe panneluggen.
- Forbud mot å kritisere islam, Muhammed eller engelen.
- Forbud mot å konvertere til en annen religion enn islam.
- Ikke heve røsten i kirker eller når muslimer er i nærheten.
- Forbud mot å lære ikke-muslimske barn Koranen.
- Forbud mot påskeparader.
- Begravelser må avholdes i stillhet.
- Forbud mot å begrave ikke-muslimer i nærheten av muslimer.
- Forbud mot å avle frem griser i nærheten av muslimer.
- Forbud mot å lyge overfor en muslim (altså, ikke motsatt).
- Påbud om at ikke-muslimske gudshus må være lavere enn muslimers gudshus.
- Påbud om å bygge så lave hus at hver gang man entrer eller forlater huset, må man bøye seg. Dette for å minnes den lavere statusen.
Selvforklarende
Som Den korte avis skriver: Slik islamsk oppdeling/segregering finnes også i Europa. Allerede i 2004 kom dette frem i den såkalte Obin-rapporten i Frankrike. På skoler nektet muslimske elever eksempelvis å bruke samme bestikk som ikke-muslimer. De ville heller ikke drikke av de samme vannfontenene som ikke-muslimer. Alt for å beskytte seg mot «vantros urenhet».
Fremdeles noen som undrer seg over hvorfor det særlig er en innvandret gruppe i Europa som generelt har vansker med å integrere seg og bli en fullverdig deltaker i det folkelige fellesskapet? Eller som undrer seg over hvorfor det inngås så ytterst få ekteskap i Norge mellom personer fra den islamdominerte verden og ikke-muslimer?