Forsiden til Klassekampen er i dag viet Elin Ørjasæter og hennes avgang som medlem av Kringkastingsrådet. Ørjasæter stiller ikke til intervju, men viser til fratredelsesbrevet hun har sendt på e-post til kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) lørdag. Til Klassekampen sier hun per e-post:
«Jeg er lei meg på vegne av de mange tusen klagerne som blir hengt ut offentlig av NRK som moralsk dårlige mennesker, før rådet selv har lest så mye som en eneste klage.»
Ørjasæter stiller heller ikke til intervju hos oss, men vi har fått tilgang til fratredelsesbrevet og tillatelse til å publisere dette. Det lyder som følgende:
Dermed har saken tatt en ny og uventet vending.
Prinsipper
Elin Ørjasæter leverer en prinsipiell begrunnelse for å trekke seg fra Kringkastingsrådet. (Foto: orjas.no)
Som det fremkommer i fratredelsesbrevet fra Ørjasæter argumenterer hun prinsipielt. Det handler om Kringkastingsrådet versus NRKs rolle.
Slik sett blir hijab/kors-saken i seg selv uinteressant, den er (bare) nok et eksempel på hvordan NRK opptrer, da både overfor sitt publikum (lisensbetalerne) og Kringkastingsrådet. Derfor blir også argumentet om «at programmet ikke er sendt enda» totalt irrelevant. For denne gangen ble NRKs, og spesielt kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksens, håndtering av klagestormen åpenbart dråpen som fikk det til å flyte over for Ørjasæter.
Som Ørjasæter påpeker er det «uklart» for henne hva som egentlig har skjedd i saken. Har NRKs redaksjon fått tilgang til klagene via Rådets sekretær – og det før Rådets medlemmer? Eller er det ikke klagene til Kringkastingsrådet som videreformidles over eteren av spesielt kringkastingssjefen, men andre reaksjoner fra publikum? Ørjasæter lander på at det kan være begge deler, men uansett så gjenstår det sentrale: Er de klager som NRK har gjengitt representative for de mange tusener klager som er kommet inn? Eller har NRK og kringkastingssjefen foretatt et selektivt utvalg etter eget forgodtbefinnende? Er det inntrykket som opinionen sitter igjen med av de mange klagene et riktig bilde?
Hvis det ikke er det, kan det bidra til at folkeopplysningskanalen og NRK-sjefen bygger opp til en (forsterket) konflikt, eller rettere sagt: en religionskonflikt, her spesifikt mellom kristendom (kors) og islam (hijab).
Kringkastingssjefen står på sitt
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen utviser ingen forståelse for Ørjasæters argumentasjon. Til Klassekampen fortsetter han å snakke om «mørke krefter» som om det er representativt for klagene, som altså enda ikke er behandlet.
– Jeg kan ikke forstå Ørjasæters motivasjon og tilnærming til denne saken, sier Eriksen.
– Det er ingen tvil om at dette programmet har utløst hatefulle reaksjoner og som er et uttrykk for mørke krefter i samfunnet. Som kringkastingssjef er det en svært viktig oppgave å sørge for at ingen blir skremt vekk fra den offentlige arena på grunn av religiøs tro, utseende eller seksuell orientering.
Han har heller ingen forståelse for kritikken om at han har bidratt til gi et skjevt bilde av klagene eller at han har forskuttert rådets behandling av saken.
– Først og fremst var det debatten som foregår på sosiale medier og i offentligheten, samt rekken av meldinger og brev til meg selv som er grunnlaget for mine uttalelser. Men hvor disse uttalelsene framkommer, er helt irrelevant. Det er den hatefulle og fordomsfulle tonen i disse meldingene som gjør meg så opprørt på vegne av Faten og andre unge muslimske kvinner som står fram i mediene, sier Eriksen.
Eriksen fortsetter dermed i samme sporet, uten å ta det prinsipielle innover seg. Hvis ikke kringkastingssjefen hadde gått ut med det som forhåpentligvis er det verste av klagene, hvilken debatt hadde dette vært? Det er Eriksen og NRK som har skapt denne debatten, ut fra de premisser de selv har valgt.
Det som Eriksen heller ikke tar inn over seg er at Faten – med hijab – ikke er representativ for alle «andre muslimske kvinner». Det vil jeg anta også er en del av klagene.
Og selv på et konkret spørsmål fra Klassekampen om ikke en kringkastingssjef bør vente med å omtale klager som kommer inn til Kringkastingsrådet før de er behandlet der, klarer ikke Eriksen å ta inn over seg egen eller Rådets rolle:
– Selvsagt skal vi møte enhver debatt med åpenhet. Men som kringkastingssjef kan jeg ikke vente med å uttale meg i en så viktig samfunnsdebatt til Kringkastingsrådet har behandlet saken, sier Eriksen.
Jeg spør igjen: Hvem skapte egentlig denne debatten?
Leder av Kringkastingsrådet, Per Edgar Kokkvold, sier for øvrig til Klassekampen at konkrete klager til Rådet «ikke skal utleveres til mediene først».
– Har de blitt utlevert i dette tilfellet?
– Nei, men det er blitt skapt et inntrykk av at klagene som har blitt opplest og referert til i mediene, er sendt til Kringkastingsrådet. I så måte har ikke NRK vært tilstrekkelig dyktig på å utøve kildekritikk. Det har framstått som uklart om de omtalte klagene har vært til Kringkastingsrådet eller om det er andre typer henvendelser.
Men det er ikke riktig at klager ikke er blitt utlevert fra Rådet. Da vi omtalte denne saken 25. august, under overskriften Har NRK rigget debatten om Faten og hijab?, kom det frem at Kringkastingsrådets sekretær Erik Skarrud hadde oversendt ti tilfeldige klager til VG etter forespørsel fra avisen. Men vi registrerer også at VG ikke publiserte noen av klagene de hadde fått tilgang til. HRS, som har kopi av de klagene VG fikk innsyn i, antar grunnen: Ingen av disse var «stygge nok».
Habilitet
Selv om kringkastingssjef Eriksen hardnakket står på at hans og NRKs opptreden ikke er klandreverdig, så burde kanskje Eriksen ta en ny runde med seg selv i forhold til egen og Rådets rolle. I denne sammenheng kan vi jo minne om saken der Ingvil Smines Tybring-Gjedde ble nektet å møte i Kringkastingsrådet (kritikken mot Skavlan etter Jimmie Åkesson-intervjuet) fordi hennes mann, Christian Tybring-Gjedde, hadde uttalt seg offentlig om saken. Da ble det et «habilitetsspørsmål».
Hvordan er så med habiliteten for kringkastingssjefen? Burde han, slik som Rådets medlemmer, ventet med å uttale seg så bombastisk inntil saken var behandlet?
Så gjenstår det å minne om at kringkastingssjefen ikke er noen tilhenger av Kringkastingsrådet. I fratredelsesbrevet viser Ørjasæter til tidligere uttalelser hun kom med i Aftenposten 19. juli 2015. Her fremkommer det at Eriksen har gått inn for nedleggelse av Rådet.
Troverdigheten til kringkastingssjefen stilles her på en alvorlig prøve. Det er ikke så mange som liker å bli kontrollert og kanskje få kritikk, men all den tid dette er Kringkastingsrådets oppgave burde NRK-sjefen vise litt mer ydmykhet overfor den kritikken som Ørjasæter fremmer – og ikke minst respekt overfor livsgrunnlaget til NRK: publikum.