Et yndet løsningsforslag blant en rekke europeiske politikere på asylinnvandringen som har vist seg helt uhåndterlig, er at alle som ikke får innvilget asyl skal uttransporteres. Det er lettere sagt enn gjort, for de landene som avgir flest asylsøkere, er ofte de samme landene som nekter å ta i mot sine egne statsborgere når de avvises eller utvises fra Europa. Og de har gode, selvoppholdende grunner til det. Er Europa det eneste kontinentet i verden som ikke bør, kan eller skal gjøre noe for eget selvopphold?
Tvangsretur av en asylsøker koster i gjennomsnitt 80.000, og bare i 2015 ble PUs returarbeid anslått til å koste mellom 585 og 685 millioner kroner. Men i 2014 lyktes EU+-landene til sammen i å sende ut bare 39 prosent av alle avviste asylsøkere. Tyske myndigheter har f.eks. i årevis klaget over 28 «problemland» som nekter å ta imot sine egne statsborgere til tross for at de etter internasjonal lov er forpliktet til det. En oversikt over antall hjemsendelser i 2015 bekrefter problemene: samlet er hele 50.230 personer besluttet utvist fra Tyskland. Antallet som faktisk ble deportert i første halvdel av 2015 var 53 personer.
Men det er nå så sin sak. Et annet tegn i tiden er alle de fagre vyene om at et Europa som alt nå bruker ufattelige summer på innvandring, også skal hjelpe de landene som avgir flest grunnløse asylsøkere økonomisk.
Har Europas politiske ledelse – og våre medier – i det hele tatt noen idé om hvor hvordan dette skal gjøres, hvordan det skal finansieres – og ikke minst: om det på noen måte kan la seg gjøre slik det afrikanske kontinentet har stilt seg?
Det er grunn til å minne om at bare de direkte kostnadene for asylstrømmingen i Tyskland og Sverige i 2015 løp opp i hhv. 199 milliarder og 70 milliarder kroner. Til tross for hva sangvinske politikere i valgkampmodus måtte tro: penger gror stadig ikke på trær.
For mens befolkningen i Europa vil falle til rundt 700 millioner i årene frem til 2050, vil befolkningen på det afrikanske kontinentet fordoble seg til 2,5 milliarder i samme periode. Bare i 2015 alene økte befolkningen på det afrikanske kontinentet med 30 millioner. Innen 2050 vil den årlige veksten være på 42 millioner mennesker. Ifølge FNs kontor for befolkningsprognoser vil den raskeste veksten vil finne sted i verdens 49 minst utviklede land. Befolkningene i Mali, Niger, Somalia, Tanzania og Zambia forventes å femdoble seg innen 2100. Nigerias befolkning alene forventes å overstige USAs i løpet av de neste 34 årene.
Nigeria er i dag sammen med Guinea, Bangladesh, Elfenbenskysten og Gambia de største enkeltgruppene som tar seg ulovlig inn i Europa over Middelhavet.
Og det er ikke så rart, for Nigerias befolkning vil øke fra dagens 190 millioner til 400 millioner i 2050. Det skyldes skyhøye fødselsrater (5,5 barn per kvinne). Ifølge lektor ved Center for Afrika-studier Stig Jensen er ikke landet engang i dag i stand til å brødfø sin egen befolkning. Hvordan vil det se ut i 2050?
De danske ministrene viftet med et beløp på 125 millioner danske kroner for 2017 og 2018 for å friste de nigerianske myndighetene til å ta imot avviste statsborgere. Professor emeritus i Afrika-studier Holger Bernt Hansen – som har arbeidet med dansk bistandspolitikk i en mannsalder – har ingen tro på at dette beløpet vil friste stort.
Nigeria har nemlig en sterk interesse, både økonomisk og politisk, i at egne statsborgere begir seg til andre land som økonomisk migranter. Verdensbanken anslår at Nigeria hvert år får hjemsendt rundt 19 milliarder dollar – 158 milliarder kroner – fra nigerianere som oppholder seg utenlands. Det samme gjelder for øvrig Gambia, hvor emigrerte statsborgere sender hjem så mye penger at det utgjør hele 20 prosent av landets BNP, hvilket i følge Verdensbanken er en av de høyeste prosentsatsene i hele Afrika.
Det finnes dessuten enda en grunn til at nigerianske myndigheter foretrekker at særlig unge menn forlater landet og den lover ikke så godt for mottakerlandene i Europa: unge arbeidsløse menn kan føre til uroligheter og politisk ustabilitet.
Derudover mener han, at Nigeria som stat har en vital interesse i, at særligt de unge mænd rejser ud, fordi der mangler tusindvis af job. Og alt for store grupper af arbejdsløse unge mænd i landet ville potentielt kunne føre til uroligheder og politisk ustabilitet.
Her vil nogle få millioner fra Danmark langtfra være tilstrækkeligt til at sætte det over styr, vurderer Bernt Hansen.
Mannsdominansen – 75,3 prosent – i innvandringen er faktisk så stor at den allerede har forskjøvet kjønnsbalansen kjønnsbalansen i visse aldersgrupper i de enkelte land, som f.eks. Norge og Sverige, noe som medfører risiko for destabilisering, sosial uro, økt kriminalitet og forverrede forhold for kvinner. Sveriges kjønnsfordeling i aldersgruppen 16-17 år er nå verre enn Kinas.
Tallrike empiriske studier har vist at kjønnsbalansen i betydelig grad korrelerer med vold og eiendomskriminalitet, jo høyere kjønnsubalanse, jo verre kriminalitetsnivå. Hudsons og Boers forskning påviste også en sammenheng mellom kjønnsfordeling og fremveksten av voldelige kriminelle gjenger og anti-regjeringsbevegelser. Når unge voksne menn feiler i å stifte bo – særlig de unge mennene som allerede er i risikosonen for sosiopatisk atferd på grunn av marginalisering, en alminnelig bekymring blant innvandrere – blir deres misnøye forsterket.
«Det er også klare negative effekter for kvinner i en mannsdominert befolkning. Forbrytelser som voldtekt og seksuell trakassering blir mer vanlig i svært maskuliniserte samfunn og kvinners mulighet til å bevege seg fritt og uten frykt i samfunnet blir begrenset», advarte professor i statsvitenskap Valerie Hudson. Forskningen hennes inkluderer utenrikspolitiske analyser, nasjonal sikkerhetspolitikk, sosialvitenskapelig metodologi og kjønn i internasjonale relasjoner.
Lektor ved Center for Afrika-studier Stig Jensen fremfører nogle af de samme pointer og understreger, at den helt store migrationsbølge sker internt i Afrika mellem afrikanske lande.
Afhængigheden af penge udefra vil også betyde noget for Danmarks eller EU’s mulighed for at lave aftaler, der begrænser migrationen, mener Stig Jensen.
»Man kan nok godt på det overordnede plan få overtalt Nigerias regering til nogle tiltag, men for dem er det altså vigtigt, at en stor del af befolkningen migrerer. De kan faktisk ikke brødføde befolkningen selv. Så hvis det skal rykke, skal der skabes mange nye arbejdspladser, og det bliver en massiv opgave,« siger han.
Hvor massiv? Vel, alene i Nigeria er antallet arbeidsledige hele 26 millioner. Det er faktisk flere enn alle borgerne i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island til sammen. De ankommer et kontinent som allerede har 20 millioner arbeidsledige, et arbeidsmarked som i liten grad har bruk for dem og hvor majoriteten av vertsbefolkningen heller ikke ønsker dem velkommen.
Legg til at unge menn generelt er den gruppen på planeten som er mest kriminelle i utgangspunktet, og det bør stå klart for alle at Europa er på full fart i gal retning. Og de som fortsatt påstår noe annet – at det går seg til – bør nå avkreves annen dokumentasjon enn moralsk posering.